Vi står for avgjørelsen om å la Julie Bindel delta på Feministisk frigjøringsfestival, men anerkjenner at vi har mye å lære av transmiljøet.
Ved arbeidsutvalget i Kvinnefronten: Pil Teisbo, Tina Skotnes, Daisy Elizabeth Sjursø, Jorunn Friis Reset, Cathrine Linn Kristiansen, Seher Aydar, Stina Bergsten, Torill Nustad, og Aud Karin Bjørn
I helgen inviterte Kvinnefronten til Feministisk frigjøringsfestival – en festival med fokus på internasjonal kvinnekamp og synliggjøring av Kvinnefrontens internasjonale samarbeid og prosjekter. Blant innlederne var flere av Kvinnefrontens internasjonale samarbeidspartnere. Vi kan nevne Emmy prisvinner Ruchira Gupta, stifteren av organisasjonen Apne Aap, en organisasjon som hjelper kvinner og barn ut av prostitusjon i India. Til stede var Rachel Moran, forfatter, overlevende fra prostitusjon og stifteren av organisasjonen SPACE. Urfolkskvinners liv ble satt på agendaen av nordamerikanske, kurdiske og samiske kvinner.
Les også innlegget som startet debatten: Kvinnefrontens feminisme – ikke for alle
Arbeider mot kvinnevold
På festivalen var også Julie Bindel. Bindel er journalist i avisa The Guardian og stifter av organisasjonen ”Justice for Women”, som arbeider mot vold mot kvinner. Hun er kåret til en av Storbritannias mest innflytelsesrike skeive personer – og har i over 30 år arbeidet mot sexindustrien. Bindel er kjent for å være en svært hardtslående og kontroversiell debattant. Vi ble oppmerksom på henne som en kunnskapsrik innleder under FN kvinnekonvensjons møter i mars. Til festivalen vår kom hun for å delta i panelet «Frigjøring fra prostitusjon» og for å snakke om sin nye bok som er en detaljert studie av den globale sexindustrien.
Transfobiske uttalelser
I 2004 kom Bindel med uttalelser i en kronikk som uten tvil var transfobiske. Hun har senere beklaget sine egne uttalelser, og hun har tatt aktivt avstand fra hatefulle ytringer og trusler mot transpersoner. Med bakgrunn i dette, men også på grunn av hennes meninger om kjønnsidentitet, har hun flere ganger blitt nektet å delta i debatter. Hun har mottatt drapstrusler og blir stadig forsøkt nektet taletid på arrangementer. Hun har blitt en av mange feminister som har blitt såkalt ”no-platformed». No-platform er ideen om at visse synspunkter ikke har rett til å komme til uttrykk i den offentlige debatten.
Les også saken om hvordan det nye byrådet i Oslo vil kjempe mot bruken av kvinnekropper i i reklame: Oslo kan bli den første byen som markerer retusjert reklame
«No-Platforming» var tidligere forbeholdt voldelig fascister og aktive «hatpratere», nå har det i tillegg blitt et virkemiddel for å begrense ytringsfriheten til mennesker man anser som kontroversielle, og i stor grad kontroversielle feminister. For Bindel toppet det hele seg da invitasjonen til debatten om feminisme og ytringsfrihet hos Manchester University ble trukket i frykt for at hun skulle påvirke universitetets «safe space policy». Invitasjonen til MRA-aktivisten (mens rights activist), som også var invitert, ble stående. For oss som feminister er det vanskelig å ikke se dette som noe annet enn at kvinner blir straffet hardere enn menn for å ha kontroversielle meninger.
Debatt om feministers privilegieblindhet
Vi var nok ikke fullt klar over hvor kontroversiell Bindel var før kritikken av invitasjonen kom. La det være klart, vi hadde aldri invitert Bindel til å snakke i en debatt om transkvinners marginaliserte livsforhold. Et mål for enhver debatt bør være at man skal kunne diskutere og være uenig, også om temaer som kjønnsidentitet, men man bør strebe etter å unngå å såre marginaliserte grupper, spesielt når man snakker fra det privilegerte ståstedet. Her har Bindel feilet flere ganger.
Vi er glad for at en viktig debatt om feministers privilegieblindhet ble reist og den vil følges opp fra vår side. Vi står fremdeles for vår avgjørelse om å la Bindel delta i dette panelet for å snakke om sexindustrien.
Det skal presiseres at i samtalen sa Julie Bindel ingenting kritikkverdig mot transpersoner. Hun ytret tvert imot et engasjement for transfolk som en svært marginalisert gruppe innen prostitusjon, og hun etterlyste flere transfolk til å bli med i kampen for avskaffelse av prostitusjon.
Chill at transfolk stryker med
Vi synes det har vært særlig trist å se i kritikken vi har mottatt hvordan det blir snakket om prostitusjon og diskriminering av transpersoner. Å påstå at man må akseptere prostitusjon fordi transpersoner har større sannsynlighet for å havne i prostitusjon, er bakvendt. At sosialt marginaliserte grupper, inkludert fattige, minoriteter, urfolk og transpersoner har større sannsynlighet for å havne i prostitusjon, viser at dette ikke er frivillige valgt, men handler om utnyttelse av folk med få eller ingen andre muligheter til å overleve. Ytringer som at Kvinnefronten kanskje synes det er «chill at transfolk stryker med«, fremmer ikke et konstruktivt debattklima.
Jobber mot diskriminering
Vår intensjon har aldri vært å støte, såre eller utstøte transpersoner. Tvert om er vårt mål ikke mindre ambisiøst enn ”et samfunn hvor alle kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert.” Alle er velkommen til å jobbe sammen med oss i kampen mot kvinneundertrykking og diskriminering, og vi mener at begrepet kvinne rommer alle som definerer seg som kvinne.
Bindel og kritikere fra transmiljøet definerer kjønnsidentitet på forskjellige måter, og dette er ikke noe nytt. Det er uenighet i alle feministiske miljøer – også innad hos oss, om hvordan vi definerer kjønn og kjønnsidentiteter. Men dette er ikke meningsytringer det bør legges lokk på. Det er behov for flere diskusjoner og mer dialog. Vi tåler kritikk og anerkjenner at vi mye å lære av transmiljøet, men vi insisterer også på at det må være rom for uenighet og at man må godta at feminister kan diskutere sin egen analyse av kjønn.