John Locke var ikke bare liberalismens far. Han var også en tilhenger av et samfunn basert på tyveri, slavehandel og føydalisme.
For noen få måneder siden så jeg på årsaker til at John Locke, som ofte anses som grunnleggeren av klassisk liberalisme, var forkjemper for og fikk personlig gevinst fra slaveri i de amerikanske koloniene. Jeg argumenterte med at dette ikke var et spørsmål om personlig hykleri: snarere handler det om at hele Lockes teoretiske syn er en rettferdiggjøring av utnyttingen av innfødte amerikanere, samt slaveriet av fargede amerikanere.
Ikke bare en rasist
Kontrasten mellom Lockes omdømme som forkjemper for frihet for engelskmenn og hans støtte til slavehandelen og utnyttingen av afrikanere og innfødte amerikanere, har ført til at han for noen fremstår som en rasist.
Men Locke var mer enn en simpel trangsynt person. Fordi han ikke var fornøyd med kun å være forkjemper for slaveriet, foreslo han også reetableringen av en form for føydalt samfunnssystem for hvite arbeidere.
Mestere og tjenere
Vi ser en slående mangel på kontinuitet mellom Lockes posisjon i britisk politikk, hvor han ble sammenlignet med den opposisjonelle og radikale delen av middelklassen, mens han i amerikansk politikk støttet og søkte å bli en del av det sørlige aristokrati. Den samme kontrasten dukker opp i Lockes diskusjon om forholdet mellom mestere og tjenere.
På slutten av 1600-tallet, da Locke skrev, inkluderte begrepet ”tjener” alle som arbeidet for lønn under en mester. Locke trakk frem ”tjenere” et par ganger i hans verk, Two Treatises of Government. Den første delen foregår i en britisk kontekst. Her beskriver Locke ulike former for tjenester, men har vansker med å skille disse fra slaveri. Han skriver om begrensningene i makten til mesterne samt tjenernes endelige kontrakter:
Ulike typer av tjenere
”Forholdet mellom mestere og tjenere har eksistert gjennom hele historien. Likevel avspeiler dette forholdet svært ulike virkeligheter; en fri mann gjør seg selv til tjener for en annen ved å selge sine tjenester i en viss periode. Til gjengjeld mottar han en lønn. Ofte vil han være en del av mesterens familie og falle under mesterens disiplin. Men mesteren har gjennom dette forholdet bare en midlertidig makt over tjeneren, og bare så mye makt som er regulert gjennom kontrakten. Men det fins også en annen type tjenere, som vi kan kaller en slave. Siden slaven er tatt til fange i en rettferdig krig, tilhører fra naturens side mesteren og står under hans absolutte herredømme. Felles for disse tjenerne er at de har oppgitt sine liv, dermed også deres rett på friheter og gods. Og siden de som slaver ikke er i stand til å ha noen eiendom, kan de heller ikke bli ansett som en del av det sivile samfunn, hvis hovedmål er ivaretakelsen av eiendom.”
Dette er også en del av Lockes argumentasjon mot de monarkistiske teoriene til Sir Robert Filmer, som nedtoner makten familier skal ha i et samfunn, dermed også monarkiet.
Teorien om land
Men enda mer interessant er spørsmålet om hvordan Locke mener man kan legge beslag på landområder. Sentralt i Lockes ideer er at eierskap av landområder oppnås gjennom arbeid, især landbruksarbeid. I den britiske konteksten, hvor Locke forsvarer eiendomsretten, er ikke dette et problem. Landområdene som forfedrene til de nåværende eiere ervervet, stammer fra en mytisk fortid fra Adam og Eva.
Lockes teori om eiendom, nedarvet fra en rettferdig ervervelse lokalisert i en mytisk fortid, er åpen for det samme hånet som Locke selv stilte opp mot Filmers forsøk på å rettferdiggjøre monarkisk makt ved å påberope Adams patriarkalske autoritet. Men dette bekymret ikke Locke. Eller for den saks skyld, ser det heller ikke ut til å bekymre senere dagers lockeanere, som Robert Nozick.
Mesternes land
Men når det samme argumentet ble brukt for å rettferdiggjøre frarøving av landområdene til de innfødte, på det (ukorrekte) grunnlag at de bare var jegere, viste ideen om å skaffe seg landområder gjennom landbruksarbeid som et tynt argument. Locke var selv ingen landbruksarbeider, og det var heller ikke hans lesere. Hvordan skulle herrer av god stand få tak i eiendom om ikke gjennom arbeid?
Lockes enkle løsning spilte på relasjonen mellom mester og tjener. Arbeiderne er tjenere; i Lockes analyse fungerer de som menneskelig buskap. All eiendom arbeiderne erverver seg, tilhører derfor mesterne.
”Det er først når vi fjerner en bit av allmenningen at privateiendommen oppstår. Og uten privateiendommen ingen nytte. Om noen erverver en del av denne allmenningen, har ikke folk flest noe med. Marken som hesten min har gresset på, engene mine tjenere har slått, områdene hvor jeg har gravd etter malm, kan jeg og andre gjøre krav på. Denne retten besitter jeg, og jeg trenger ikke ta hensyn til andres tillatelse eller tildeling. Arbeidskraften min fjernet allmenningen fra dets tidligere status, og jeg kan gjøre krav på det.”
Tilbake til føydalismen
Som en teoretisk løsning, henvendt mot et engelsk publikum bestående av mestere i stedet for tjenere, virker denne analysen grei nok. Når teorien ble satt ut i praksis, i Amerika, var det ikke så enkelt. Hvis det er store landområder tilgjengelig for tilegnelse, hvorfor skulle en flittig arbeider grave den opp for noen andre i stedet for å ta området selv?
I Constitution of the Carolinas adresserte Locke dette problemet på sin karakteristisk brutale måte. Han foreslo opprettelsen av det han kalte for ”leetmen” – en sosialt arvelig klasse bestående av landløse arbeidere, knyttet til et landområde og bundet til arbeid for sine aristokratiske eiere. Locke trengte strengt talt ikke et nytt begrep for dette systemet, som i tidligere tider ble kalt leilendinger. Grunnleggeren av klassisk liberalisme foreslo, bokstavelig talt, en vei tilbake til et føydalt samfunnssystem.
Teorien fungerte ikke
Som de fleste av Lockes styringsideer, fungerte ikke ideen om et føydalt system i den amerikanske konteksten. Uavhengig av plikten til arbeidet, kunne den hvite amerikanske arbeider, som var misfornøyd med arbeidsforholdene, flykte og forsvinne i mengden eller reise lengre vestover og tilegne seg landområder som var blitt tatt fra innfødte amerikanere. Dette var årsaken til at det føydale arbeidssystemet, som var en form for slaveri for det hvite mennesket, brøt sammen. Kun gjennom dette sammenbruddet, kunne Lockes eiendomsteori forsones med det eksisterende klassesystemet.
Det er derfor ingen motsetninger mellom Lockes teoretiske posisjon og hans politiske praksis i USA. Hans forsøk på å skape en teori om eiendom gjennom mesternes tilegnelse, samtidig som han beskytter det allerede eksisterende eiendomssystemet, leder uunngåelig til tyveri, slaveri og et føydalt samfunnssystem.
Oversatt av Kristoffer Andersen, fra Jacobin