Det nye byrådet i Oslo har gått inn for merking av retusjert reklame. Dette er en viktig seier i kampen mot skjønnhetstyranniet og for bedre selvtillit for ungdom.
Dette er også en viktig seier for Rød Ungdom. Det var først Rød Ungdom som introduserte kravet om merking av retusjert reklame, og vi har jobbet lenge for det. RU’ere over hele landet har gått ut i gatene og merket retusjerte reklamer år etter år.
Hvorfor er retusjert reklame viktig?
Hvert år dekkes byrom, busstopp og reklamemontre med lettkledde modeller som ikke bare skal selge oss sommerens moteriktige bikini, men også løftet om idealkroppen. I et samfunn hvor skjønnhetspresset kan føles nærmest altomfattende er kanskje ikke disse reklamene det viktigste i verden, men de er faktisk en dokumentert kilde til dårlig selvtillit for utallige norske ungdommer.
Ungdom, og da særlig unge jenter, opplever et enormt skjønnhetspress. Moteblader, TV, reklame på nettet, sosiale medier og reklameplakater forteller oss hele tiden at vi ikke ser bra nok ut, og at det finnes løsninger for den som er villig til å betale. Det å hele tiden bli eksponert for unaturlige og manipulerte kropper har store negative konsekvenser. En av tre jenter sier at de får dårligere selvbilde av å se på reklame for mote. I Oslo er 15 prosent av alle 17 år gamle jenter undervektige. Halvparten av alle norske jenter på videregående syns de er for tjukke. Det mest alarmerende er nok likevel at hver femte 15 år gamle jente slanker seg på grunn av dette kroppspresset. I ytterste konsekvens fører dette presset til spiseforstyrrelser og andre personlige tragedier.
Endrer anatomien på menneskekroppen
Det grunnleggende problemet med retusjer reklame er ikke at man endrer fargen på et bilde eller at man bytter ut bakgrunnen. Problemet oppstår når man endrer anatomien på menneskekroppen. Når man gir modellene større pupper og rumpe, med mindre lår og midje, blir de rett og slett photoshoppet til ugjenkjennelige og uoppnåelige idealer.
Tilbakemeldingene vi har fått når vi har merket retusjert reklame er utelukkende positive. Ungdom som skriver til oss sier selv at de føler seg litt bedre når de blir klar over at modellene på reklameplakatene er retusjert. Da blir det lettere å forstå at det dreier seg om uoppnåelige idealer de ikke kan måle seg med. Derfor holder det ikke lenger bare å snakke om skjønnhetstyranniet og konsekvensene av det. Vi er nødt til å redefinere normene om hvor stor del av menneskers liv som skal kunne preges av skjønnhetspress.
Bør være offentlig oppgave
Gjennom nettverket Ungdom mot retusjert reklame har vi i Rød Ungdom sammen med andre ungdomsorganisasjoner tatt saken i egne hender. I flere år har vi gjort det som burde vært en offentlig oppgave, nemlig å merke den retusjerte reklamen med en advarsel. Jeg er derfor evig takknemlig for at det nye byrådet i Oslo har gått inn for merking av retusjert reklame, og jeg håper av hele mitt eget og Rød Ungdoms hjerte, at de følger det opp!
Helt fint til man prøver å tenke på hvordan dette skal gjøres i praksis… Hva er retusjering? Ifølge den vanligste definisjonen er selv justering av lysnivåer retusjering. Isåfall er absolutt ALLE bilder i ALLE reklamer retusjert. Ikke engang røde øyne eller et lysglimt i bakgrunnen kan man fjerne uten å måtte merke bildene. Hvordan skal man bestemme hvor grensene går? Og hvem skal ha ansvar for at de overholdes?
Svaret på spørsmålet ditt står i artikkelen, hvis du bare hadde tatt deg tid til å lese den…
«Det grunnleggende problemet med retusjert reklame er ikke at man endrer fargen på et bilde eller at man bytter ut bakgrunnen. Problemet oppstår når man endrer anatomien på menneskekroppen. Når man gir modellene større pupper og rumpe, med mindre lår og midje, blir de rett og slett photoshoppet til ugjenkjennelige og uoppnåelige idealer.»
Det ga ikke noe egentlig svar. Om man endrer skygger kan øyet oppfatte anatomien annerledes selv om den er lik, skal slikt merkes?. Og hva om man endrer klesplagg? Eller omgivelsene for å gi falskt perspektiv? Eller beskjæring av bildet? Eller bare velge riktige vinkler når man fotograferer? Gråsonene er utrolig mange for en trent digitalfotograf.
Det betyr at menneske kroppen skal være uendret. Det lar seg gjøre.
Hva da med en magasinforside, som må sies å være et kunstnerisk uttrykk mer enn et forsøk på å fremstille noen så ekte som mulig?
Det er snakk om å endre anatomien på kroppen det er snakk om. Det du nevner er bilde justeringer.
Retusjering har ikke sammenheng med å justere på farger, kontrast og lys-nivåer.. Rett fra Medier og Kommunikasjon Gjøvik vgs. Ikke alle men de fleste reklamefotografi er retusjert. Sjekk leksikonet først om du ikke er sikker på hva du sier. https://snl.no/retusjering%2Ffotografi
«fjerning av flekker og uregelmessigheter i et fotografisk negativ eller positiv»? Ikke særlig dekkende, spør du meg. Men så lenker den videre til artikkelen for fotomanipulasjon som bekrefter mine påstander ganske fint https://snl.no/fotomanipulasjon
Fotomanipulasjon er et annet ord. Jeg prater om det som står på plakaten, ikke sant? Uansett så er ikke alt på nettet like oppdatert som skolemateriell. Jeg selv synes noen av oss trenger en liten advarsel på bilder som dette siden det kan skape dårlig selvtillit og spiseforstyrrelser. For mange av oss tenker at dette er den «normale» standaren de ser i media. De fleste av disse modellene får beskjed 2 mnd i forveien av en fotograf så modellen får tid til hard trening og diett før fotografering.
Støtter ideen om å merke retusjert reklame, men hvorfor stoppe der? Vi har ingen demokratisk kontroll over hva som henges opp i bybildet vårt av reklame. Reklamen er ofte grell og passer dårlig inn med omgivelsene, den har ikke til hensikt å gjøre land og by mer estetisk, men kun å selge, selge, selge. Den er en av de viktigste drivkreftene i det stadig økende forbrukersamfunnet og bidra – som artikkelen sier – til dårligere selvtillit for mange og økt kjøpepress for alle. Jeg mener ikke at vi skal totalforby reklame i bybildet, men begrense det radikalt. Ingen enorme billbords og ingen glassmontre på kollektivholdeplassene hadde vært en god begynnelse.