23. september avviste det sveitsiske parlamentet et folkeinitiativ for borgerlønn. Men en meningsmåling viser bred støtte blant folket. Neste år blir det folkeavstemning.
Etter seks timer med debatt stemte Nasjonalrådet, underhuset i det sveitsiske parlamentet, over et forslag fra det regjerende partiet om å avvise et folkeinitiativ for borgerlønn.
Forslaget gikk gjennom med et stort flertall 146 stemte for, 14 representanter støttet initiativet og 12 avsto.
«Det farligste og mest skadelige initativet noen gang»
Det ble argumentert mot borgerlønn fra alle politiske grupperinger, men den skarpeste kritikken kom fra partier i sentrum og til høyre. Høyrepopulisten Sebastian Frehner (Schweizerische Volkspartei) beskrev initiativet som «det farligste og mest skadelige initiativet som noen gang har blitt sendt inn», som økte risikoen for immigrasjon og reduserte motivasjonen til å arbeide. Dessuten var den foreslåtte borgerlønnen ikke mulig å finansiere uansett.
LES OGSÅ: Borgerlønn – en befriende utopi
Av lignende årsaker beskrev talsmann i det liberale partiet, Daniel Stolz, initiativet som «intellektuelt stimulerende», men også som «en armert håndgranat som truer med å rive hele systemet i filler.» Partikollegaen Ausserrhoden Andrea Caroni snakket om borgerlønn som en «bombe i hjertet av samfunnet og økonomien.»
Den som tydeligst argumenterte for borgerlønn var antagelig sosialistenes representant Silvia Schenker. Hun argumenterte for at borgerlønn løser utfordringene med kompleksiteten og smutthullene i det nåværende velferdssystemet og vil være en bedre måte å integrere «dem som ikke har noen plass i arbeidslivet.»
Dette var imidlertid ikke nok til å overbevise De Grønne og andre sosialister. «De Grønne støtter målene til Folkeinitiativet for Borgerlønn, men slik det er lagt frem truer det vårt sosiale system,» sa Christian van Singer, talsmann for De Grønne. Han mente at selv om et av målene er å forenkle det sosiale systemet, «kan det jekke ned velferdssystemet på bekostning av dem som ikke finner arbeid eller ikke kan arbeide.»
Kritisk var også sosialistenes representant Jean-Christophe Schwaab, som motsatte seg borgerlønn fordi det kan bli et påskudd for å demontere velferdssystemet og redusere lønningene.
Politikerne avviser det, men velgerne liker det
Ironisk nok, mens politikerne stemte mot borgerlønn med stort flertall, viste en meningsmåling at 49 prosent av sveitserne ville stemme for, 40 prosent er kraftig mot og ytterligere 8 prosent sa at det avhenger av beløpet.
Utfallet av den seks timer lange økten kom ikke som en overraskelse. Den sterke opposisjonen mot borgerlønn fulgte en tilsvarende beslutning fra Forbundsrådet (regjeringen), som avviste initiativet i august 2014. Tidligere i år anbefalte to relevante parlamentariske komiteer på sosiale forhold også å si nei til initiativet. Overhuset vil vurdere saken i løpet av vinteren.
Ifølge den sveitsiske grunnloven har alle borgerinitiativ som samler mer enn 100.000 underskrifter rett til å legge saken ut til folkeavstemning. Men før avstemningen finne sted skal det gjøres en rekke offisielle vurderinger i Forbundsrådet og Nasjonalrådet. I praksis kan dette derfor tillate den lovgivende makt å vedta foreslåtte initiativer, og dermed akselerere prosessen.
Avstemningen i parlamentet er derfor ikke avgjørende, det er en anbefaling. Uansett hva politikerne bestemmer seg for, vil en landsomfattende folkeavstemning bli gjennomført i 2016.
Folkeinitiativet for Borgerlønn ble startet i mars 2012 og lyktes med å samle inn 125 000 underskrifter innen oktober 2014.
LES OGSÅ: Naver eller menneske, hvem er jeg?
«Politikerne er redde for folket»
Til tross for den mislykkede avstemningen i parlamentet, bidro «debatten til ideen og borgerlønnsbevegelsen,» skrev borgerlønnsforkjemperen Che Wagner i en kommentar for den sveitsiske avisen Tagen Woches.
Wagner sier debatten avslørte hvor redde politikerne er for folket: «Blant den politiske klassen har frykten spredt seg, en trussel har blitt identifisert: de er redde for folket i dette landet og deres epidemiske latskap. Først etter folkeavstemningen høsten 2016 vil vi finne ut om og hvor mye disse farlige menneskene er redde for seg selv også.»
Oversatt av: Glenn Slotte