Fabian Stang: Moxnes-dommen kan gjøre begrensning av bystyrets innsynsrett nødvendig

Oslo Tingrett frifant i forrige uke Rødt-leder Bjørnar Moxnes for å ha lekket hemmeligstemplet informasjon. Nå mener sittende ordfører Fabian Stang (H) at dommen kan føre til at man i framtiden må begrense bystyrets innsyn i hemmelige dokumenter.

Av Christian Boger og Ingrid Kvamme Fredriksen

Den enstemmige dommen fra tingretten slo fast at opplysningene Moxnes publiserte fra «Lindeberg-saken» ikke kunne ansees som et brudd på taushetsplikten. Flertallet i bystyret hadde anmeldt han for dette. Retten kommenterte også at opplysningene uansett var av svært stor allmenn interesse, Under onsdagens spørretime i bystyret, som også var den siste før et nytt bystyre er på plass, var det knyttet stor interesse til om ordføreren ville være ydmyk overfor dommen fra tingretten og beklage anmeldelsen av Moxnes. Representanter som etterlyste raushet og selvkritikk ble skuffet:

— Vi tar til etterretning at Moxnes ble frifunnet i  retten på bakgrunn av at opplysningene allerede var gjort kjent gjennom andre, men la meg gjøre det klart at vi på ingen måte ønsker at taushetsbelagte opplysninger skal offentliggjøres av folkevalgte representanter, sa Fabian Stang.

Kan føre til mer strikse regler i innsynsrett
Ordføreren mener at Moxnes-saken stiller en rekke prinsipielle spørsmål i forhold til hvor mye hemmeligstemplet informasjon bystyrerepresentantene skal ha tilgang til. På direkte spørsmål fra Carl I Hagen (Frp) gjorde Stang det klart at man, om dommen blir stående slik den er i dag, vil måtte vurdere hvor stort innsyn bystyrets representanter skal ha i hemmelige dokumenter i framtiden.

— Det er uhøflig og ufint og urettferdig ovenfor brukere og ansatte å offentliggjøre slike opplysninger som Moxnes her har gjort. Og jeg mener det ødelegger vår mulighet for å få det innsyn som er av avgjørende betydning for at vi skal kunne rette opp kritikkverdige forhold. Det er mulig vi i framtiden må begrense representantenes innsyn i slike dokumenter.

Stang tar også til orde for at eventuelle publiseringer som den Moxnes stod for, bør diskuteres i bystyret før de offentliggjøres.

— Hvis vi i denne sal mener at noe bør offentliggjøres som det er uenighet om, kan vi ta det opp i denne sal, eller i andre av våre fora før vi selv tar avgjørelsen og legger det ut. Det at man blir frikjent fordi også andre har offentliggjort taushetsbelagte opplysninger, forandrer ikke mitt syn.

— Oslo en bananrepublikk
Under ordskiftet i spørretimen fikk ordføreren kraftig kritikk for sin håndtering av saken. Ikke minst for vedtaket om at bystyret skulle stå bak anmeldelsen av Moxnes. Rødts Marit Halse mener hele saken har satt Oslos politiske system i et uheldig lys.

— En ting som ikke er sagt om dommen var at retten mente at de opplysningene som ikke var nedsladdet ikke var egnet til å identifisere noen ut over de som allerede kjente pasientene. Det som jeg ikke har kommet over er at flertallet i bystyret ikke har noe imot å blande jus og politikk på denne måten. Hvis ordføreren oppdager at «representant 22» har tatt imot bestikkelser for å svinge en avgjørelse i en bestemt sak – skal da ordføreren ta opp i bystyret om det skal anmeldes eller ei? Nei, da skal ordføreren anmelde. Ferdig. Å ta opp en anmeldelse til politisk behandling er så hinsides at jeg enda ikke har kommet over det. Det smaker av bananrepublikk for meg.

SVs Ivar Johansen, en av bystyrets sterkeste kritikere i denne saken, mente kommunens forhold til offentlighetsloven i framtiden må tas i bystyret og ikke i rettssalen.

— Grensen for offentlighet i Oslo kommune mener jeg hører hjemme på den politiske arenaen, og ikke i rettssalene. Jeg mener at denne saken er en illustrasjon på at Oslo kommune har en jobb å gjøre for å få en åpen kommune.

Sterk kritikk av Sykehjemsetatens hemmelighold
Onsdagens debatt i spørretimen ga et tydelig innblikk i en hvor sterk kritikken er blant opposisjonspartiene når det gjelder hemmeligholdet i Sykehjemsetaten, hvor også Moxnes-saken har sitt utspring. I tillegg til dommen mot Moxnes har avsløringer om hemmelighold av opplysninger om vel 8000 alvorlige avvik i hjemmetjenesten skapt store bølger for det sittende byrådet

— Siden mars har flere journalister bedt om innsyn i hva de 8000 alvorlige avvikene i eldreomsorgen går ut på. I måneder har byrådet nektet innsyn, noe som er oppsiktsvekkende. Verken journalister eller vi partier som ønsker innsyn i dette jakter på taushetsbelagt informasjon. Vi i Arbeiderpartiet er heller ikke på jakt etter hvem som melder eller hvem som har gjort et avvik, vi vil finne ut om det har skjedd systemsvikt. Det som også bekymrer meg er at ingen i byrådet kan gi oss en forklaring på hva som går inn under kategorien alvorlige avvik, utover feilmedisinering. Vi kan tenke oss at det også gjelder vold og skader med mer. Det er den som varsler som avgjør hva som skal meldes som et alvorlig avvik eller ikke, og det svekker muligheten for å få innsyn i systemsvikt, sier Aps ordførerkandidat Tone Tellevik Dahl.

Hun er også svært skeptisk til at byrådet ikke vil eller kan opplyse om hvor mange som er ansatte i kommunens hjemmetjeneste.

— Byrådet har systemer som etter mange måneder, etter spørsmål fra Arbeiderpartiet, fortsatt ikke kan gi oss svar på hvor mange som jobber i praktisk bistand, og hvor mange som jobber i hjemmesykepleien. De bedyrer altså at eldreomsorgen er god, og har et riktig bemanningsnivå uten å vite hvor mange ansatte de har. Hvilken arbeidsgiver kan komme unna med å ikke vite hvor mange ansatte de har i de ulike avdelingene?

Ukjent for byrådet
I dag ble budsjettforslag for årene fremover lagt frem av det sittende byrådet. Eldrebyråd Aud Kvalbein (Krf) kunne likevel ikke gi et klart svar på antall ansatte. Hun hevdet også at begjæringen om innsyn i avviksmeldingene ikke var kjent for henne før i september i år og at hun øyeblikkelig tok initiativ til at det ble gitt innsyn i avviksmeldingene.

— Beslutningen ble tatt i henhold til gjeldene lovverk om sikkerhet i forvaltningen, om personvern og taushetsplikt om personopplysninger. Komiteen fikk tilsendt min redegjørelse som samtidig var svar på et skriftlig spørsmål fra bystyret. Jeg sa samtidig til komiteen at jeg ville komme tilbake til det med notat om hvordan innsynet skulle gjennomføres. Sykehjemsetaten redegjorde for hvordan de ville gjennomføre innsynet i et brev som er datert tiende september. Dette brevet er sendt over til komiteen.

Byrådet har bedt Sykehjemsetaten om gjennomgang av opplysninger for å se hva av de 8000 alvorlige avvikene i etaten som kan deles med bystyret og pressen. Et svar på det vil være klart i november, sier Kvalbein. Når det gjelder spørsmålet om antall ansatte i kommunens hjemmetjenste har mener Kvalbein at hun ikke ønsker å holde tilbake informasjon, og at problemet i denne saken har vært spørsmålene som har blitt stilt.

— Det kommer litt an på hvilke spørsmål man stiller. Det er ikke slik at man ikke vet hvilke ansatte man har, selvfølgelig har man oversikt over det. Men det kommer an på hvilket nivå og hva slags spørsmål man stiller. Men svarene er gitt til bystyret.

Dahl stiller seg hoderystende til dette.

–Svaret er ikke gitt, og det skriver jo byråden selv i notatet. Du skriver at dere har bedt SSB om å få splittet opp hvor mange ansatte Oslo kommune har i praktisk bistand, og hvor mange ansatte vi har i hjemmesykepleien. Så byråden vet altså ikke hvor mange ansatte man har i de to ulike tjenestene. Det er siste setning i notatet til komiteen. Det er litt rart at du ikke vet det.

Kvalbein svarte med at selvfølgelig visste bydelene hvor mange ansatte de hadde, men etter gjentatte spørsmål kom hun ikke opp med noen tall. Hun viser til at i november vil SSB ha hjulpet kommunen med å kartlegge antall ansatte på forskjellige nivåer i henhold til deres tall om pleie- og omsorgstjenster.