Hvordan kan en ordfører som mener at en familie skal bestå av èn mann og èn kvinne være «samlende»? Hvordan er det troverdig i en by som kaller seg åpen og inkluderende?
Det er en uke siden valget, og i Bergen kan det ligge an til at vi får Marita Moltu fra KrF som ordfører. Før valget var ble hun portrettert av TV2, og der sa hun at familien var for mann og kvinne fordi Bibelen sier det. I etterkant av valget har hun kategorisk nektet å si om hun mener at homofili er synd, noe som har blitt tatt opp av både Homonettverket til Ap og LLH Bergen og Hordaland.
Hvorfor er dette så viktig? Har det egentlig noe å si? BT sin lederartikkel i går fremholder at det er vi, folket, som bør være rause overfor ulike syn. Her er jeg helt uenig, og dette er ganske personlig for meg.
Jeg er kristen. Jeg er lesbisk og gift med en kvinne. I følge Moltu kan jeg ikke kalle min familie for familie, nettopp fordi min ektefelle er kvinne akkurat som meg. Moltu sier videre i TV2-intervjuet at hun respekterer at andre ønsker å leve sammen mann og mann og kvinne og kvinne, men denne respekten er ikke nok for meg. Jeg ønsker aksept for mitt ekteskap, for min kjærlighet. Ifølge norsk lov er mitt ekteskap likestilt med likekjønnede, og det mener jeg at en ordfører i Norges nest største by må godta!
LES OGSÅ: Integrert i en manns verden
Jeg, og mange med meg, har brukt mye tid og krefter på å finne ut hvem vi er, og mye tid på å fortrenge følelser som vi ble fortalt var feil og synd. På veien kan man miste kontakten med venner, ja endog familie. Det som er mye verre er at noen har måttet gi tapt, for noen har ordene blitt for harde og det har blitt for tøft å leve med. Det å ikke føle at man ikke blir akseptert av andre kristne kan være hardt å leve med.
Jeg har vært medlem i Åpen kirkegruppe og har hørt mange tøffe historier. Jeg vet hvor viktig det er å føle aksept. Også fra myndighetspersoner. Eller kanskje ikke minst fra dem. Jeg har sett mennesker blomstre og få et bedre liv fordi de har funnet ut at det er ok å elske den man faktisk elsker.
Selv om dette er viktig for meg personlig, er det ikke først og fremst mine følelser jeg tenker på. Jeg tenker på hvilke signaler det sender ut til Marianne (13) som hører at byens ordfører ikke mener hun skal kunne gifte seg med den hun vil. Jeg tenker på Kjetil (19) som er medlem i Pinsemenigheten i byen og i mange år har tenkt at han endelig skal komme ut av skapet og få lov til å leve som den han er. Det er til alle unge og ikke fullt så unge skeive som har fått hørt at det ikke er likeverdig å elske en av samme kjønn. De skal slippe å ha en ordfører som sier det samme!
LES OGSÅ: KrF fratar meg råderetten over min egen kropp
Bergen skal være en inkluderende by. Vi har handlingsplaner mot diskriminering av lhbt-personer, og byen er endog rainbow city. Handlingsplanen sier blant annet at man helt fra barnehagen av skal lære om ulike familiekonstellasjoner, noe som også står i læreplanene. Dersom vi får en ordfører som mener at lesbiske og homofile ikke kan være en familie, hvordan skal hun da kunne stå inne for dette? Hvor er troverdigheten? Hvordan kan vi ha en ordførerkandidat som gjør forskjell?
Regnbuedagene i Bergen har vokst til å bli en stor og viktig festival. Det har vært tradisjon at man får økonomisk støtte fra kommunen til arrangementet, og ordføreren har gått fremst i paraden og vært med på arrangementer under festivalen. En viktig del av Regnbuedagene har for meg vært Regnbuegudstjenesten. Med en ordfører fra KrF, ville det vært ønskelig at hun var med på disse arrangementene for å vise at man virkelig sto inne for det. Vil du det Moltu?
Til slutt vil jeg også utfordre Harald Schjelderup i Ap; hva mener du om denne saken? Er det uproblematisk å ha en ordfører som ikke kan stå inne for byens lhbt-politikk?