Foto: illuminating9_11

Forskjellen mellom virkeligheten i Norge og områdene som millioner av flyktninger flykter fra er nå så stor at mange av oss omtaler lidelsene som om de var fiksjon. Vi står i en så luksusproblemfiksert virkelighet at når noen prøver å vekke oss blir vi fly forbanna.

Aylan Kurdi er død, 3 år gammel. Et bilde av hans døde kropp går verden rundt, og reaksjonene er sterke og mange. Jeg leser en kronikk her og en kronikk der om situasjonen hans før jeg blar videre nedover i kommentarfeltene og finner hva? Total egoisme er svaret. En egoisme som overskygger absolutt alle menneskelige instinkter og sunn fornuft. «Gutten har bodd i Tyrkia lenge han». «Han døde fordi faren trengte nye tenner». «Fotografen har plassert kroppen hans ved sjøen for å prøve å gi meg dårlig samvittighet og åpne grensene til gullkalven Norge». «De er bare en haug med lykkejegere hele gjengen». «Skammelig å vise slike bilder, forferdelig». «Trist, men det er uansvarlig av faren og ta han med ut på havet, det hadde ikke skjedd om de hadde blitt på land».

Hva er det som er forferdelig?

Ja, det er forferdelig. Ikke å vise slike bilder, ikke å etterforske dødsfallet hans, men å være så selvopptatt og selvhøytidelig at man  klarer å gjøre seg selv til offer fordi man har sett hans døde lik med egne øyne. Ifølge Aftenposten døde de i forsøk på å komme seg til Hellas fra Tyrkia. Det var ikke bare Aylan som druknet. Både moren og storebroren døde også i forsøket. Jeg er villig til å vedde alt jeg eier og har på at ingen har drept ham bare for å kunne ta bilde av hans døde lik. Jeg smertes bare av synet og tanken på at dette faktisk er virkeligheten til mange. Hver eneste, bidige dag.  Tolv millioner mennesker har forlatt sitt kjære Syria fordi landet er en eneste stor skytebane. De åtte millionene som er igjen der nede går en smertefull død i vente om ikke vi griper inn både menneskelig og politisk på alle plan. Det trengs både kortsiktig og langsiktig hjelp.

LES OGSÅ: I fjor druknet broren til en venn av meg på vei over Middelhavet 

Hvem er offeret her?

At du så det bildet av Aylans døde kropp på stranden i Tyrkia gjør ikke deg til et offer på noen som helst måte. Den eneste konsekvensen for deg måtte i tilfellet være søvnproblemer og vansker med å få bildet ut av hodet ditt. Kanskje dine barn kom i skade for å se bildet og fikk mareritt, eller at de spør og graver mens du ikke vet hva du skal svare. Jeg for min del svarer min eldste sønn på 11: «Noen mennesker er dessverre så jævlig mot hverandre at de ikke klarer å se verdien av å være grei. Og noen bryr seg kun om seg selv». Han er gammel nok til å høre det.

Samvittighet på tilbud

Enkelte politikere inntar også offerrollen oppe i denne tragedien. Det er så kvalmende at jeg ønsker å innrede den gamle tyske bunkeren oppi skogen der jeg bor. Det ville vært et passende bosted for visse offentlige personer. Selvsagt skulle jeg murt igjen inngangen og kastet ned noe brød og vann til dem i ny og ne, man må tross alt hjelpe de der de er. Eller hva? For det er jo den nye norske mørkeblå, nesten kullsvarte ideologien. Å kjøpe seg god samvittighet. «Ja, men vi ga jo penger til nærområdene for å hjelpe dem der de er». Maken til pisspreik har jeg ikke hørt siden jeg så opptaket av Anders Lange sin politiske appell på Youngstorget i 1973 på youtube. Har vi virkelig blitt så styrtrike at vi kan sette prislapp på vår egen reine samvittighet? Hvordan blir det da? Kjøp 3 betal for 2?

LES OGSÅ: En død gutt på stranden, Aftenposten og ondskapsfulle påstander om flukt, trygghet og tenner 

Pappa

Som pappa kjenner jeg smerten langt inn i beinmargen når jeg ser 3 år gamle Aylan på stranden. Han ER død, og det burde være nok til å sette fyr på enhver persons samvittighet og følelser. For meg symboliserer det bildet med den jævligste av alle virkeligheter som finnes i hele verden. Viten om at små barn sprenges i fillebiter, perforeres av kuler som flyr ut av våpen i Helvetes forgård, hagen til selveste Djevelen (om det finnes). Kunnskapen om at de, sammen med deres mødre, fedre og søsken, løper fra gård og grunn og all sin trygghet, ja hele beviset på sin identitet, for å overleve. Som pappa vet jeg med soleklar sikkerhet at også jeg ville gjort hva jeg kunne for å overleve i en sånn situasjon som utspiller seg i Syria, som også utspiller seg på Gaza, i Rwanda i 1994, Colombia, Afghanistan, Irak, Iran, Russland og Norge i sin tid. Blodige slag har blitt kjempet i omtrent hvert eneste land i denne verden, og sivilbefolkningen har da, som syrerne nå, gjort sitt for å komme seg vekk. Vi dro til søta bror i øst, våre politisk likegyldige naboer, som tok imot oss med åpne armer. Tyskertøsene fikk tøse seg så mye de bare ville der borte, faktisk så mye at de aldri kom hjem igjen.

Som pappa vil jeg løfte lille Aylan opp slik hans egen far gjorde, jeg ville holdt ham inntil meg og sagt at alt skal bli bra en dag. Jeg ville vridd meg i ren hysteri om det hadde vært meg og mine egne, og det ville du også gjort. Like fullt får du deg til å lire av deg så idiotiske kommentarer. Det er så langt forbi min fatteevne at jeg blir svimmel.

Lykkejegere eller nødtiltak?

Beskyldninger om at flyktningene egentlig er lykkejeger er også kommentarer som irriterer meg til kokepunktet. Som om flyktningene som nå kom i store strømmer har planlagt målet sitt nøye på forhånd. Jeg har ikke snakket med flyktningene, men min egen tankegang går slik:

  1. 1. Det er krig og vi må komme oss ut av landet før vi blir drept.
  2. 2. Vi får ta en dag av gangen, akkurat nå må vi bare komme oss vekk.

For meg er slik tankegang like logisk som at vi kontakter ambulansen når vi er vitne til en bilulykke, vi blar ikke opp i Gule sider på jakt etter det flotteste sykehuset med de flinkeste legene, for her gjelder kun én ting: ØYEBLIKKELIG HJELP. Det er nødtiltak, derfor lærer vi HLR. Det er så enkelt som dette: Du står opp om morgenen og lyden av bombefly og håndvåpen går heftig utenfor huset ditt. Du går bort for å hente avisen. Så strener du bortover langs minefeltene i gaten bort til butikken der du kjøper melk og brød til frokost. Mens du sitter ved frokostbordet hører du tordenskrallet av bomber, desperate menneskehyl i gaten og stridsvogner som kjører på kryss og tvers. Du drikker kaffen din og sier «nå barn drar vi av sted, jeg har litt å gjøre på jobben i dag så dere må begynne litt tidligere på SFO enn dere pleier. Henter dere i ettermiddag». Du slipper barna av på skolen som allerede er omringet av IS soldater og kjører av sted til jobben? Slik synes JEG at DIN likegyldighet ser ut, og den som klarer å stå for slike holdninger må kunne bevise det.

Nei, når det er en blodig krig på gang og dine egne barn, det kjæreste du har, står i overhengende fare for å bli bestialsk drept? Da tenker du kun på én ting: jeg må vekk. Du gjør kun én ting: du flykter.

Vår virkelighet vs. deres virkelighet

Dette er som sagt virkeligheten til en hel del mennesker der ute, mens vår virkelighet er blant annet realityserier, bompenger, miljøavgifter, hvem skal betale minst og mest, hvorfor skal el-biler snylte. Nå er det på tide å se utover sin egen virkelighet, legge fra seg småligheten og ta imot de som virkelig trenger det med åpne armer.

LES OGSÅ: La oss ikke glemme Khaled – la oss stoppe PEGIDA

 

Helsefagarbeider, pølsemaker og tillitsvalgt i Fagforbundet SHS fana, Bergen.

35 svar på “Hvem er offeret: de døde flyktningene eller du som må se bildene av dem?”

  1. FN mangler 40 miiliarder kroner på å kunne hjelpe flyktningene som er i nærområdene med basisnødvendigheter som mat og ly. Istedenfor å fokusere på denne nøden som skaper den livsfarlige båttraffikken så henger du deg opp i kommentarer på sosiale medier. Hva i all verden hjelper dette flyktninger?

    Eller som mange påpeker: «Europas politikk overfor båtfolket drysser velstand over de få, dreper tusener og ignorerer millioner.»

    http://morgenbladet.no/aktuelt/2015/08/europas-moralske-ansvar

    Det er heller ikke et uvesentlig poeng at faren til Aylan ikke sikret familien sin overhodet og ville blitt tiltalt i mange land. Noen på båten hevder sågar at han tok penger.

    1. Dehumaniseringen av mennesker har ført til folkemord flere steder i verden. Det er ikke det minste rart at man vier det oppmerksomhet.
      Å skylde på artikkelforfatteren for «Europas» politikk overfor flyktningene er vel også ganske snodig.
      Fortsetter å spre stygge rykter om en far som har mistet sitt barn. Det er nivået dere ligger på i denne debatten. Det er motbydelig.

      1. Ref siste avsnitt. Rykter? Muligens dere anser Reuters som brun smørje. De fleste gjør ikke det. Det kan være at noen av intervjuobjektene lyver, selvfølgelig.

        1. Viderespredning av rykter uten noen som helst sjekk er bedritent gjort, om det kommer fra det rasistiske ytre høyre i kommentarfeltet eller fra Reuters. Nå er det du som trekker nazikortet i samme slengen som du setter deg i en offerrolle. Patetisk.

          1. Viderespredning av rykter? Reuters har intervjuet familiemedlemmer av passasjerer på den sunkne båten. Det er deres inntrykk av hendelsen. Intet mindre. Intet mer.
            Noe så irriterende. Man hadde jo en så god «story» som rørte folk.

          2. Det er altså rykter som har blitt spredt og Reuters har valgt å publisere. Det virker som du ikke helt forstår hva et rykte er.

          3. Hvis du klarer å sortere ut hva som er fakta og hva som er rykter og propaganda er du god!

            Alle fløyene er svært selektive i valg av bilder for å fremme sin vinkling. Aller verst er nok ekstremister på ytrehøyresiden som resirkulerer gamle videoer under nytt navn( og sted) men norsk tradisjonell media er ikke mye bedre i sin bevisste manglende dekning av hissige, misfornøyde og voldelige flyktninger og migranter.

          4. Det stemmer ikke helt. For 52 minutter siden tweetet BBC en vidoe med ropende, demonstrerende og NRK og andre store medier har meldt om slosskamper i havna på Lesvos. BBC kvitret for en time sine en video fra en demonstrasjon på den serbisk-ungarske grensa. Nå er jo ikke medstrømsmedia spesielt interessert i å gi plass til vanlige folk som uttrykker misnøye over myndighetene sånn generelt sett, så at dette ikke har blitt mye dekket er kanskje ikke så rart.
            Det stemmer imidlertid at flyktningene er gitt en passiv rolle i media. Problemet der er vel først og fremst at det er dehumaniserende og stakkarsliggjørende overfor flyktningene. Men det er jo slik vi blir fortalt historie fra offisielt hold. Arbeiderne frigjorde ikke seg selv, det var snille leder som ga dem rettighetene som gjør at Norge er verdens beste land å bo i, det var snille ledere som ga det til dem. Slavene gjorde ingenting for å vinne sin egen frihet, de var bare passive nikkedukker, fullstendig avhengig av snille ledere osv.

          5. Twittermeldinger har et like kort liv som en fjert og du vet like godt som meg at det er store bilder av tårevåte øyne på barn som får hovedoppslagene. Den skjeve mediedekningen av flyktinger og migranter bidrar til å polarisere diskusjoner bl.a på FB. Det blir ulike oppfatninger av virkeligheten og da oppstår der selvfølgelig litt harde fronter. Du må huske at det er få som er så opplyste som det du er og når de bare leser VG og DB så får du et folk som er så svaksynt at de knapt ser to meter foran seg.

            Det siste du skriver ang.arbeidere og slaver er jeg enig i. Det hører forøvrig med til historien at der var folk fra «ledelsen» som gjorde en stor innsats for å hjelpe f.eks. afrikansk-amerikanere med å oppnå rettigheter/fjerne raseskillet.
            Lyndon B. Johnson er en person som hadde egenskaper jeg verdsetter og om du ikke har sett denne dokumentaren så vet du hva du skal gjøre i kveld:
            https://tv.nrk.no/program/KOID22009615/presidentens-kamp-mot-raseskillet

          6. Du finner nok en lengre versjon av videoen på bbc.com. Det er naturligvis langt mer alvorlig at barn drukner enn at du og noen andre blir forfær av at flyktningene er sinte og krever grunnleggende rettigheter.

            Du har rett i at det har vært progressive folk også i toppen av samfunnssjiktet, så all ære til alle som har kjempet det godes sak, men grunnregelen er at undertrykte grupper ikke har fått rettighetene, de har tatt dem gjennom kamp.

            Jeg er fremdeles utenlands, så da får jeg ikke sett den dokumentaren. Er ikke så glad i Johnson på grunn av opptrappinga av Vietnam-krigen, men vet ikke så mye om ham, så kanskje jeg får gi ham en sjanse når jeg kommer hjem.

          7. Flott at vi har funnet en «plattform» vi er littt omforent om slik at diskusjonsnivået er noenlunde saklig. Jeg må likevel pirke litt i deg siden du formulerer deg slik: «Det er naturligvis langt mer alvorlig at barn drukner enn at du og noen andre blir forfær av at flyktningene er sinte og krever grunnleggende rettigheter.»

            Hvorfor tillegger du meg en slik holdning? Det er jo overhodet ikke meg! Selv om jeg peker må en skjev mediedekning så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg mer om barn og voksne som drukner eller som forsøker å holde seg i live i en krigssone eller bor i overfyllte flyktningeleirer!
            Jeg kunne ønske du valgte en mindre konfronterende stil i dine kommentarer. Det siste avsnittet ditt om Johnson viser at du kan!

          8. Å bli tillagt meninger av moderatorer på RP er ikke noe nytt. Ser du i meningsutvekslingen jeg har med Joakim M. så er jeg FRPer og det som verre er. Ad hominem og guilt by assosciation- argumenter er gjengs metervare.

            Og jeg svarer på dette med å vise til forumets retningslinjer så blir innlegget slettet.

          9. Trass i mye motgang så holde både du og jeg ut, selv-sadisme?

            Ikke gi opp, ser du ikke at vi har en positiv påvirking her inne? Det var tøffere ordskifte for kort tid siden. Det er ikke lenge til de får en fast spalte i VG 🙂

          10. Nå tror jeg du må lese kommentaren min en gang til. Jeg har ikke nevnt eller antydet at du bryr deg mer om det ene enn det andre eller at du ikke bryr deg om døde barn og flyktninger i leire.

          11. Da har jeg lest den enda en gang, men jeg har den samme oppfatningen som i forrige kommentar. Du må nesten forklare meg hva du mente med den formuleringen.

          12. Tror ikke jeg trenger det. Det handler vel mer om tolkninger av hverandres formuleringer 😉

            Vil forøvrig gratulere deg med en flott artikkel om fokus på å ende den jæ*** krigen. Jeg støtter deg 100% i alt du skrev og du bør få den på trykk i Dagbladet eller et annet sted den kan bli mye lest.

      2. Hvem er «dere»? Jeg snakker bare for meg selv. Jeg er på utkikk etter saklig og nyansert informasjon om et sammensatt og vanskelig tema og konstaterer at den ikke er å finne på Radikal Portal. Her er det føleri og perifere uttalelser på sosiale medier som gjelder.

        Et viktig tema å diskutere kunne være at Sverige de seneste årene har kuttet store summer på uhjelp og bruker de på integrering istedet. Altså brukes penger som kunne hjulpet mange av de vanskeligst stilte på langt færre som har ressurser til å ta seg til og gjennom europa. I stedet for å hjelpe mennesker som lever på noen få kroner dagen i flyktningeleire betalt av FN.

        Men for følerikommentariatet på RP er muligens ikke slike fakta særlig viktig når man kan bruke tiden på å henge ut noen kommentarer på sosiale medier i stedet.

        1. De med ditt ståsted i denne debatten. Det inkluderer et av regjeringspartiene.
          Det er din gjeng som sprer rykter om en far som har mistet sitt barn for å generalisere personer på flykt. Du burde skamme deg.

          Du skjønner visst ikke at de som har muligheten til ikke å bo i en flyktningleir i Libanon vil gjøre alt i sin makt for å unngå det. Det er ikke et verdig og folk har ingen mulighet til å gi håp og framtidsutsikter til barna sine om de blir boende der.

          Jeg har aldri sett at du har sagt noe som helst for å hjelpe andre mennesker bortsett fra når det kommer til å holde folk utenfor Norge og Europa. Det gjør at jeg ikke tror det minste på at ditt påståtte engasjement for disse. Flyktningene er forresten i Europa, på Middelhavet. Hvis du vil hjelpe folk der de er så hjelper du disse. Det ser jeg at du ikke er interessert i. Start en innsamlingsaksjon for flykningene i Libanon om du bryr deg om dem. Det du bruker ressursene dine på er å sverte en far som har mistet det kjæreste han har. Det er råttent gjort.

          Det er ikke innvandringsfiendtlige partier og bevegelser som gjør noe for å hjelpe folk i Midtøsten. Det gjør venstresida og det har vi gjort i mange tiår.

          Det hatet du gjør ditt ytterste for å blåse liv i har tatt livet av millioner av mennesker. Jeg skjønner at du vil latterliggjøre kampen mot det, men kampen mot dehumanisering er like viktig nå som den bestandig har vært.

          1. Den litt barnslige måten du prøver å koble meg med FRP blir tøvete når meningene jeg formidler heller samsvarer med kurdere og syrere som Tino Sanandaji og Naser Khader sine. Folk som søker opplysning og nyanser.
            Og skjønner at å sette ut på en livsfarlig båttur ikke er en løsning for de 98% prosentene som er i nærområdene.

          2. Du har din innvandringskritikk til felles med Frp, dessuten mye retorikk. Hva du stemmer og hva du ellers står er vanskelig for meg å vite noe om da det virker som det er det eneste du opptar deg av. Du spør hvem «dere» er. Du får et svar. Du er ikke fornøyd med det, men du må bare leve med at de meningene du forfekter her inne er det kun ett parti av betydning som også står for i dette landet. Ingen andre som ville nedverdiget seg selv til å spre stygge rykter om en far som nettopp har mistet sitt barn.

            De fleste som er igjen i de har ingen muligheter til å komme seg derfra. 500 mennesker fordelt på 90 telt. Det er ikke et liv man unner noen. 1,1 millioner syriske flyktninger bor i Libanon. Norge burde ta ansvar for all den faenskapen vi har vært med å stelle i stand i Midtøsten, med bomber og granater, død og lidelse.

          3. At innleggene dine for det meste består av klassiske tankefeil som ad hominem med tanke på at du er moderator er temmelig komisk. Er det noen som bryter RPs egne retningslinjer for debatt så er det jo deg.

            På denne måten framstår nettstedet som et useriøst ekkokammer som ikke tåler debatt.

        2. Du er på jakt etter saklig og nyansert informasjon fra en som bare skriver det han mener? Hva er du? En mislykket kronikkforfatter? I innlegget mitt nevner jeg jo at her må det gjøres noe både menneskelig og politisk, kortsiktig og langsiktig. Det var kanskje litt vanskelig å få øye på?

    2. Artig lesing nedover her. Her også gitt, og det vil ingen ende ta. Jeg skriver en kronikk om nettopp det norske folks offerrolle oppi hele flyktningsaken, og boom…der kommer første nissen på banen og gjør nettopp det jeg skriver om. Da klapper jeg meg selv på skulderen stolt og fornøyd av at jeg faktisk har ordet i min makt. Så du nevner at FN mangler 40 milliarder for å kunne hjelpe de i nærområdene med basis nødvendigheter. Interessant. Men her er kanskje en annen vinkling, som står i stil til min kronikk som ikke er annet enn min ærlige mening om en sak: Kanskje FN mangler de 40 milliardene nettopp fordi det er flere i verden som tenker slik som deg? Kanskje FN mangler de 40 milliardene fordi det ikke bare er Norge som kun tenker på seg selv, men flere andre? Kanskje FN mangler de 40 milliardene fordi noen er avhengig av å oppleve en ny verdenskrig ledet av en psykotisk diktator før de faktisk skjønner hvorfor FN i det hele tatt eksisterer?
      Jeg ser nedover i feltene her at du blir blodig fornærmet på Joakim når han påpeker at dine holdninger ligner forbløffende mye på et parti som for noen dager siden gjorde et valgresultat de så absolutt fortjente. Ja, det er ikke rart at han påpeker det, for verden begynte å gå fremover den dagen mennesket bestemte seg for at det var best å dele godene, så kom Anders Lange som jeg nevner i min kronikk, som er selve det norske symbolet på «mye vil ha mer».
      Det er urtypisk hersketeknikk av de du linkes til:
      1. Angrip.
      2. Kontring.
      3. Stakkars meg som ble angrepet.
      Når du i tillegg får en meddebattant som halvveis, men saklig, støtter deg biter du han digitalt i hånden med uttalelsen «jeg snakker for meg selv». Og du synes det er rart at du linkes til landets desidert verste ytre høyre regjeringsparti?

      1. Det er mulig du er flink til å få øye på hersketeknikker hos andre men en smule selvinnsikt kan jo også være aktuelt eller?

        Siden du er en av få som følger opp egne artikler (ros til deg) så kan du kanskje forklare meg hvorfor noe blir lest i verste mening?
        Altså, jeg forstår hva du mente i din artikkel men jeg forstår også hva snegle ønsker å sette fokus på. Du og Møllersen derimot har en tilnærming som fremstiller dere som litt sinte og blander inn mange andre momenter som snegle ikke har nevnt noe om. Det er en underlig debatteknikk som dere absolutt ikke er alene om men som jeg sliter med å forstå!

        1. Jeg forstår også hva «snegle» ønsker å sette fokus på, og han har jo rett i akkurat det han skriver om situasjonen i de europeiske grensene som får det verste trykket av flyktninger. Men han sparker dessverre nedover i sitt forsøk på å belyse det, ved at han henger ut oss som støtter det foreløpige forslaget om å slippe inn minst 8.000 av de som har kart å smugle seg over havet.
          Det jeg ønsker å belyse er reaksjonene på bilder av en 3 år gammel gutt som er død, at han kommer fra Syria og tilhørte en desperat familie. Jeg ville tatt det på samme måte dersom det hadde handlet om at han ble drept av IS soldater, for det handler om å forstå alvoret av hva som skjer, og se tilbake i tid på hvordan vi selv har hatt det en gang i tiden da tyskerne marsjerte gjennom Europa. Så blir vi sinte ja, og det er en rettighet vi har heldigvis, kanskje det ikke er nødvendig, men sånn er det.
          Det som provoserer meg nedover i kommentarfeltene er at «snegle» i utgangspunktet kom med en kritisk vinkling til kronikken, som er fullt spiselig, vi kan godt diskutere hvor suspekt det er at ikke det er så mye fokus på hva som kan gjøres i områdene der nede. Men så tar han altså foten fatt og sparker nedover, men han gjør det ikke selv, det er blant annet du som gjør det for han. Når han endelig kommer på banen igjen åpner han med at han snakker kun for seg selv, og det er der jeg hisser meg opp. Når noen sparker ned på deg, så må du sparke tilbake, men da sparker du naturligvis opp, og ikke ned.
          Hele debatten har handlet om at vi ikke skal ta imot noen, jeg ser ikke problemet med det. Så kommer FrP på banen etter langt tids stillhet og sier at kommunene ikke må ta imot noen, det er også å sparke nedover. Så blåser det opp til storm blant folk, og vi tar makten tilbake. Der kommer jeg og skriver mine meninger om en liten del av et stort tema, så spør du hvorfor siden jeg ikke svarte på det. Jo, det er holdningene jeg ikke liker, holdningene som kommer frem i kommentarfeltene. Folks holdninger er til tider så uspiselige at det er skremmende, for det er ikke bare ekstrem islamister vi trenger å frykte her. Vi trenger å stå opp mot all typer ekstremisme, for jeg er av den oppfatning av IS også er et høyreekstremt rasistmiljø. Man trenger ikke være hvit nynazist for å gruppere seg, rasisme er dypere enn farger.
          Kronikken handler da altså kun om hvordan en altfor stor del av velgergruppen bagatelliserer og demoniserer flyktningkrisen ved å spekulere rundt opphavet til et bilde av en liten gutt. En god del av disse er også selv foreldre, så jeg kan ikke forstå hvor lite gangsyn det går an å ha.
          Selvinnsikt har jeg, for jeg vet godt at jeg angrep snegle når jeg svarte, slik han selv angrep nedover. Begge parter er nok usaklige, men etter min mening er noen mer enn andre.

          1. Det var et ryddig og godt forklarende svar.
            Jeg tror(altså min oppfatning) at Snegle sin reaksjon er nettopp dette at media og folk flest forenkler hele kompleksiteten ved å fremstille dødsfallet til den lille gutten som om det bare er Norge/Europa/vesten sin feil. Du kan like godt si : Han druknet pga meg og deg. Det er ikke riktig for ingen av oss kan bære hele verden på våre skuldre.
            Jeg er forøvrig av den oppfatning at vi gjør for lite og for sent men det er et politisk spørsmål og de fleste partiene har stått samlet om den politikken.

            Det er også viktig at en skiller mellom de som ønsker en restriktiv innvandring og flyktningepolitikk og de som skriver «la dem drukne» Media er dårlig på dette og da tillegger de en stor andel av den norske befolkningen holdninger som de ikke har og det er selvfølgelig provoserende for mange.

            Når det kommer frem opplysninger (kall det rykter eller observasjoner fra andre som var i båten) at faren selv førte båten vel vitende om risikoen, så må han selvfølgelig bære noe av ansvaret selv, men det passer ikke inn i media sin fremstilling. Noen mener at faren ikke engang var med båten siden han har kommet med ulike versjoner, men hva vet jeg.
            Jeg vil ikke kalle snegles synspunkter «å sparke nedover», for en kan ikke fraskrive individers ansvar for sine handlinger selv om det er ulike lands regjeringer som har et stort ansvar for at konfliktene oppstår og vedvarer.

            Det som utløste min første kommentar var at jeg forsøker å sette lys på hvorfor de flykter og hva en kan gjøre for å hindre at flere drukner. Da må noe gjøres på alle plan (som du også skriver) men reelle løsningsforslag er sjeldne.

            Det ser ut til at Putin er den som er mest handlekraftig og en skal ikke se bort fra at hans strategi vil gi Russland mye anerkjennelse i tiden fremover.

          2. Bildet er jo brukt som et symbol på krisen, og det må vi innfinne oss med. De kunne jo reist til Damaskus og tatt bilde av et barn idet det tråkket på en landmine eller ble truffet av en rakett, det ville vært et soleklart symbol på krisen.
            Din kommentar var jo ikke usaklig, det er lov å ha ulike synspunkter på en sak uten at en skal bli beskyldt for å være usaklig som mener noe. Måten ting blir fremstilt på vil ofte avgjøre om det oppfattes som saklig eller ikke, og du ser Hagen sitt svar i DB forleden dag der han forklarer i detaljer hvordan han ser på krisen. Dette kommer han med etter valget, da ser jeg ingen grunn til å stole på han i det hele tatt, til tross for at han kom med et reelt forslag.
            Men jeg er veldig enig med deg i at det er for lite fokus på løsninger i Syria, for noen må jo dra dit for å få diktatoren i tale. I Libanon tør de ikke, for de vet at da smeller det, men han kan ikke holde på sånn. Det er ubegripelig hvor selektiv fredsmeklere er ift hvor de går inn og mekler. Se bare på Turkmenistan som ett av mange eksempler, diktatoren bare styrte landet med jernhånd i alle de årene uten at noen gjorde noe for rettferdigheten og menneskeverdet. Og hvorfor? Jo, fordi Turkmenistan har ingen verdi for oss rent økonomisk, og da driter vi i det.

  2. «De åtte millionene som er igjen der nede går en smertefull død i vente om ikke vi griper inn både menneskelig og politisk på alle plan. Det trengs både kortsiktig og langsiktig hjelp»

    De aller fleste som ser bildene blir følelsesmesig berørt, men et fåtall klarer å fokusere på hvorfor Aylan druknet og hvordan en kan hindre at flere skal lide samme skjebne.

    Slike artikler som Takle skriver har jeg lest sikkert flere hundre av og alle sier vi må gjøre noe men ingen sier hva!

    1. Vi har gjort våre valg.
      Vi har bestemt oss for å hjelpe de få fremfor de mange.
      Det må vi stå for. De svakest stilte får sulte i hjel, som på savannene.. Det er viktigere å frakte noen få til Norge. Herav tilby disse hus og bil.

      1. Er det noen som har blitt fraktet til Norge? Har du hjulpet noen på savannene?

    2. Du skal få en oppfølger du. Klart du skal. Jeg skal faktisk straks sette i gang med den, og der skal du finne tiltakene jeg foreslår.

      1. Supert! Jeg vet ikke hva som utløste ditt behov for å skrive den artikkelen eller hvem som er målgruppen, men jeg håper den blir lest av de du mener trenger det.

        1. Målgruppen er de som går i forsvarsposisjon når virkeligheten klistres opp foran dem, og som demoniserer den framfor å tenke litt.

Kommentarer er stengt.