«Vær så snill og hjelp syrerne. Hvis dere bare stopper krigen, vil vi ikke ønske å dra til Europa. Bare stopp krigen i Syria!» Navnløs 13- åring fra den syriske byen Daraa, etter å ha klart å komme seg til Ungarn.

Partiene bak Syriaforliket på Stortinget finner knapt rom til syriske flyktninger i det norske herberget. Mens folk over hele Norge melder seg til tjeneste for å hjelpe flyktninger, lurer politikerne på om det kanskje blir i meste laget med 8 000. Mangelen på handlekraft i regjeringen er en skam. Vi må ta imot langt flere. Samtidig er det en syrisk tenåring i Ungarn som best beskriver den grunnleggende årsaken til krisa – nemlig krigen i Syria.

Belønnes med oljekontrakter

Flere og flere ser nå at Norge er medansvarlig for de forbrytelsene som Vesten har begått overfor titalls millioner mennesker i de landene vi har kriget i grus, og at det er krig som har skapt denne flyktningekatastrofen. Norges bidrag til krigene i Midtøsten har ikke handlet om å krige for demokrati og menneskerettigheter. Tvert imot har det handlet om å være den flinkeste eleven i klassen til USA og NATOs krigsmaskin. Så kan det hende at det belønnes med tildelinger av oljekontrakter i etterkant, som Statoil fikk i Irak og senere Libya.

Trass i de negative erfaringene fra Afghanistan, Irak og Libya, prøvde våre allierte på nytt å satse på å krige fram et vennligsinnet regime i Damaskus. Forutsigbart nok forsøkte Russland og Iran å demme opp for dette forsøket på å flytte fram posisjonene i Midtøsten, og nå er virkeligheten en krig mellom USA og Russland med allierte, på syrisk territorium. Prisen for dette betales av vanlige syrere. Fram til 2012 var Syria et land folk flyktet til. I 2014 alene flyktet 1,6 millioner mennesker fra Syria. En brøkdel av disse kommer til Europa.

Krig mot kurderne

FNs tidligere og nåværende fredsmeklere Kofi Annan, Lakhdar Brahimi og Staffan la Mistura, har siden 2012 prøvd utallige ganger å få krigspartene og stormaktene til å bli enige om en politisk løsning. De siste møtene nå i Geneve samla alle partene, unntatt IS og al Queda-fronten al Nusra, til forhandlinger og uten forhåndsbetingelser om at Assad måtte gå av. Men samtidig sparket USA og Tyrkia beina under også dette forsøket ved å trappe opp krigshandlingene. Påskuddet var forsterka kamp mot IS, men i gavnet en krig mot de som har påført IS de største nederlagene, kurderne.

To råd til regjeringa

Det er på høy tid at Norge begynner å spille en konstruktiv rolle i det internasjonale diplomatiet, fremfor å delta i stormaktenes interessekamp i Midtøsten. Her er to ting regjeringa kan begynne med for å gjøre en forskjell:

For det første må Norge under åpningen av FNs 70. generalforsamling nå i september ta til orde for at alle stater må stanse våpentilførsler og forretningsforbindelser med statene i regionen som ruster opp sine opprørsgrupper i Syria, og sjøl gå i spissen for dette. Enten det er amerikanske våpen til Den syriske nasjonalkoalisjonen eller iranske våpen til Hezbollah i Syria. Det vil øke muligheten for konstruktive fredsforhandlinger og en politisk løsning, fremfor den forfeilede strategien med å pøse på med mer våpen, militære rådgivere og penger. Som blant annet Cecilie Hellestveit har påpekt tidligere, borgerkrigen i Syria kan ikke vinnes militært.

For det andre må Norge også fordømme NATO-allierte Tyrkia sin støtte til al Nusra og de tyrkiske IS-avleggerne som brukes i krigen mot kurderne. I stedet bør Norge opprette direkte kontakter med sjølstyremyndighetene i Rojava, syrisk Kurdistan, og bidra med offisiell støtte til gjenoppbyggingen av Kobani. Kommuner over hele Norge kan følge Roma sitt eksempel med å vedta Kobani som sin vennskapsby. Det ville vært et sterkt signal om at kurderne ikke står alene.

Rødt vil jobbe sammen med alle som har som mål å oppfylle ønsket til den syriske tenåringen fra Daraa; en slutt på krigen. Skal vi komme dit, er regjeringa nødt til å skifte kurs.

Mari Eifring er partisekretæri Rødt.

Et svar på “Stopp krigen – hjelp syrerne!”

  1. Det blir fort slutt på krigen. De unge mennene som kunne gjort en forskjell er på veg til Europa. Tilbake står deres bestemødre, kvinner og barn.

Kommentarer er stengt.