Foto: Arild Finne Nybø

Regjeringen er i ferd med å gi Nordic Mining et trumfkort i kampen om Førdefjorden.

En kamp er i gang på Engebøfjellet. Nordic Mining vil utvinne store mengder mineraler med kontroversielle praksiser som fjelltoppfjerning og sjødeponi av uønsket avfall fra gruven. Nordic Mining har fått grønt lys fra myndighetene, men mange engasjerer seg nå for å stoppe planene. En allianse av bønder, fiskere og miljøaktivister mener prosjektet vil ødelegge naturområdet som har gitt næring og glede til lokalbefolkning i generasjoner. Alt dette for å gi kortsiktig profitt til et selskap som kommer til å pakke sammen og dra etter de har dumpet store mengder av avgangsmassen fra utvinningen i Førdefjorden.

Bøyde av for protester

En nesten identisk historie har pågått i Romania de siste årene. Bytter vi ut «Engebøfjellet» med «Rosia Montanna» og «Nordic Mining» med «Gabriel Resources», er det få detaljer igjen som skiller historiene. Gabriel Resources møtte også en bred motstand. Denne utløste de største protestene Romania hadde sett siden 90-tallet. Regjeringen lyttet og stemte ned et lovforslag som ville gitt gruveprosjektet status som «av nasjonal interesse», og satte dermed en stopper for utvinningen.

Selskap saksøkte regjering

Men historien ender ikke der. Det ser ut til at Gabriel Resources kan få siste ordet. Gabriel Resources har nå saksøkt de rumenske myndighetene for tap av profitt gjennom en bilateral investeringsavtale Romania har med Kanada. En bilateral investeringssavtale (BIT) er en avtale mellom to stater som legger betingelsene for hvordan stater kan behandle investorer. Prinsippet bak slike avtaler er å sikre investeringer ved å skape forutsigbarhet for investorer, men i praksis går det ofte på bekostning av befolkningens demokratiske rettigheter. Hvis en investor mener en stat har brutt avtalen kan det komme søksmål.

Investor-stat tvisteløsningsmekanismen (ISDS) i avtalen mellom Romania og Kanada betyr at kanadiske storbedrifter som Gabriel Resources kan saksøke myndighetene direkte for eventuelle tap av fremtidig profitt som følge av rumenske myndigheters demokratiske beslutninger. Summen Gabriel resources vil saksøke Romania for, er ukjent, men Gabriel Resources har tidligere sagt at de vil saksøke for flere milliarder dollar, noe som tilsvarer flere rumenske helsebudsjetter. Hvis Gabriel Resources vinner sin sak, kan Romania likevel tvinges til å la Gabriel Resources sette i gang med gruveprosjektet, siden summen vil være helt umulig for den rumenske stat å betale. Saksomkostningene alene for en slik sak ligger rundt 60 millioner norske kroner. Stater kan aldri «vinne» i disse sakene, bare ikke tape, da det kun er internasjonale investorer som kan gå til sak for å få erstatning, aldri den andre veien.

Avtale kan ramme norsk demokrati

Den norske regjeringen foreslår nå at investor-stat-tvisteløsningsmekanismen som ble brukt mot Romania blir en viktig del av modellen for alle framtidige bilaterale investeringsavtaler.  Modellen er nå ute på høring. En viktig grunn regjeringen angir for bilaterale investeringsavtaler, er at det skal beskytte norske investeringer i utlandet og at virkningene i Norge blir minimale . Men hvis den blir godkjent av Stortinget i sin nåværende form, er det stor fare for at Norge kan havne i samme situasjon som Romania.

Driver investeringsavtale-shopping

ISDS er et privilegium som er forbeholdt utenlandske investorer. Men Førdefjorden vil ikke være fredet fordi Nordic Mining er et norsk selskap. Nordic Mining vil kunne benytte seg av noe som har blitt kalt for «investeringsavtale-shopping». Investeringsavtale-shopping er når storselskaper leter rundt etter bilaterale investeringsavtaler som de kan bruke til å presse regjeringer til å godta sine ønsker og dermed setter opp sitt hovedkontor i det landet som har den «beste» avtalen. Akkurat det gjorde Lone Pine Resources i 2013 da de ikke fikk lov til å «fracke» i et sårbart område i Quebec. «Fracking» er en omstridt metode der store mengder av sand, vann og kjemikalier pumpes under jorda for å lage sprekker og tappe gassen som flyter opp. Risikoen for forurensning av lokale vannkilder er stor, og prosessen slipper ut store mengder metan som har 11 ganger større drivshuskraft enn CO2. Lone Pine Resources var opprinnelig en kanadisk bedrift, men de kjøpte seg et kontor i Delaware USA for å kunne saksøke sin egen regjering for 250 millioner dollar gjennom investor-stat-tvisteløsningsmekanismen. Det viser hvor skjørt dette systemet er overfor triksing med selskapsstrukturer for å få den «beste» avtalen.

Aksjonsdag mot Tisa

Uansett hva man mener om striden på Engebøfjellet så må den løses gjennom en åpen og demokratisk prosess, der befolkningen har det siste ordet. Å åpne opp for at storselskaper kan legge ned veto på demokratiske beslutninger vil være en total undergraving av demokratiet. Angrepet på våre demokratiske rettigheter kommer fra flere hold. Akkurat nå forhandles det frem store handelsavtaler, som TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership), som ytterligere vil innskrenke våre demokratiske rettigheter og gi multinasjonale selskaper frihet til å råde som de vil. Hvis du vil stå opp for våre demokratiske rettigheter er det to ting to kan gjøre allerede i dag. Skriv under kampanjen mot investor-stat tvisteløsningsmekanismen før fristen for høringsinsspill på modellen om framtidige bilaterale investeringsavtler går ut 14. September. http://www.attac.no/skriv-under-mot-investor-stat-soksmal/

Hold av datoen til den store aksjonsdagen mot Tisa 10. Oktober

https://www.trade4people.org/

https://www.facebook.com/events/919599714783854/

Bli med i kampen for demokrati!

Joachim Huby er medlem i Attac og SV og jobber som musikkterapeut i Fredrikstad kommune.