Eiendomsskatten har tatt mye plass i årets valgkamp i Oslo. Nå lover SV en skikkelig satsing på miljøet i hovedstaden. – Det er ingen tvil om at det trengs et virkelig miljøløft i denne byen, sier førstekandidat Marianne Borgen.
Marrianne Borgen er andremann ut i Osloportalens valgintervjserie med opposisjonspartienes førstekandidater.
Av Christian Boger og Christian Vassdal (foto)
Det har vært veldig mye snakk om boligskatt til nå i Oslo-valgkampen og, for enkelte, kanskje vel lite fokus på andre saker. SVs førstekandidat, Marianne Borgen er ikke i tvil om hva som er SVs viktigste saker i denne valgkampen.
— Miljø, miljø og miljø er og blir det absolutt viktigste for oss i år. Nå er det på tide at vi sørger for at denne byen får et skikkelig miljøløft, slår hun fast.
Ny E18 er helsemessig galskap
Vi møter Borgen på kontoret sitt i Rådhusets fjerde etasje. Borgen har engasjert seg sterkt i den største enkeltstående miljøsaken i denne valgkampen, striden om «Oslopakke 3» og dens premisser om at det skal bygges en ny E-18 fra Sandvika til Oslo. Borgen er klar på at hun og SV ikke vil godta noen ny E18 inn til Oslo.
— Denne byen dør allerede under for mange biler. Vi kan ikke akseptere at de skal brukes millioner på en ny vei som vil føre til enda flere biler og en luft som blir enda dårligere enn hva den allerede er, sier hun.
Borgen påpeker at helseproblemene biltrafikken i Oslo medfører for byens befolkning er uakseptable.
— Vi har allerede en luft som er så dårlig at folk blir syke og må holde seg innendørs på de verste dagene. Dette er forhold vi ikke kan akseptere, og vi skal ikke være med på å gjøre forholdene for astmatikere og andre enda dårligere ved å bli med på byggingen av en ny E-18, understreker hun.
Borgen mener heller ikke framtiden til «Oslopakke 3» og dens andre prosjekter som en sentrumstunnel for t-banen avhenger av at E18 bygges slik planene er i dag.
— Det skal forhandles om «Oslopakke 3», og da kommer vi til å kreve at byggingen av den nye motorveien tas ut av pakka og erstattes med tiltak som fremmer kollektivtrafikk og miljøtiltak, sier hun.
Sentrumstunnel svært viktig
Med dagens voksende befolkning, og et stadig større transportbehov innenfor Oslos grenser, mener Borgen det viktigste nå er å få på plass den nye og etterlengtede sentrumstunnelen, slik at kapasiteten på t-banetilbudet i byen kan utvides kraftig.
— Vi ser en befolkningsvekst her i byen, som gjør det svært viktig å få på plass et miljøvenlig kollektivtilbud som har kapasitet nok også i framtiden. Derfor er det svært viktig at vi så raskt som mulig kommer i gang med byggingen av den nye sentrumstunnelen, påpeker hun.
I forlengelsen av dette ser hun også stor verdi av å få startet byggingen av t-banens forlengelse til Ahus.
— Det vil i framtiden bare bli viktigere og viktigere å tenke miljøvennlig når det gjelder alle typer transport. Sett ut i fra dette er det, ikke minst av miljøhensyn, for oss også viktig å få fart på planene om t-bane til Ahus, sier Borgen.
Aktivitetssoner i Marka – en dårlig idé
I løpet av årets valgkamp har det blitt kjent at det sittende byrådet ønsker å tillate såkalte «aktivitetssoner» i blant annet Østmarka. Dette er soner som er tenkt benyttet til idrettsanlegg og andre aktiviteter. Som nabo til Østmarka og ivrig bruker av marka mener Borgen at slike snikangrep på Markagrensa ikke må tillates.
— Byrådets innføring av «aktivitetssoner» i Oslomarka er en fryktelig dårlig idé. Det er svært viktig at vi opprettholder almenhetens adgang til bymarka og sørger for at den et friluftstilbud til alle. Det er utrolig hvor mye marka betyr både for læring, sosialisering og folkehelsa. Ikke la oss være med på å ødelegge Oslomarka slik vi kjenner den, understreker hun.
Vil ha tak på antallet lærere pr elev
For mange velgere har SV i mange år vært selve skolepartiet. Myten om SV som lærernes parti har i de senere år slått sprekker, men skolen er fortsatt en av partiets viktigste kampsaker. Foran årets Oslo-valg er Borgen ikke minst opptatt av at man nå må få inn en minimumsnorm i forhold til hvor mange elever en skal ha per lærer i Osloskolen.
— Hvor mange barn hver lærer har ansvaret for henger tett sammen med barets muligheter for å kunne ta til seg kunnskap. Derfor er det en nå viktig å få på plass en norm som sikrer at antallet barn per lærer ikke blir for høyt, slik at det går ut over kvaliteten på undervisningen og dermed også elevenes læringsutbytte, forklarer hun.
Normen SV nå vil ha på plass i Osloskolen tilsier at det fra første til fjerde klasse ikke skal være mer enn 15 elever pr lærer. Fra femte til tiende klasse skal tilsvarende tall være 20 elever pr lærer. Borgens krav til minstenorm, om den blir innført, vil føre til at Osloskolen de neste årene vil ha bruk for 900 nye lærere. Borgen vil rekruttere disse blant annet ved å tiltrekke seg personer som tidligere har jobbet som lærere, men som nå har funnet seg annet arbeid.
— 900 nye lærere kan virke som en uoverkommelig oppgave, men jeg tror vi har et stort potensiale når det gjelder å lokke tilbake folk som tidligere har vært lærere i skolen. Her handler det først og fremst å skape et godt og trygt arbeidsmiljø som gjør at folk igjen vil gjøre en innsats i skolen, mener hun.
Gratis halvdagsplasser i barnehage og aktivitetsskole
Som sine kolleger i Rødt og Arbeiderpartiet er Borgen også opptatt av å skape et godt utdannings- og sosialiseringstilbud til byens befolkning så tidlig som mulig. Derfor er hun og partiet også tilhengere av gratis kjernetid – også kjent som halvdagsplass – i barnehage og aktivitetsskole.
— Det å ha muligheten til å delta i barnehage og aktivitetsskole er viktig for læring, men også for å utjevne de sosiale forskjellene her i byen. Vi ser det derfor som helt essensielt at alle barn i Oslo får muligheten til å delta i et slikt tilbud, sier hun.
Borgen sier at prøveprosjektet som har vært utført ved to skoler i bydel Gamle Oslo viser at tiltaket så absolutt er effektivt.
— Når en ser at deltagelsen på Aktivitetsskolen har økt fra rundt 20 prosent til godt over 90 ved forsøksskolene, er det ingen tvil om at dette er et tiltak det er svært viktig å få i gang over hele byen.
Eiendomsskatt etter LOs modell
Innføring av eiendomsskatt er kanskje denne valgkampens absolutt heteste potet i Oslo. Frontene mellom tilhengere og motstandere er svært steile. Derfor skulle man kanskje tro at venstresiden ville stå samlet i sitt forslag om å innføre eiendomsskatt. Borgen er dog ikke enig med Arbeiderpartiet og Rødts modell, og mener det er merkelig at de to andre ikke ønsker å støtte SVs modell.
— Jeg synes det er litt merkelig at de to andre partiene ikke ønsker å støtte LOs modell når det gjelder innføring av eiendomsskatt her i byen. Det er denne modellen vi følger og jeg mener det er den modellen som passer byens behov best, fastholder Borgen.
SVs modell for eiendomsskatt er bygget på et bunnfrarag på 3,7 millioner, med en skatteprosent på fem promille. Borgen mener dette så absolutt er et nivå Oslo-borgerne kan leve godt med.
— Ser en på Bergen er bunnfradraget på 750.000. Det betyr at det er svært mange færre som vil betale eiendomsskatt i Oslo en i Bergen.
— Oslo mangler en heltidskultur
Kampen mot de stadig økende sosiale forskjellene i Oslo er også en kamp som står Borgens hjerte nær. Hun mener en av de største hindrene for sosial utjevning er kommunens arbeidsgiverpolitikk.
— Oslo kommune har i hele sin organisasjon en total mangel på en heltidskultur. Det er viktig å sørge for at vi kan være garantister for at kommunens ansatte kan ha faste og sikre stillinger, slik at de kan være sikret en inntekt man kan leve av, sier Borgen.
For å skape trygge og sikre arbeidsplasser må man få en slutt på den kommersialiseringen en har sett av kommunens velferdstjenester under Høyre-byrådet, mener hun.
— Det vi nå ser er at utbytte prioriteres i forhold til hverdagen til byens barn og eldre. Det er en utvikling vi er nødt til å få slutt på for å utjevne de sosiale forskjellene.
Borgen mener kommunen ikke skal si opp avtalene med private aktører umiddelbart, men at avtaler som skal reforhandles eller har gått ut på dato ikke skal fornyes. Hun ønsker heller ingen inngåelser av nye avtaler med private aktører innen velferdssektoren.
— Ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er hjertelig velkommen til å levere velferdstjenester til kommunen, men vi ønsker i framtiden ikke noe samarbeid med private aktører, avslutter hun.
Hun mener i tillegg at kommunen må satse hardt på en sosial boligbygging og utbedring av de eksisterende kommunale boligene, for å sikre at de sosiale forskjellene i byen ikke øker i framtiden.