— Ledelsen ønsket ikke utlendinger velkommen. Blant personalet er det så å si ingen utlendinger. De utenlandske barna ser ikke andre barn. På foreldremøtene så jeg ikke en eneste utenlandsk forelder. Og kommunikasjonen med oss var fraværende.
Prestisjeskolen Uranienborg vant årets Benjamin-pris for sitt arbeid mot rasisme og mobbing. Men innvandrerelever i mottaksklassen forteller at de ble diskriminert og isolert. Og foreldre av mobbeofre forteller om en ledelse som gjorde vondt verre.
Imponerende antirasisme
– Arbeidet som ansatte, elever og foreldre på Uranienborg skole legger ned i kampen mot rasisme og antisemittisme er imponerende, sa kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen da han delte ut Benjamin-prisen til Uranienborg skole i år.
I kjelleren på Uranienborg skole sitter en mottaksklasse i et rom som er så lite at lærerne forteller at det knapt er mulig å gå mellom pultene. Der er innvandrerbarna gjemt unna de andre elevene. De mangler, ifølge flere tidligere lærere, utstyr de andre elevene har, og har som de eneste på ungdomstrinnet ikke hatt datamaskiner. Mottaksklassene og ordinære klasser har inntil nylig hatt adskilte friminutter, og ledelsen har avviklet den tidligere hospiteringsordningen, der elever fikk besøke vanlige klasser ved skolen. I praksis ser elevene ved mottaksklassene og de andre elevene lite til hverandre. Likevel er det nettopp det multikulturelle fellesskapet rektoren mener gjør skolen til en verdig vinner av Benjamin-prisen.
LES OGSÅ: Osloskolen: Frafall i særklasse
Radikal Portal har snakket med en rekke foreldre og ti lærere, som forteller en annen historie, om mobbing og diskriminering. Foreldre forteller at når de forsøker å gripe inn i forhold til mobbingen, møter de en stengt dør.
Møtte en stengt dør
– Vi er veldig stolte av at vår skole blir tildelt årets Benjamin-pris, og at arbeidet vi gjør blir verdsatt. Mange tror at dette er et område med kun «vellykket øvre middelklasse», men vi har et veldig sammensatt miljø. Våre elever snakker 54 språk, og i tillegg til våre ordinære elever, har vi to mottaksgrupper med elever fra mange ulike land og religioner. Vår skole er helt avhengig av å lykkes i arbeidet mot mobbing, rasisme, antisemittisme og alle typer utestengning. Vi satser mye på tiltak for å styrke samhold og inkludering – og samarbeider med både foreldre og lokalpolitikere, sa rektor Randi Tallaksen til Aftenposten etter at skolen vant prisen.
Flere foreldre sier til Radikal Portal at arbeidet mot rasisme og mobbing er overfladisk og først og fremst dreier seg om ulike prosjekter, som får liten tilknytning til elevenes hverdag. Den samme dagen skolen vant Benjamin-prisen hørte en forelder at noen i klassen til barnet hennes ble kalt et rasistisk skjellsord.
Mange av foreldrene er redde, og ønsker ikke å stå frem. De beskriver skolen som et kontrollregime og frykter at barna kan sanksjoneres for foreldrenes handlinger. Tre foreldre av barn med minoritetsbakgrunn ønsker likevel å stå frem med sine historier, en anonymt, og to under fullt navn. Ingen av dem har barna sine på skolen lenger.
Donatella De Paoli hadde både en sønn og en datter ved Uranienborg skole. Begge barna hennes ble mobbet. I dag publiserer hun en kronikk på Radikal Portal om hvordan det opplevdes for barna å gå på skolen, som hun beskriver som et ensrettet vestkantmiljø. Datteren ble mobbet både for hudfargen og vekten sin. Flere ganger forsøkte De Paoli å ta opp mobbingen med skolen:
– Lærerne var passive observatører og foretok seg ingenting. Da vi tok opp saken med rektor, møtte vi en stengt dør. Det var en sak som lærerne måtte ordne opp i, hun hadde ikke tid.
Politianmeldte mobbeoffer
Enda mer kritikkverdig er oppfølgingen av sønnen hennes, som hadde fått drapstrusler på Facebook. For å beskytte seg tok gutten med seg et lite multiverktøysett på skolen. Da læreren oppdaget dette, sendte inspektøren en mail til alle foreldrene i to av klassetrinnene og fortalte at han hadde hatt med en øks på skolen. At «øksen», var på 12 cm, unnlot han å fortelle. Den 11 år gamle gutten ble anmeldt til politiet.
Da startet mobbingen av gutten for alvor. Eksterne instanser ble koblet inn og skal ha reagert sterkt på skolens håndtering av saken. De Paoli forsøkte å henvende seg til rektor:
–Rektor slang først døren i ansiktet på oss, men da vi trakk inn alle eksterne instanser i mailutvekslingen, svarte hun oss på mail, men møtte aldri opp i møte eller på telefon, forteller moren.
Hun forteller at barna hennes fikk det bra etter at de byttet skole. Hun er bekymret for andre barn hun kjenner til som blir mobbet på skolen, som er utenlandske eller som ikke passer inn.
Isolerte mottaksklasselever
I første avsnitt i søknaden om å vinne Benjamin-prisen la Uranienborg skole vekt på at de hadde to mottaksklasser, med til sammen 30 ungdommer. Derfor var det avgjørende å lykkes med «arbeid mot mobbing, rasisme, antisemittisme, alle typer utestengelse – OG: Ikke minst vektlegge satsinger for samhold og inkludering.»
Diana Rosales er en colombiansk diplomat, og hadde to barn på hver sin norske skole mens hun bodde i landet. På telefon fra hjemlandet understreker en blid dame at hun er takknemlig for at hun fikk ha barna på offentlig skole. I juni 2013 ankom familien landet, og siden det ikke var nok plass for begge barna på samme skole havnet de på forskjellige skoler, og fikk helt forskjellige opplevelser. Hun forteller om den den gang 13 år gamle datterens tid i mottaksklasse:
–Det første jeg oppdaget var at språkopplæringen ved skolen ikke var tilstrekkelig. De var fysisk isolert fra de andre barna, og traff dem ikke. Barna følte seg raskt tilsidesatt.
Som diplomat må Rosales ofte lære nye språk. Etter hennes mening brukte ikke lærerne noen god metode for å lære barna norsk. De fokuserte på at barna skulle tilegne seg et stort vokabular, som ordene for deler av en hest, men lærte dem ikke å bruke det i setninger. Når lærerne snakket engelsk til dem, og de ikke var i kontakt med andre elever, lærte de ikke å bruke språket.
–Barna i gruppa ble veldig deprimerte. Jeg fant dem på skolen hvor de hang rundt. Jeg snakket med lærerne, de sa at de også var frustrerte, men at de måtte gjøre det slik. Det var opplegget skolen skulle følge.
Datteren ble frosset ut
Bare hennes datter og en argentinsk jente fikk fortsette på Uranienborg skole etter at tiden i mottaksklasse var over. Rosales stusset over det, siden de var dermed var for få til å danne et trygt miljø. Hun snakket med viserektor Truls Wagener, og sa at hun ville sende datteren sin på norskkurs, siden hun ikke kunne følge en norsk klasse ennå. Han skal ha motsatt seg det.
— Hun var deprimert og redd, kjente ikke barna og følte at lærerne ikke var empatiske eller nære henne. Hun trivdes ikke, og jeg var bekymret for at det ikke ville gå bra.
Da datteren hennes og den andre argentinske jenta begynte i vanlig klasse, introduserte ikke læreren henne for klassen første dag.
–De ble bare bedt om å sitte der. Jeg fortalte om det til skolen, men de trodde ikke på henne. De sa at hun løy. Men hun løy ikke. Hun var veldig lei seg. Et barn lyver ikke om slikt.
LES OGSÅ: Ingen ytringsfridom i Osloskolen
Rosales sa fra til læreren og forsøkte å varsle skolen om at barna var deprimerte. Skolen sa at det var foreldrenes feil, og at de måtte be barna oppføre seg bedre.
–Det var veldig vanskelig for henne. Plutselig sluttet hun helt å snakke om skolen. Så en dag da vi var på restaurant løftet hun hånden sin for å gi tegn til kelneren, som ignorerte henne. Da kommenterte hun at han gjorde som lærerne. Slik satt hun og rakk opp hånden, og lærerne overså henne.
En knust jente
Moren spurte hvorfor datteren ikke hadde fortalt at lærerne overså henne, og datteren svarte at hun var lei av å si fra om ting som skjedde på skolen uten at moren gjorde noe. Da bestemte Rosales seg for at hun måtte si fra til skolen.
–Jeg ba dem introdusere henne for klassen, fortelle hvem hun er, hvor hun er fra og hvorfor hun er her.
Datteren hennes holdt utenfor også av de andre elevene, og Rosales tenkte at barna var sjenerte og håpet at om hun ble introdusert til de andre elevene ville de begynne å snakke med henne. Læreren fikk datteren til å lage en presentasjon, som ikke gikk så bra. Datteren begynte å skulke skolen.
–Det var som om hele klassen var enige om å ikke snakke til henne. Hun var usynlig.
— Jeg tok med meg en jente som liker å lære, som er ivrig etter å møte andre og var glad for å bli kjent med en ny kultur. De ga meg tilbake en knust jente. Hun var deprimert, og hun tenkte at hun var dum.
LES OGSÅ: Uranienborg skole fortjente ikke pris for antirasisme
Ingen skriker til han nå
Peruanske «Maria» forteller at hennes den gang syv år gamle sønn trengte ekstra opplæring til å lese, men ikke fikk det av skolen. Hun var fortvilet over at sønnen ikke fikk hjelp i norsk.
–Jeg sa, vær så snill hjelp meg. Ingen ville høre på meg. Når jeg flyttet til annen skole sa de på den nye skolen at han ikke kunne lese – de sa at han burde ha fått hjelp før. Han fikk ett år med ekstra hjelp.
Hun opplevde at den mørkhudede sønnen ble behandlet annerledes enn de andre på Uranienborg, og forteller at en ansatt ved skolen pleide å skrike til hennes sønn. Når de andre barna ertet han, grep ikke lærerne inn. For sønnen var det sårt at det bare kom to barn til bursdagen hans, og at andre elever ikke kunne bli med han hjem, fordi foreldrene alltid sa at barna var opptatte.
–Hvorfor kan ikke barna bli med meg hjem, spurte sønnen min. Jeg snakker ikke så mye norsk, men jeg forstår mye. På den nye skolen respekterer de barna. De sier at sønnen min er smart, og best i matte i klasen. Ingen skriker til han. Alle er vennlige og tar vare på hverandre. Du kan se på øynene hans at han er lykkeligere. Jeg spurte han om han ville tilbake til sentrum og Uranienborg. Nei sa han. Det er ikke grupper her.
Ikke representativt for norsk skole
Diana Roasales mener at Uranienborg skole skiller seg negativt fra andre skoler, særlig når det gjelder oppfølging av barna som har det vanskelig. Hun så at det gikk veldig bra med den andre datteren sin, og når hun tok datteren på Uranienborg skole ut av skolen lærte hun norsk, blomstret opp og fikk mange venner. Det samme gjaldt den argentinske venninnen.
–Jeg forsto at problemene hennes handlet om dårlig behandling på skolen. Nå er hun veldig glad i Norge og vil reise tilbake på utveksling.
Datteren ble etter hvert kjent med et par andre barn, som også ble avvist av «gruppen» fordi de var annerledes. I likhet med De Pauli beskriver Rosales et homogent miljø der barna kommer til skolen med merkeklær, og jentene i høye hæler. Selv om det alltid er vanskelig å være utlending i et nytt land, forstår hun ikke hvorfor skolen ikke gjør noe for å forbedre forholdene mellom barna.
— Jeg vil ikke kalle det rasistisk, men det virker som om skolen har en politikk på å ikke slippe inn så mange utlendinger. Det er nesten ingen utlendinger i de vanlige klassene. Jeg kunne forstå det om det hadde vært en liten by i Norge, men det er ikke normalt i denne delen av byen, med mange ambassader og mange kulturer.
Hun føler hun ikke ble møtt med respekt og forståelse av viserektor Wagener.
— Jeg skulle ønske jeg hadde tatt opp samtalene med han på bånd. Han var ikke hyggelig. Han ville ikke møtes og var ikke interessert i å snakke til meg. Jeg følte ikke at jeg ble lyttet til. På andre skoler har de alltid tid. Her begynte de å si at alt var min feil, at skolen ikke ikke kunne gjøre noe.
— Jeg tror han ikke ville at hun skulle lære norsk, at hun skulle bli lei og slutte på skolen. Hadde det vært flere utenlandske barn hadde det vært lettere for datteren min. Når du isolerer barna på den måten, og ikke gir dem noen verktøy, er det den beste måten å få dem til å slutte på skolen.
— Det ble aldri gjort noe for min datter
Når Rosales får høre om den prestisjetunge antirasistiske antimobbe-prisen Uranienborg skole nylig har vunnet, blir hun veldig overrasket og begynner å le. Uranienborg er en uverdig vinner av prisen, mener hun.
— Ledelsen ønsket ikke utlendinger velkommen. Blant personalet er det så å si ingen utlendinger. De utenlandske barna ser ikke andre barn. På foreldremøtene så jeg ikke en eneste utenlandsk forelder. Og kommunikasjonen med oss var fraværende. Det er for innlysende at de ikke ønsker velkomne utlendinger på skolen.
— En skole som Ruseløkka burde fått prisen, de gjør en stor innsats. De blander skolen, danser forskjellige danser fra hele verden, har aktiviteter som å lage og smake på mat fra andre land, har hengt opp et kart på skolen og henger opp flagg fra mange land. På Uranienborg så jeg ikke noe av dette, forteller hun.
Så du noensinne noe forsøk på å inkludere din datter?
— Nei, aldri noensinne. Det ble aldri gjort noe for å inkludere datteren min. Det eneste må være at de ba henne om noe hjelp med spanskundervisningen.
— Jeg er glad i nordmenn, de er ordentlige mennesker, men jeg så ikke det på Uranienborg. Det er ikke anstendig å ignorere et barn slik. Det er ikke Norge, avslutter hun.
LES OGSÅ: Samlebåndsskolen gir frafall
Stolte av Benjamin-prisen
Radikal portal har ikke lykkes i å få en kommentar fra Uranienborgs øvrige ledelse, men på mail bestrider rektor ved Uranienborg skole tidligere læreres påstander om at mottaksklassene ble diskriminert.
— Utestenging og mobbing er ofte en meget sammensatt sak, men utålelig for den det gjelder. Rasistiske holdninger og aktiv utestenging vil vi ikke ha ved vår skole, derfor er vi på, men vi kan ikke klare det uten at foreldre/foresatte er med oss i arbeidet.
— Vi har lagt inn spesiell stor innsats for eleven i mottaksklassene de siste årene. De er for eksempel nå integrert gjennom valgfag med de ordinære ungdomsskoleelevene og er med i elevrådet fra etter jul. Inntil i fjor hadde mottakselevene klasserom nær datarommet, derfor var det ikke nødvendig med pc til hver enkelt. Det gjaldt også andre klasser. Ett år fikk de daværende lærerne til mottakselevene tilbud om å benytte et datarom. Da det nå er kommet flere klasser til skolen på de ordinære trinn, er datarommene brukt som klasserom de siste to årene. Mottakselevene har fått sine pc-er. Det har også vært satt av relativt stor lederressurs til arbeidet i mottaksgruppene. At det ble bygget to små klasserom av et stort rom, var nødvendig av branntekniske hensyn ved skolens bygningskompleks.
Tallaksen sier at skole ikke kan kommentere henvendelser om enkeltsaker av hensyn til personvern.
— På generell basis kan jeg si at alle henvendelser som foresatte kommer med når det gjelder opplevd mobbing/utestenging blir behandlet av kontaktlærer og/eller sosiallærer. Skolen har tette systemer, men det forutsetter at vi får god informasjon fra foresatte og/eller andre, når vi voksne ved skolen ikke har sett eller opplevd en sak selv. I en del tilfeller fatter vi enkeltvedtak etter paragraf 9a-3 i opplæringsloven. Disse blir fulgt opp av nærmeste leder, i samarbeid med sosiallærer.
Tallaksen mener foreldre som opplever at de er uønskede burde ta kontakt med skolens ledelse:
— Hvis en elev og/eller forelder opplever at skolen ville bli kvitt dem fordi de var utenlandske, er dette ikke bare svært beklagelig, men forferdelig trist. I slike tilfeller vil det være viktig at foresatte tar kontakt med skolens ledelse, slik at skolen kan legge forholdene bedre til rette for barnet/ungdommen, sier hun.
Jeg får inntrykk av at dette er en skole som er flinkere til å skrive søknader, enn å se barna de har ansvar for. Sosiale miljøer er sterkt preget av ledelsens holdninger, og er uansett deres ansvar. Flott at Diana Rosales og Donatella De Paoli står frem med dette.
Denne artikkelen er absurd, i hvert fall for en som går på denne skolen selv. Som en elev fra 10. klasse på Uranienborg synes jeg disse anklagelsene er veldig frekke og usanne. Jeg kjenner skolen min og alle har det for det meste bra. Alle jobber mot rasisme sammen og jeg er en utlending selv som har gått på mange ulike skoler i Oslo, men denne er den eneste jeg ikke har blitt eksludert i. Uranienborg fortjente den prisen uten tvil og denne skolen hjelper med trivselen til alle.
MVH Gabriel Ferrando
Hei Gabriel, jeg skjønner at du er glad i skolen din. Jeg har snakket med mange foreldre (minst åtte) og mange tidligere lærere (nå er det elleve, og flere vil visst gjerne snakke med meg), som har historier de gjerne vil fortelle om medaljens bakside. Også mange av disse er svært glade i skolen. Ved enhver skole vil det nok foregå mobbing. Det viser også Elevundersøkelsen at foregår i minst like stor grad på Uranienborg som andre steder. Det sentrale da er hvordan skolen velger å håndtere det. Det jeg forteller om mottaksklassene har jeg svært mange kilder på. Jeg er lei for å sverte skolen din, og det er ikke det som har vært motivasjonen min her. Jeg håper at en artikkel som denne kan bidra til en positiv endring for mange mennesker.
Budskapet bak artikkelen er skjønn, men med første glans på tittelen ble jeg litt sjokkert og etter en fin feiring av en benjaminpris som jeg og mange andre synes var fortjent, var ikke dette særlig hyggelig å høre. Jeg personlig synes at mange i mottaksklassen blir tatt imot på en veldig god måte og de som har lært seg nok norsk blir satt over til klassen de hører til med en gang. Vårt trinn har mottatt 6 elever fra mottak som har det utrolig fint og som blir veldig inkludert. En ting alle må forstå, er et det er veldig vanskelig å kunne ta seg den tiden med friminutt man har til å dra bort til noen fra mottaksklassen og ha en dialog, ikke bare på grunn av lite tid og at man vil bruke det på øving til prøve eller spising, men også på grunn av språksperringen. Vi er alle like hyggelige mot mottaksklassen som resten av skolen. Jeg drar ikke bort til 8. Trinn som oftest for å prøve å inkludere dem, mest fordi jeg helst vil gjøre de tingene jeg må og vil gjøre og dette er samme tilfellet som mottak.
MVH Gabriel Ferrando
Husk nå at dette er publisert på Radikal Portal. Kildekritikk er ett fremmedord og generelt er det bare kommunistisk oppgulp og fordommer/hat mot allt som er «Vestkant».
Så ikke ta det så tungt. Urra ruler.
Her var det mye fordommer og lite innhold. Det er greit at du er glad i Uranianborg og skolen (jeg bodde der selv i flere år og må si at jeg liker området godt – hadde aldri noe forhold til skolen bortsett fra den fine fasaden dog), men hvis du vil det beste for skolen og nærområdet bør du se litt kritisk på hva som foregår der. Når lærer etter lærer forteller om trakassering og 80 % av dem slutter er det et sikkert tegn på at noe er galt. Det håper jeg du også innser.
Fordommer? Dere er det politiske motstykket til homeopati. Begge artiklene deres i denne «saken» er tjokkfull av fordommer mot folk fra «vestkanten». Mobbing skjer på alle skoler mot og av alle typer barn i alle farger og fasonger. At det skjer ting som er kritikkverdige på en skole er ingen overraskelse og det er ikke noe unikt for Uranienborg selv om artikkelen prøver å fremstille det slik.
Nei, det er ingen overraskelse at mobbing skjer på en skole. Slett ikke. Men her er det snakk om en mottaksklasse som er blitt diskriminert, en ledelse som ikke engang vil møte foreldre som rapporterer om mobbing, og et dramatisk forverret psykososialt miljø for både ansatte og elever. På toppen av dette mottar de en pris for arbeid mot mobbing og rasisme, etter å ha jukset med tallene. Skjønner du ikke at det er absurd?
Det er ingen som har påstått at mobbing ikke foregår andre steder enn på Uranienborg. Denne saken handler derimot om en ledelse og spesielt en rektor som dekker over mobbing i stedet for å adressere problemet. Den handler om en skoleledelse som trakasserer ansatte og tillitsvalgte.
Denne saken handler ikke om Uranienborg skole er fin eller ikke, om øst- eller vestkant, men om en skoleledelse som har opptrådt på en grovt uforsvarlig måte overfor sine elever og ansatte. De har manipulert statistikk for å se gode ut og har blitt tildelt en pris fordi noen har latt seg lure. I tillegg vil de ikke svare på kritikken.
Er du glad i bydelen og skolen bør du gjøre ditt for at skoledelsen må stå til ansvar for det de har gjort.
Kom med ubestridelig dokumentasjon istedetfor rykter/påstander og annenhånds informasjon fra anonyme tidligere lærere og foreldre. Bare fordi de er misfornøyde betyr ikke at de har rett eller at det er noe hold i påstandene. Hvis tall/statistikk er manipulert så burde det være en enkel sak for kompetente folk å dokumentere
Dette er førstehånds informasjon fra svært mange mennesker, og de fleste som siteres står til og med fram med navn, de er ikke anonyme. UDIR har gitt Radikal Portal de riktige tallene, som er bevis på at rektor har jukset med skolens offisielle tall. Det er proffe journalister du har med å gjøre her, og de går aldri ut med en slik sak uten at den er vanntett. Det innebærer også at det bare er toppen av isfjellet som blir presentert, som flere allerede har vært inne på i andre forum. Samtidig er det interessant å se hvordan enkelte med personlige bånd til rektor forgjeves prøver å forsvare sin virkelighetsoppfatning, jeg vil tro at du er en av dem
? Personlige bånd har jeg kun til eget barn. Kjenner ikke rektor annet en av navn.
Men så langt har ikke de proffe journalistene presentert noen dokumenterte fakta, bare rykter. Publiser bevisene og stå inne for dem.
Hei Dag, her skiller du ikke mellom hva jeg forteller, og hva foreldrene jeg har snakket med forteller. Jeg har snakket med tre foreldre som har hatt barn på Uranienborg med minoritetsbakgrunn. Ingen av foreldrene har etter det jeg vet noen personlig gevinst av å sverte skolen. Dette er hva de har fortalt meg. De Paoli har i tillegg skrevet en kronikk om dette.
Jeg kjenner mange fler enn tre foreldre med utenlandsk opphav (hva som ligger i ordet minoritetsbakgrunn aner jeg ikke) og i de årene jeg har hatt barn der så har jeg ikke opplevd en skoledag/infomøte/foreldremøte osv, der det ikke har vert en god del foreldre av utenlandsk opphav. Ingressen «Ledelsen ønsket ikke utlendinger velkommen. Blant personalet er det så å si ingen utlendinger. De utenlandske barna ser ikke andre barn. På foreldremøtene så jeg ikke en eneste utenlandsk forelder» er jo 100% falsk. Med så mange faktafeil i første setning så sier det seg at artikkelen ikke er troverdig. Den/De personene kan umulig ha vert mye på skolen eller så har de en merkelig definisjon av «utenlandsk forelder»
Altfor tynne stråmenn hjelper heller ikke på troverdigheten. Bare fordi noen foreldre er misfornøyd med sin egen personlige opplevelse av situasjoner på skolen, så betyr det ikke at de har rett, hverken objektivt eller i andres øyne. De lærerne jeg har snakket med (som har sluttet) har i all hovedsak brukt vanskelige foreldre som argument for å gå videre.
Det er sikkert slik at foreldre opplever dette ulikt – men dette handler om foreldre til elever som gikk i mottaksklassen, og det virker ikke for meg som om du har kjennskap til dem. Tvert imot bekrefter det påstandene om at mottaksklassen var isolert. Legg også merke til at kritikken i sakene går på rektor, ikke skolen som helhet. Ingen vil ha nærskolen sin trukket ned i søla, både av hensyn til prisutviklingen på boligmarkedet og tilliten mellom kommunen og brukerne. I denne saken var det bare det første som kunne skades ytterligere.
Det står svært lite om at dette gjelder foreldre/elever/lærere knyttet til M klassene. Hvis du titter på språkbruken i artikkelen og De Paolis innlegg så er det fullt av fordommer mot «hvite, priviligerte, vestkantbarn med merkeklær osv».
Det er ingen grunn til å ha en ideologisk «farge» på denne artikkelen hvis det faktisk er slik at rektor og skolen har opptrådt uredelig. Presenter fakta uten stigmatisering. Hvite, priviligerte vestkantbarn er også bare barn og like sårbare som andre barn og de fortjener ikke å få mot seg udokumenterte påstander om at de har jukset seg til en pris.
Påstandene er godt dokumentert. Rektor presenterte tall som sa at antall elever som ble mobbet gikk fra 9% til 2%. UDIRS tall viser at det er feil, rektors tall er jukset med. I tillegg til M- klassen og alle disse foreldrene, har vi også en bråta lærere som har stått fram og fortalt om trakassering.
Så presenter tallene da. Så langt har dere bare hevdet å ha dem. Anmeld rektor og skolen til politiet og bli ferdig med det. Enten har dere en sak eller så har dere ikke.
De ligger åpent tilgjengelig her –> https://skoleporten.udir.no/ – UDIR hjalp til med å oversette til prosent, men jeg tipper at du klarer å finne fram og regne selv
Å peke til en portal med masse statistikk er ikke bevis og det er definitivt ikke dokumentasjon på forfalskning av resultater. Hvilke parametere har dere sammenlignet? Hvilke år? Er det de samme som skolen har brukt? Hvilke parameter bruker Benjaminprisen?
Det burde være en enkel sak å lenke direkte til de tallene dere bruker og ikke minst noen skjermdumper.
Da vil jeg anbefale at du leser saken og trykker på lenker https://radikalportal.no/2015/09/09/manipulering-av-mobbetall-ved-uranienborg-skole/
Interessant innlegg, Gabriel. Spesielt siden det er skrevet av en av 10. klassens mest aktive mobberne…….
Jeg er enig at vi er en rasistisk skole. en venn av meg er en hyppig nazist og snart skal vi dra til berlin, da sier han at han skal runke når han kommer til konsentrasjonsleirene
Ganske uprofosjonelle også, faren mitt sitt navn ble skrevet feil basert på en stereotype av hans utenlandske navn. De sjekket ikke engang hva navnet hans var, istenden for å bare sjekke hva navnet hans var i arkivene eller hva enn de bruker, så kom en lærer til meg og spurte hvordan man skrev navnet hans… Dette er bare ett av mange eksempler på denne skolens mange dumme systemer.
Edit: Fransk dude i engelsk time
HOLD KJEFTEN DIN JÆVLA DUMME NEGER. LEBENSRAUM ICH LIEBE DER F¨UHRER ALLAHUAKBAR. SATANSHORE KUKK
EN9
Hva gjør du med en jøde med ADHD.
Send han til konsentrasjonsleir 🙂
Hva er forskjellen med en ton kull og 1000 jøder.
Jødene brenner lengre
Hva er forskjellen på min pute og din pute
Min har jødehår i seg fordi jeg går på urra og er en ivrig nazist
M-klassen har undervisning nede i kjelleren i et annet bygg! De har aldri gym sammen med de andre og de har heller ikke storefri sammen med de andre i 10.trinn eller på ungdomstrinnet. Hvordan kan de da være inkludert?
Gabriel er jo elevrådsformann i 10.trinn og har aldri vært elev i M-klassen. Ingen i 10.trinn leker eller henger med gutter eller elever fra M-klassen i skolegården som vi har sett. Aldri.
De i M-klassen får jo ikke en gang ha storefri samtidig med oss.
Vi var mange som ikke skjønte hvorfor Urra fikk prisen og hva skolen eller elever hadde gjort for å få den. Vi kjenner flere som har vært i M-klassen før, men har sluttet og begynt på andre skoler.
Akkurat dette forteller min sønn på Ungdomstrinnet også, han har stusset over dette helt siden prisen ble offentliggjort, og det har jeg hørt vennegjengen gjøre også. De har heller aldri vært noe sammen med noen elev fra M-klassen, tidligere hospiterte disse elevene på det klassetrinnet de skulle tilhøre etter sin alder, men det ble det visst slutt på for noen år siden. Vi foreldre har også stusset over tildelingen, spesielt siden så mange barn som har blitt mobbet har byttet skole de siste årene….
Flott at Rosales og De Paoli står frem! Kjenner fler som har tatt ut sine barn fra skolen, pga mobbing og pga manglende tilrettelegging av undervisning, og de har ikke orket si ifra.
hmm. altfor mye hat og ingen gode argumenter. Kappa…
mø
Alle dere homser i kommentarfeltet. Den eneste som har noe saklig å si her er Ola Kvamme. Så jeg synes dere andre nynazister kan holde kjeft og suge bavianrompe. Og det dere sier om M-klassen er no forbanna røssball! De har bedre plass en oss andre, egne skap med kodelås, og de har friminutt samtidig som oss. Dere er en gjeng med noen forbanna sopere hele gjengen. Bare kjerringer og sosialistiske homsegutter.
Denne saken burde ikke blande sammen forholdene for M-klassen, hvor flere av foreldrene i utgangspunktet ikke ønsker å ha barna sine fordi de vil ha barna flyttet til innvandrertettere skoler, med påståtte forhold i de andre klassene.
Når det gjelder de vanlige klassene er vår erfaring fra 1-6 at elevene og foreldrene ( som i vår klasse kommer fra minst 10 land) strekker seg svært langt i forhold til å forsøke å hjelpe innvandrer elever med å alltid bli invitert til bursdager og klassefester (selv om noen av disse aldri inviterer selv, og ofte ikke får lov av religiøse foreldre å delta), og at de alltid har noen å leke med eller drive sport med. Selv i de «kule» gjengene ansees dette som en form for positiv «veldedighet» – mobbeoffer eller utfrysning i f.eks jentegjengene skjer i langt større grad mellom de «kuleste» og mest «vellykkede» vestkantjentene i kampen om lederrollen i gjengen.
Her er ellers bilde av «camping kniven» som nevnes i saken – det setter både saken og spesielt forfatteren kanskje litt i perspektiv.
http://litbimg5.rightinthebox.com/images/500×500/201411/ecfeii1416192838737.jpg