Hvordan kan Høyre og Frp tillate seg å si at de vil fokusere på bedring av folks psykiske helse og samtidig presse barn og ungdom inn et mål- og resultatstyrt helvete, som etter min mening bare vil føre flere inn i «flink pike» marerittet?

Jeg har alltid hatt en raddis i magen, men den har aldri kjentes så sterk ut som under den «blå-blå» regjeringen. Jeg har aldri vært mer sikker på, og stolt av, at jeg er være venstrevridd, som nå.

Jeg har lest flere artikler hvor venstresiden fremstilles som naive fordi de vil ha mer fysisk aktivitet og gratis frukt inn i skolen. Flere artikkelforfattere beskriver dette som bortkastede penger som burde gå til viktigere ting. Jeg spør meg selv, hva kan vel være viktigere enn å investere i helsa til barna våre?

Stillesittingsforkjemperne
Hvilken folkehelsepolitikk har egentlig den «blå-blå» regjeringen? Og hvilket fundament er denne bygget på?

Så vidt jeg kan se er det sparsom benevning av folkehelse og forebygging rent konkret i både Frp og Høyres partiprogrammer. Ihvertfall i forhold til fysisk aktivitet og kosthold i skolen. Høyre mener at «enkeltmennesker er i stand til å ta gode valg for seg selv». Ergo er helsa vårdet enkelte menneske, det enkelte barns ansvar. Og hvis vi ikke oppnår god helse, så er det altså vi som individer som har gjort noe galt. Er det virkelig så enkelt? Er det ikke heller slik at ulike mennesker har ulike forutsetninger for å tørre, å ha tid- og ikke minst økonomi til å drive med fysisk aktivitet på fritiden? Ved å si at det er det enkelte menneskes ansvar skaper vi enda større stigma, større forskjeller på folk. Forskjellsbehandling er i denne forbindelse ikke et godt folkehelsetiltak! Barna tar etter foreldrene både sosialt og kulturelt, og hvis alle barn får mulighet til å drive fysisk aktivitet og lære om et godt kosthold på skolen kan de få like muligheter uavhengig av hva de er vokst opp i!
* Få daglig fysisk aktivitet inn i skolen slik at alle barn og unge har mulighet til å være i aktivitet, og dermed legge grunnlaget for en god helse!*

LES OGSÅ: Tre nøttter til arbeidsfolk

Karakterfaenskapet
De «blå-blå» glemmer kroppen. Kroppen er bare et vedheng til et skarpt hode, slik jeg opplever dem. Resultater gir kunnskap, skriver Høyre i partiprogrammet sitt. De vil øke satsingen på lesing, skriving og regning i skolen. De fokuserer på karakterer, måling og vurdering, fordi resultater gir kunnskap. De vil at barn og unge skal sitte enda mer stille, enda vi vet at stillesitting i seg selv er en risikofaktor for uhelse (Helsedirektoratet, 2014). De vil at barn skal sitte stille, være passive, ta til seg teoretisk kunnskap, slik at de kan score høyere på en eller annen kunnskapstest som beviser et eller annet for en eller annen som ikke betyr noe som helst for barna. Hva er egentlig viktigst for barna: å ha god helse, å være i aktivitet, å ta til seg læring bedre eller å score høyt eller lavt på en test som voksne har skapt, for å kunne stemple dem som normale eller avvikende?

Ensidig menneskesyn
Høyre og Frp viser for meg en holdning om at hodet er viktigere enn kroppen, at kunnskap er alt. For et utrolig ensidig og feilaktig menneskesyn! Og hvordan kan de tillate seg å si at de vil fokusere på bedring av folks psykiske helse og samtidig presse barn og ungdom inn et enda mer mål- og resultatstyrt helvete, som etter min mening bare vil føre flere inn i «flink pike» marerittet? Dess mer fokus på karakterer; dess mer prestasjonsfokus, stress og press vil vel barn og ungdom oppleve? Og dette kan vel neppe føre til mestringsfølelse og god folkehelse? Jeg er overbevist om at en slik tankegang er med på å øke forskjellene mellom unge mennesker, og at dette vil føre til at enda flere blir demotiverte, utbrente og deprimerte, og at enda flere vil droppe ut av skolen.

Flytt heller fokus fra tidlig innføring av karakterer, til et økt fokus på kreativ utfoldelse, lek og lystbetonte aktiviteter!

Drop outs fra fremtidens skole
Fremtidens skole med en «blå- blå» regjering gir i mitt hode, ingen positive bilder. Jeg ser trøtte, daffe, overvektige, stressede, ulykkelige drop-outs. Ungdommer som sliter med å passe inn og som blir sittede fast som NAVere fordi de ikke klarer å oppnå det målbare idealet som høyresiden elsker så høyt.

At Siv og Erna lever og ånder for god folkehelse og fysisk fostring, tror jeg ikke før jeg får se det. Eller før jeg leser det i partiprogrammet.

Loni Bjerkholt-Pedersen er bosatt i Larvik. Hun har en bachelorgrad i idrettsvitenskap og er på fritiden skribent og blogger.