Flyktningedøden er ingen naturkatastrofe. Den er politisk vedtatt. Den er resultat av en ønsket politikk.
Alle flyktningene som kommer til Norge nå og som de frivillige i hjelpegrupper møter med mat og klær, har blitt smuglet gjennom Europa. Det finnes ingen trygge og lovlige innfartsveier til Norge. Ingen utenfor EU kan reise fritt i EU uten visum. Og visum får man ikke dersom det er mistanke om at man kommer til å søke asyl. Dette betyr at folk på flukt ikke har noen annen mulighet enn å snike seg inn i Europa, og å risikere livet via menneskesmuglere underveis.
De som styrer verden har ikke lov til å bli sjokkerte over døde barn i vannkanten ved Middelhavet, eller døde mennesker i en lastebil i Østerrike. Slike dødsfall er ikke kun et resultat av Assads eller IS’ sine terrorregimer, men også en konsekvens av en grensepolitikk Europa så langt nekter å gi opp. Flyktningedøden er ingen naturkatastrofe. Den er politisk vedtatt. Den er resultat av en ønsket politikk.
En politisk kamp
Alle som kommer til Norge i dag, har derfor med seg en eller annen variant av en skrekkreise før de kom hit, og det er fantastisk at så mange nå møter disse slitne menneskene med ekte omsorg.
Men kanskje er det på tide at omsorgen for den enkelte også kan bli til et felles krav om at flyktninger må vises den samme omsorgen fra politisk hold: Både før de kommer hit og i tiden etterpå. Folk flest kan gi mat og leker og tid, men bare myndighetene kan gi rettigheter, opphold og familiegjenforening. Derfor må vi ikke glemme myndighetene, men legge press på dem, sammen.
Det første vi kan gjøre er å kreve at Erna Solberg og regjeringen gjør som Angela Merkel og Tyskland: Avlyse Dublin-konvensjonen for syriske krigsflyktninger! Det er denne som gjør at Norge kan sende en barnefamilie i retur til Italia, eller Tyrkia, eller Malta, eller andre land, dersom de har blitt registrert der ved ankomst. Flyktningene trenger ikke selv å ha søkt beskyttelse i dette landet, det holder for oss at fingeravtrykkene er registrert der. Norge vil at dette førstelandet skal behandle asylsøknaden, ikke vi. Jada, Norge har gjennom Dublin den rettmessige muligheten til slik retur, men Norge har også muligheten til å la være. Vi har friheten til å se bort fra forordningen, men følger den tvangsmessig byråkratisk og iskaldt. Det kan vi godt slutte med.
Denne mangelen på solidaritet med både flyktningene og andre mer sårbare europeiske land står i sterk og pinlig kontrast til vanlige folks engasjement for medmennesker i krise, både i Norge og i andre europeiske land.
Livsfarlige reiser inn i Norge
Disse vi møter nede på Tøyen i Oslo for eksempel, har reist ulovlig inn i Norge, via Tyrkia, Makedonia, Russland, Italia, Ungarn, Tyskland eller andre land. De har ofte gått ekstremt lange strekninger, de har gjemt seg i lastebiler eller sneket seg i hemmelighet inn på tog. De har betalt svimlende summer til menneskesmuglere. For sånn er dagens absurde system: For å kunne søke asyl må du være i landet du skal søke asyl i. Men du gis ikke legale måter å komme deg dit på. Derfor betaler småbarnsfamilier en formue for dødelige båtreiser midt på natten mellom tyrkiske Bodrum og greske Kos, den samme ruten som billige og trygge ferger går daglig. Men fergene, eller togene, bussene, drosjene, har ikke lov til å la ulovlige flyktninger med. Et EU-direktiv beordrer flyselskap og betale hjemreisen til passasjerer uten visum. Derfor kan ikke en flyktning reise ut av Syria med fly, mens du og jeg kan reise hvor vi vil med vårt røde pass. Vi får visum over alt. Noen mennesker er likere enn andre.
Flyktningene må komme seg både usett, og uregistrert, gjennom Europa for at vårt land skal ville behandle asylsøknaden deres. Nylig meldte NRK at politiet i Finnmark har advart privatpersoner om å ta med flyktninger over grensa i nord i private biler. Russerne har forbud mot å ferdes i grensegata til beins, derfor ankommer flyktninger nå på sykler. Vi skal altså, til den siste meter utenfor vår grense, hindre disse i å komme inn i vårt land, på tross av at de faktisk har menneskerettigheter her som asylsøkere.
LES OGSÅ: I solidaritet med syriske flyktninger
Et kynisk system
Dagen europeiske asylpolitikk støtter Norge aktivt gjennom Schengen-samarbeidet, og dette samarbeidet gjør at Norge med rettighetene i hånd enkelt kan returnere den syriske familien du akkurat ga klær og leker til, i morgen. Om Norge henvender seg til Italia og ber dem ta imot den syriske flyktningefamilien, fordi de engang kom i land der, og Italia ikke svarer, anser Norge dette som et «ja», slik at Italia ikke skal trenere med vilje. Sør-Italia gjør sitt aller ytterste for å hjelpe, nord-Italia stritter imot. Totalt finnes det 67 mottaksplasser for familier i Italia, alle i sør. Dette er norske myndigheter klar over. Men vårt system mangler totalt den medfølelsen som vanlige folk viser hver dag for tiden. Sånn er det jo ofte med systemer, derfor er det viktig at vi har fokus på at systemer er til for mennesker, og ikke motsatt. For tiden kjennes det motsatt.
Og merk: Norge har sagt til FN at de kan ta imot 8000 overføringsflyktninger i løpet av 3 år. Dette er ikke de samme som har smuglet seg gjennom Europa, som vi møter på mottak og som kommer for å registrere seg hos politiet i Norge i dag. Overføringsflyktningene trenger ikke dette, de er fra før valgt ut av UNHCR, UDI og PST, som screener og sjekker hver og en, og deretter utstyrer dem med flybillett og midlertidig reisebevis og følger dem hit. Disse har fritt leide inn i Norge. De kommer rett til kommune og til et sted å bo der. De må ikke registrere seg og må ikke innom mottak. En ørliten dråpe i havet, et forlik i Stortinget der hvert menneske ble kjempet igjennom med harde slag.
Rundt omkring på mottakene sitter dessuten folk som har flyktet fra helt andre land enn Syria, men som har de samme behov for hjelp og støtte. Nå nyter også disse godt av den store mobiliseringen som har skjedd på grunn av Syria. Tenke seg til: Flere flyktninger til Norge betyr i praksis mer hjelp, bistand og støtte til mottak og folkene som bor er, enn noen gang – fra sivilbefolkningen, fra oss. Kanskje trengte vi flyktningene også, nesten like mye som de trenger oss?
Vi er over 50000 – la oss kjempe sammen
Så lenge vi ikke frivillig åpner dørene for folk, åpner folk dørene selv, etter å ha kjempet seg frem til den. Desperate tider skaper desperate folk, og problemet nå er at myndighetene ikke er desperate nok til å ville hjelpe dem. De over 50 000 personene som støtter grupper som Refugees Welcome to Norway gjør en innsats som overgår den norske stats minimum-support. Kanskje er det på tide av vi 50 000 løfter blikket og legger press på politikerne, slik at folk på flukt ikke bare får brød, men også en trygg og lovlig fremtid?
Til Evy og Linn «Slike dødsfall er ikke kun et resultat av Assads eller IS’ sine terrorregimer, men også en konsekvens av en grensepolitikk Europa så langt nekter å gi opp.» Jeg kan ikke tro på den dere skriver. Dette er ren hykleri og idioti. Det var ikke Gadafi som bombed Libya, ikke heller Assad som startet vold. Dette er blant annet USA og Norge som gjørde det og derfor krig startet. Gjerrige amerikanerne og biskjer som følger dem.
Penger, penger (olje) som teller. Norge viste sin skjev side ved Libya bombing.
Dette er et opplagt krav. Det er interessant å se at det reises fullstendig på tvers av vanlige skillelinjer i politikken. Merkel er konservativ, en sosialdemokrat som Løfven følger henne, mens norske og svenske sosialdemokratr foreløpig henger etter, antakelig av redsel for ytrehøyrepartiene. Jeg mener at situasjonen er eksepsjonell,og da blir eksepsjonelle politiske handlinger mulige og nødvendige. Merkels handlinger, ved å erklære at Tyskland tar i mot dem som kommer, er svært betimelige, og i forhold til hva vi har vært vant med i EU, radikale og modige. At Norge bør følge Tyskland er for meg en selvfølge, og vi kan bruke Merkels argumentasjon flatt: Vi har en trygg og velordnet økonomi, og kan derfor tillate oss å gjøre det som er rett.
Men enn så lenge sitter Fremskrittspartiet som en bremsekloss og et stengsel.Jeg tror ikke at hverken dannede Høyrefolk eller trauste sosialdemokrater er særlig lykkelig over det. Det er på tide å trosse dem, og følge Merkel i stedet.
Ganske livsfjern beskrivelse av en situasjon der Europa hverken har boliger eller arbeidsplasser til egen befolkning. Ønske man mer fascisme og fremmedhat i EU-regionen, eller her i landet. Så bør en følge Evys og hennes medskribents oppskrift. For med stor boligmangel og fattigdom blant den norske befolkningen. Har vi lite å tilby syrere her i landet. For mange fra den gruppen vil dessverre havne i en stigmatisert underklasse. Der der bli ende opp på en eller annen trygd. Så hjelpe i nærområdene, er best. Slik at ikke fascismen får enda større oppslutning i land som Frankrike og Tyskland. Der skepsis til muslimer er realitet stor. Det vet vi ved at mange tyskere støttet den politiske agendaen til Pegida, selv om de ikke personlig deltok i demonstrasjoner. Et fattig Europa kan heller ikke på lengre sikt hjelpe det svakstilte som må bli igjen i krigsherjede områder. De aller svakeste. Så dette var relativt naivt å håpløst formulert Evy.
Er det ikke bedre å opprette kontorer i Tyrkia, Libanon og Jordan hvor flyktninger fra Syria kan søke om asyl i Europa, istedenfor at flyktningene først må reise til Europa?
Den norske regjering bevilger nå 1 milliard kroner ekstra til hjelpetiltak i nærområdene rundt Syria for å avhjelpe nøden blant flyktningene fra Syria. Målet bør være å få andre land til også å bevilge mer penger, og spesielt de rike oljelandene i Midt-Østen som til nå ikke har gitt noen hjelp til flyktningene i det hele tatt.
http://e24.no/makro-og-politikk/regjeringen-oeker-med-bistandsmilliard/23519512
Paul Collier:
«For øyeblikket tilbyr EU syrerne utsikt til himmelen (livet i Tyskland), men bare hvis de først betaler en skurk og risikerer egne liv. Bare to prosent gir etter for denne fristelsen, men uunngåelig dør tusenere langs veien. Denne politikken er så uansvarlig at den moralsk sett ligger nærmere uaktsomt drap enn redningens dyd. Den drysser velstand over de få, dreper tusener og ignorerer millioner.»
Istedenfor å premiere de to prosentene som legger ut på hasardiøse reiser gjennom europa pga velferdsytelser i nord burde man premiere de 98% som ikke gjør det og som blir i nærområdene.
Helt klart det riktige og gjøre. Tyskland klarte 1 million uten problemer, da kan vi klare 500 000 helt fint. Synd sylvi Listhaug ødelegger for oss alle.