I dag må Rødt-leder Bjørnar Moxnes møte i Oslo Tingrett for å ha lekket hemmelige kommunale dokumenter. –Politikerne er mer interessert i å forsvare hverandre enn å la sannheten bli kjent, sier han.
Lederen for Rødts bystyregruppe i Oslo ble politianmeldt og bøtelagt etter at han, på partiets hjemmesider, la ut en forkortet versjon av Kommunerevisjonens granskningsrapport om den såkalte Lindeberg-saken. – Anmeldelsen er politikerne i rådhusets verktøy for å dekke over egne feil og mangler, samtidig som man ønsker å glatte over eget maktmisbruk, sier Moxnes til Radikal Portal.
– En uheldig ukultur
Moxnes mener anmeldelsen viser at det har vokst fram en uheldig ukultur i rådhuset hvor politikerne er mer interessert i å beskytte hverandre enn å tjene til fellesskapets beste.
– Politianmeldelsen viser med klarhet at politikerne ikke lengre beskytter verken ansatte eller brukere av kommunen. Slik det nå framstår har man skapt en uheldig ukultur hvor politikerne mener det viktigste i saker av stor offentlig interesse er å forsvare hverandre, påpeker han.
Den profilerte bystyrepolitikeren mener han ikke har gjort noe galt i saken og sier han bare har bidratt til å gjøre Kommunerevisjonens sviende kritikk av byrådets håndtering av Lindeberg-saken lettere offentlig tilgjengelig.
– Jeg er helt trygg på at jeg ikke har gjort noe ulovlig. Ved å legge ut rapporten med mindre sladding enn hva som tidligere var jeg gjort har jeg også vært med på å sørge for at den mistenkte i saken har kunnet renvaske seg for anklagene, konstaterer han.
– Svak forståelse i bystyret
Bakgrunnen for anmeldelsen var at Oslo bystyre mente Moxnes hadde offentliggjort personinformasjon som var underlagt taushetsplikt og dermed «sveket» bystyret. Dette er en tolkning flere juseksperter i forkant av rettssaken nå stiller seg svært tvilende til.
– Det er retten som skal avgjøre hva som er riktig i denne saken, men slik jeg ser det har bystyret i denne saken tolket taushetsplikten alt for vidt, sier jurist i Norsk Presseforbund, Kristine Foss.
Hun mener dette ikke minst dreier seg om muligheten til å kunne kritisere offentlige ansatte og deres virke.
– Denne saken har en betydelig offentlig interesse og opplysningene som Moxnes her har frigitt er viktige for å kunne sette seg inn i hva som gikk galt i saken. Derfor er det viktig at man har muligheten til å kunne publisere slik informasjon uten at en skal bli rettsforfulgt, understreker hun.
Foss mener taushetsplikten ikke skal hindre media i å kunne drive undersøkende journalistikk.
Jusprofessor kritisk til motivet bak anmeldelsen
Rapporten Moxnes publiserte har av kommunen blitt beskyldt for å kunne føre til at ansatte og tidligere ansatte, som var involverte i saken, kunne bli identifisert på en uheldig måte: Dette på grunn av Moxnes’ fjerning av noe av sladdingen fra den originale rapporten. Dette er en tolkning som får sterk kritikk fra juridisk hold.
– Taushetsplikten, sett i forhold til den paragrafen Moxnes er tiltalt etter, omhandler bare forhold av «privat» karakter og sier ikke noe om den ansatte og dens opptreden i tjenestens øyemed. Dette er ikke noe kommunen kan pålegge folkevalgte taushetsplikt om, sa jusprofessor Jan Fridthjof Bernt til Aftenposten etter kommunens anmeldelse mot Moxnes.
Bernt er, på lik linje med Moxnes, skeptisk til motivet for anmeldelsen og mener det kan se ut som motivet ikke er hensynet til taushetsplikten men et ønske om å skjerme politikere og ansatte i kommunen mot kritikk.
– Offentliggjøringen her har helt klart som formål å renvaske den mistenkte hjelpepleieren og sette fokus på feil fra kommunens side. Derfor er det all grunn til å stille spørsmål ved bakgrunnen for hele anmeldelsen, konstaterer han.
Verken ordfører Fabian Stang eller byrådsleder Stian Berger Røsland ønsker å kommentere saken før den kommer opp i tingretten.
det var vel ikke uten grunn at parlamentarismen, i kommuner, og fylkeskommuner, ble innført!! resultatet ser vi nå, mere, byråkrati, og enklere å «gjemme» fakta, og enklere å gi blanke i de demokratiske spilleregler
Derfor har en kontrollkomiteer som kan avdekke personer som misbruker sin makt.
«Bernt er, på lik linje med Moxnes, skeptisk til motivet for anmeldelsen og mener det kan se ut som motivet ikke er hensynet til taushetsplikten men et ønske om å skjerme politikere og ansatte i kommunen mot kritikk.
– Offentliggjøringen her har helt klart som formål å renvaske den mistenkte hjelpepleieren og sette fokus på feil fra kommunens side. Derfor er det all grunn til å stille spørsmål ved bakgrunnen for hele anmeldelsen, konstaterer han»
Dette er en veldig viktig sak, for om Moxnes blir straffet ser det dårlig ut for rettssikkerheten til norske borgere.
Ulovlig bruk av unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven (ev. misbruk).
Hvis Moxnes blir frikjent, så går det an å føre sak mot de eller dem som har
klassifisert rapporten «som sådan taushetsbelagt».
Hvis det er kommunens juridiske avdeling som har stemplet rapporten, så ligger
de i så fall tynt an rent strafferettslig.
Uansett så vil det bli interessant å se hva denne Tingretten faller ned på.