Det amerikanske politiets rasistiske terror

Kolonitidens syn på mennesker som definert i raser av ulik verdi lever fremdeles i det amerikanske politiet og militærvesen.

Ett år er gått siden en politimann i Ferguson, Missouri skjøt og drepte den svarte tenåringen Michael Brown etter at han og vennene hans gikk midt i veien i et boligområde. Som i det tidligere tilfellet med Trayvon Martin, som ble skutt av en Florida vigilante etter å ha blitt stoppet for “å være i feil nabolag,” ble morderen frikjent av rettssystemet. Det samme skjedde kort tid senere, etter at en politimann i New York kvalte Eric Garner til døde fordi han kranglet med dem mens de anholdt ham for å selge sigaretter ulovlig.

Stadig mer ekstrem rasisme
Slike manifestasjoner av rasisme er siden blitt, om noe, enda mer ekstreme. I juli i år skjøt og drepte en selverklært rasist i Charleston, South Carolina, ni afroamerikanere som deltok i en kirkelig studiesirkel. En politimann fra Texas provoserte og brutaliserte Sandra Bland etter å ha gitt henne en bot for et trafikkbrudd han selv hadde forårsaket. Ikke tilfreds med bare å slå henne, tok han henne til fengsel hvor hun ble holdt mot en 5000 dollars kausjon. Tre dager senere ble hun funnet, kvalt til døde i cella si.

LES OGSÅ: Rasisme og brutalitet – en del av den amerikanske politistrukturen

Tilfellene som involverer politiet følger uten unntak et mønster hvor den minste skepsis om deres autoritet fra en svart person kan føre med seg en dødsdom. Tilfellet med Sandra Bland er spesielt avslørende i dette henseendet, siden politimannen etter han hadde gitt henne en trafikkbot (som hun godtok), stilte henne et irrelevant spørsmål om hva hun følte – som var provoserende på grunn av maktdynamikken i situasjonen – og så kom med den fullstendig upassende forespørselen (uten lovlig grunnlag) at hun skulle slukke sigaretten hun røyket i sin egen bil. Politimannens rasende reaksjon da hun stilte spørsmål ved dette (tatt opp av politibilens videokamera, sammen med det tragiske påfølgende, plasserer episoden tydelig innenfor rammene av en systemisk undertrykkelse av svarte som går helt tilbake til slavetiden.

Et rutinemessig mønster
Det rutinemessige og dypt plantede mønsteret i denne praksisen er offisielt anerkjent gjennom USAs justisdepartement sin rapport fra mars 2015 . Men President Obamas reaksjon har vært svak. Han har fremfor alt vært uvillig til å utfordre den arrogante autoriteten til politiet. I tilfeller med drap utøvd av private borgere, har han definert problemet som våpenlovgivning, heller enn som strukturell rasisme. Slik forsterker han den mangeårige praksisen med å fremstille overgriperne som “avvikere” (som må identifiseres individuelt), heller enn som forlengelsen av en voldskultur som konstant blir forsterket av store institusjoner.

LES OGSÅ: Michael Brown-saken blottlegger en ny type politi i USA

Når skal vi komme dit at vi ser forbindelsene som knytter Charleston SC Church-massakren med de fullstendig autoriserte og entusiastisk implementerte massakrene på journalister og irakiske sivile fra et amerikansk militærhelikopter?

Imperalistiske motiver
Rasisme og imperialisme har alltid gått hånd i hånd, men deres sammenheng var synligere for 500 år siden enn i dag. Femtenhundretallets erobringsreiser ble åpent rasjonalisert med doktriner som underla seg og instrumentaliserte (og noen ganger også misjonerte for) folk sett på som mindreverdige. Selve ideen om “rase” som en definerende egenskap ved mennesker, ble laget som et ideologisk verktøy for å fastslå underlegenheten ved de gjeldende folkeslagene (se Aníbal Quijano, “Questioning ‘Race’.”)

Som følge av frigjøringskampene i det forrige århundret er ikke lenger en slik åpen erklæring av imperialistiske motiver – med deres rasistiske rasjonaliseringer – politisk akseptert. Men agendaen er bevart indirekte, ved ikke å få bukt med tilknyttede overbevisninger og praksiser innenfor håndhevelsesorganer – hæren og politiet – samt store sektorer av samfunnet som står på toppen av den globale kapitalistiske pyramiden.

LES OGSÅ: New York debatterer politi-terror

Oversatt av: Eivind Dahl