Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Bedrifter over arbeidsfolk, USA over atomvåpenforbud, Kina over Tibet, mafia over fagbevegelse, rike over trygdede. Etter 20 måneder med Høyre og Frp i regjering blir det stadig klarere hvem de styrer for. De priviligerte løftes opp og vanlige folk trykkes ned.


Etter at Høyre mumlet seg til valgseier høsten 2013 har det flere av oss advarte om på forhånd skjedd. Arbeideres rettigheter ofres på profittens alter, vennskap med stormakter trumfer menneskerettigheter, velferdsstaten bygges ned for å gi skattelette til de som har mest, barnefamilier hives ut av landet for at regjeringspartiene skal få fine tall å vise til, og økende arbeidsløshet møtes uten mottiltak og forties.

Tendensen er klar, vi har en regjering i de priviligertes tjeneste og det er vanlige folk som betaler for festen til de få.

LES OGSÅ: Lovlig turnus en saga blått

Lønnsarbeidere de største taperne
Om man hørte godt etter, mellom mumling og innholdsløse slagord som «nye ideer, bedre løsninger», var det faktisk noe politikk. Solberg, Jensen & co. kunne fortelle at vi skulle få flere i midlertidige stillinger. Dette var den viktigste bevegelsen innenfor den såkalte fleksibiliseringen av arbeidslivet. Fagbevegelsen er for mektig, kan arbeidsminister Robert Erikson fortelle. Makta arbeidernes organisasjoner mister må nødvendigvis føre til at den andre sida av bordet, arbeidsgiverne, får mer. Slik blir sjefer mektigere, kapitaleiere sterkere, stat og kommune må i mindre grad stå til ansvar for sine ansatte, og arbeidere vil få vanskeligere for å fremme sine krav og forsvare sine rettigheter.

Dette skal i hovedsak gjøres gjennom en uthuling av arbeidsmiljøloven som vil svekke beskyttelsen av lønnsarbeidere. Derfra fjernes også fagforeningenes mulighet til å gå til kollektivt søksmål mot arbeidsgiver for ulovlig innleie. Det vil si at en av de viktigste tiltakene for å forhindre ulovlig bruk av innleid arbeidskraft fjernes.

Kripos har advart mot at mafia tar over deler av norsk arbeidsliv. De beskriver slavelignende forhold på arbeidsplasser i Norge og sier at norsk politi ikke er godt nok rustet. Denne regjeringen har gjort det enklere for mafiaen å lykkes ved å legge til rett for mer midlertidighet samtidig som fagbevegelsens rett til å sanksjonere mot ulovlig innleie blir mindre.

Det har blitt avslørt slavelignende forhold i norsk arbeidsliv de siste årene, som da arbeidstilsynet fant timelønninger på seks kroner timen hos enkelte polske arbeidere. Myndighetene har ikke kapasitet til å avdekke slike forhold på egenhånd og kan bare skrape i overflata, men å angripeorganisasjonene som representerer arbeiderne og  jobber for deres rettigheter er tydligvis viktigere enn kampen mot organisert kriminalitet. Så mye for lov og orden på høyresida.

Skattepolitikk for de rikeste
En av de andre områdene hvor det faktisk kom noen konkrete løfter før regjeringen ble valgt var i skattepolitikken. Det gikk på skattelette generelt og formueskatt spesielt. Den siste skulle hjelpe næringslivet og særlig små og mellomstore bedrifter, fikk vi vite. Gang på gang ble det vist at formueskatten ikke hadde noe å si for de næringsdrivende Høyre skøyv foran seg. Spørreundersøkelser blant bedrifter viser at formueskatten kommer langt ned på lista over hva de ønsker endret. Høyre prioriterer likevel å gi tilbake de millionene de har fått i gaver fra Norges aller rikeste gjennom å gå for en ytterligere redusering av det som ofte er den eneste skatten de med høyest formue betaler i dette landet.

Også de reduserte inntektsskattene renner inn i lomma på de mest velstående. Tjener du under 200.000 må du ta til takke med 500,- mindre i skatt, mens de som tjener over to millioner i året får 38.400 mer å rutte med.
Til sammen tilfaller 49 prosent av skattelettelsene de fem prosent rikeste ifølge Statistisk sentrabyrå.

Høyresidas sjefsideolog, Civita-leder Kristin Clemet forklarer hvorfor det er viktig for Høyre:
— Hvilken storm fra næringslivet ville Høyre fått dersom man ikke foreslo disse skattekuttene. Det ville ikke vært noe mindre problem for partiet, for denne saken er ekstremt viktig for næringslivet og for Høyres troverdighet.

Nå er det en sannhet med store modifikasjoner Clemet presenterer. I en oversikt over hva bedrifter ønsket seg av politiske endringer kom formueskatten langt ned på lista og Erna Solberg og hennes partiapparat dummet seg ut gang på gang da de skulle finne eksempler på noen som ikke var skamrike som kunne nyte godt av at formueskatten ble fjerna.

De som har vært opptatt av å få bort formueskatten er de aller rikeste. Da er det heller ikke så rart at de har pumpet og er så fornøyde at de fortsetter å pumpe penger inn i valgkampmaskineriet til Høyre. For øvrig er det også de om betaler mesteparten av millionlønna til Kristin Clemet og resten av gjengen som jobber i Civita.

Selv ikke kjernevelgerne i Frp har blitt tilfredsstilt i skattepolitikken. Bensinprisen er så høy som den noensinne har vært, dieselavgifta gikk nettopp opp, spriten er ikke billigere og da regjeringen la om årsaavgiften på bil var det bileierne som måtte ta regninga.

Sentralisering og makt de rikeste
Forutsigbart nok går regjeringen inn for sentralisering på de områdene de kan. Som det ligger i ordet betyr dette konsentrasjon av makt i færre hender. Regjeringen kaller det effektivisering på tross av at lignende reformer, i for eksempel danmark, slettes ikke tyder på at driften blir billigere, men man vet at ved omlegging blir det en rekke problemer med drift og reorganisering som også koster penger. At folk føler seg maktesløse når avstanden til beslutningstakerne blir større, at det er vanskeligere å få tatt opp konkrete problemer i kommunale tjenester og at man stoler mer på de som bestemmer – om det er politikere, byråkrater eller fagfolk – når man opplever en viss nærhet er en selvfølge. Da er det heller ingen overraskelse at det er innbyggerne i norske småkommuner som er mest fornøyde med de kommunale tjenestene.

Dette kombineres med at reformene i sykehusnorge fortsetter hvor makt samles på toppen blant økonomer, politikere og næringslivsledere (!) som dominerer styrer og ledelse i helseforetakene. Fagkunnskap i helsesektoren blir redusert til stoppeklokker, faste poengsummer for utførte oppgaver, timesvis med rapportføring i protokoller ingen leser og fagkunnskap nedprioriteres til fordel for utdaterte modeller for profittmaksimerende bedrifter. Denne reformen ble imidlertid innført av Jens Stolenbergs første regjering, men vi må gjenkjenne den som den høyrepolitikken den er. Det er heller ikke tilfeldig at den ble gjennomført med Høyres og Frp’s støtte.

De samme tendensene ser man i norsk skole hvor regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene i enda større grad skal drives etter bedriftsprinsipper om styring etter noen forenklede tester som de fleste er enige om at ikke måler det man ønsker. Mer makt skal i hendene på rektorer og byråkrater og mindre i hendene på fagpersonellet som møter barna og ungdommene i skolen hver dag. Det er et system av mistillit de tvinger fram. En fortsatt tro på og forsterkelse av den utskjelte NAV-reformen er en ytterligere bekreftelse på denne tendensen.

Den intensiverte privatiseringa og anbudspolitikken er mer av det samme. Her konsentreres imidlertid makt på hender som ikke er under demokratisk kontroll, men derimot har som mål å tjene så mye penger som mulig på vår velferd, suge penger ut av statskassa. Denne politikken fører til dårligere lønns- og pensjonsvilkår for fagarbeiderne, konsentrasjon av makt  hos noen få mektige næringslivsaktører da anbudsreglene er så kompliserte at små bedrifter sjelden har kapasitet til å sette seg inn i dem.

Sentralisme er et begrep som tidligere ble assosiert med Sovjetunionen og tungrodd byråkrati. Når det er nå høyresida som står bak er det av en eller annen grunn «effektivt». Mer makt på færre hender, fagarbeidere som tilsidesettes av byråkrater, ideologisk dogmatisme over fagkunnskap og en befolkning som sliter med å nå fram i et virr-varr av et skjemavelde. Dette er urimelig og udemokratisk.

LES OGSÅ: Jens Stoltenberg, en historisk dårlig Ap-leder

Høyere arbeidsløshet – helt greit
I mai registrerte Statistisk sentralbyrå en arbeidsløshet på 4,3 prosent eller 118.000 personer.  Dette er den høyeste noteringa på ti år. Spesielt ille er det for de yngste. Arbeidsløsheten blant ungdom har steget med 50 prosent på ett år! 45.000 ungdommer er uten jobb, noe som er en tangering av den uhyggelige rekorden fra 1992 (statistikken går tilbake til 1972).

Til dette har regjeringen ingen mottiltak, men kommer med ulne uttalelser om at «de følger utviklingen». Ideologimaskinen til høyresida kan imidlertid tillate seg å være klarere.

– Jeg vil ikke at staten skal øke oljepengebruken for å motvirke ledigheten. Under finanskrisen kunne man kanskje akseptere økte offentlige utgifter, men nå kan vi ikke forsvare det, sier Civita-rådgiver Mats Kirkebirkeland til Klassekampen.

– Jeg er uenig i at politikerne skal ha mål om at arbeidsledigheten skal ligge på 2-3 prosent, og som en følge av det vil sette inn store ressurser for å nå målet.

Dette er for øvrig i tråd med konservativ-liberalistisk ideologi fra 1980-tallet hvor høyrepartier i Europa kunne si eksplisitt at de ikke ønsket full sysselsetting. Grunnen er at dette vil gi mindre makt til arbeidere i møte med sine arbeidsgivere når lønn og arbeidsvilkår skal framforhandles. Høyresida har lenge tiet om dette, men det ser ut til at vi nå har nådd et punkt hvor de igjen føler det er greit å si at det er «bra for økonomien» at folk går uten arbeid.

Korrupsjon, folkemord og atomvåpen
Forkjærligheten til de som allerede har makt og penger i overflod vises ikke bare gjennom skatteseddelen. Da det ble klart at Telenors datterselskap, Vimpelcom,  har overført en sum på 600 millioner til en konto i skatteparadiset Gibraltar tilhørende dattera til diktatoren i Usbekistan var regjeringen uinteressert og forhindret etterforskning av Telenor og gigaselskapets ledelse. Heldigvis har påtalemyndighetene fått gjøre jobben sin andre steder og selskapet er under etterforskning i flere land.

Korrupsjon er ikke den eneste forbrytelsen regjeringen ser gjennom fingrene med. Sammen med stortingspresident Olemic Thomessen og utenriksminister Børge Brende sto Solberg på barrikadene for Tibet mens de satt i opposisjon. Derfra krevde de av sine politiske motstandere at de skulle prioritere menneskerettighetene. Men da Dalai Lama skulle besøke Norge mente trioen at handelsrelasjoner til Kina var langt viktigere.

Heller ikke folkemord synes regjeringen det er verdt å bruke tid på. Da 100-årsmarkeringen for folkemordet på armenerne ble markert i Jerevan var Norge kun representert ved ambassadøren av hensyn til relasjonene til et stadig mer autoritært Tyrkia. Det var Tyrkia som i sin tid sto bak folkemordet og på tross av at det er godt dokumentert nekter de i dag for at det har funnet sted.

Morderiske regimer av i dag er heller ingen hinder for samarbeid. Oljerelasjoner og felles vennskap med USA gjør at Norge inngår i en storkoalisjon med blant annet Saudi-Arabia når vi skal til Irak for å bekjempe IS. Da er det mindre viktig at stadig mer tyder på at Saudi-Arabia har vært med på å finansiere oppstarten av IS og i dag støtter lignende grupperinger. Ei heller at Saudi-Arabia selv bruker og har brukt IS’s grusomme metoder med halshugging og steining av opposisjonelle, «hekser» og utro kvinner. Nå fortsetter «krigen mot IS» ved at vår NATO-allierte Tyrkia bomber frontsoldatene i kampen mot IS, de kurdiske selvforsvarsstyrkene.

«Jeg er ikke imponert», var Erna Solbergs kommentar vedrørende varsleren Edward Snowdens arbeid. Han avslørte at USA gjennom sin etterretningstjeneste, NSA, overvåket internettbrukere verden over, og naturligvis også nordmenn. Blant avsløringene er at USA har drevet spionasje på det statseide brasilianske oljeselskapet Petrobras; FN’s organisasjon for barn, UNICEF; en rekke av verdens statsledere, inkludert allierte; og gravde i de seksuelle interessene til det de kalte «radikaliserere» for å kunne presse og diskredittere dem. Solberg med undersåtter er ikke interessert i at Snowden skal komme til Norge for å motta Bjørnson-prisen. Regjeringen får seg ikke en gang til å være motstandere av atomvåpen på grunn av sin servilitet overfor storebror på andre siden av Atlanterhavet.

LES OGSÅ: Snowden, servilitet og suverenitet

Privilegiestyret fordrer motstand
Selv «folkelige» Frp har kastet sine populistiske krav på sjøen. Billligere alkohol og drivstoff er sagt satt til side. Asyl- og innvandringspolitikken til den forrige regjeringen var så streng at det er lite de har fått gjort for å få ned tallene på mennesker som kommer til Norge. For å pynte på statistikken har de imidlertid gåtå for de aller mest sårbare og kastet ut en rekke barnefamilier på tross av retorikken om at det er kriminelle de vil ta.

«Hvis ikke Mullah Krekar blir arrestert nå, er det nærliggende å tro at han har politisk vern av Stoltenbergs regjering. Norsk lov står ikke i veien og Frp vil applaudere og berømme handling!» Dette er Siv Jensens ord fra desember 2011. De får stå uten videre kommentar fra min side.

Frp har i stedet dyrket en vulgær liberalisme med snev av autoritarisme i regjering. Vi har bevæpnede uniformerte menn og kvinner i Norges gater på fast basis for første gang siden andre verdenskrig, og dette uten en skikkelig begrunnelse.

Regjeringen kjempet hardt for å gi leger retten til å reservere seg mot å henvise til abort. Folkelig motstand gjorde at de ble tvunget til å snu, slik at sårbare pasienters behov forblir viktigere enn enkelte legers motvillighet mot å gjøre jobben sin. At arbeidere er fratatt retten til kollektiv søksmål er derimot noe vi må se et regjeringsskifte før vi får omgjort.

Vi har en regjering i de priviligertes tjeneste. Protester har gjort at de har måttet gjøre om politikk allerede og fortsetter den folkelige motstanden vil det skje igjen. Det forutsetter at organisasjoner, bevegelser og folk på grasrotplan innser alvoret og jobber sammen. For de mektige er ikke mektigere enn folket tillater dem å være.

Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

39 svar på “En regjering i de priviligertes tjeneste”

  1. Tusen takk. En knallbra oppsummering av en «mørk» regjerings gjøren og laden!

  2. Latterlig. Radikalisering på høyt nivå.
    Påstander kan alle klare å fremsette, men fremlegge bevis for disse er åpenbart ikke prioritert.
    Det meste her får man bare se på som støy

    1. Bevis for hva da? Er det noen av påstandene artikkelforfatteren kommer med feil? I så fall får vel du, siden du har tatt deg bryet med å påpeke dette, også påpeke hvilke feil forfatteren gjør.

      Dessuten, hva mener du egentlig med «Radikalisering på høyt nivå»?

      1. Les litt om begrepet «motsatt bevisførsel»

        Voksne mennesker slenger ikke rundt seg med påstander og ber lytteren bevise det motsatte.

        1. Dette var vel mer eller mindre det svaret jeg forventet. Om du ser gjennom artikkelen en gang til ser du at forfatteren henviser til en rekke eksterne kilder som underbygger hans påstander. Jeg telte 11 hyperlinker.

          Derimot er det du som står tilbake uten noe substans i din påstand. Kom igjen da, det burde ikke være vanskelig å påpeke feil! Eller kan du ikke? Du klarte ikke en gang å svare på hva frasen «Radikalisering på høyt nivå» skulle bety for noe.

          Støysenderen her er vel deg.

          1. Hvilke svar du forventet er meg revende likegyldig.
            Propaganda er ikke fakta.
            At du ikke en gang er voksen nok til å ha en identitet i debattforum sier også en del.

            Seriøse nettsteder forbyr dette, så det setter også et lys på denne blekka som kringkaster vås som dette

          2. Propaganda er ikke fakta, nei. Hva denne løse påstanden har med noe som helst å gjøre vet jeg ikke.

            Insinuerer du at artikkelen er propaganda? Om det er det du mener så må du i det minste være tøff nok til å si det eksplisitt.

            Du har nå skrevet tre innlegg uten noe snev av substans, ironisk nok har du kritisert artikkelforfatter for mye du altså ikke kan begrunne. Ser du ikke det komiske i fremferden din?

          3. udokumentert vas skal jeg forsvare meg mot fra en uidentifisert agitator?
            NEPPE

          4. Vel, du påstår artikkelforfatter ikke «beviser» (hva nå enn det betyr) sine påstander. Jeg påpekte at han har vist til 11 ulike hyperlenker. Enten har du ikke fått med deg det, eller så lyver du.

          5. Klart det. Alle som ikke er radikale lyver.
            Det satt du meg skikkelig på plass

          6. Å sette deg selv på plass klarer du fint på egenhånd med dine substansløse beskyldninger og påstander om manglende dokumentasjon når artikkelen i virkeligheten inneholder 11 hyperlenker. Da er løgner den mest nærliggende ordet å beskrive deg med, eventuelt en dårlig leser.

            Jeg har registrert at du ikke evner å utdype dine påstander, derfor bruker jeg ikke mer tid på deg.

          7. He he.
            Det du ikke forstår er at jeg har nektet å bruke unødvendige bokstaver på en anonym hele tiden.

          8. Hyperlinker, kan vera mangt som andre kjelder, kvaliteten må undersøkjast kosor. Interessant artikkel, men kor mykje er eigentleg vesentleg skildnaden samanlikna med den førre regjeringa? Punktet om korrupsjon er særs interessesant, omfanget også i Noreg trur eg diverre er monaleg meir enn det som er kjent. Kjernepunktet her er utilbørleg fordel, det kan jo til dømes vera innvilging av stipend til nærståande og eller sal av offentleg eigedom, utan takst, lysing og til langt under marknadspris.

          9. Det er klart at en hyperlink ikke nødvendigvis er dokumentasjon for en påstand. Jeg har selvsagt ikke gått inn i alle hyperlinkene og undersøkt (bare 3-4 stk.), men Robert Moseby påstod artikkelforfatter ikke «legger frem bevis». Men da blir det opp til Moseby å forklare hva det er ved disse linkene/kildene som ikke underbygger det artikkelforfatters påstander.

            Forskjellen mellom den forrige regjeringa og dagens er der. Selv om forskjellen mellom Arbeiderpartiet og Høyre er svært liten. I de vesentligste saker som EU og EØS-spørsmål, New Public Management, utenrikspolitikk, NATO, innvandring, boligpolitikk osv er det neglisjerbare forskjeller.

            En forskjell er at Høyre/FRP helt utilslørt kjemper for arbeidsgiverenes interesser, noe Møllersen også viser bla. med henvisning til formueskatt-debatten. Der verken bedrifter, fagøkonomer eller regjeringas eget finansdepartement klarte å dokumentere noen såkalt «dynamisk effekt».

          10. Nå er jeg som regel aldri enig med Despotas i noe som helst, men hvorfor er det viktig at han står frem med fullt navn?

    2. Nå fremsatte du påstanden «radikalisering på høyt nivå». Hvor høyt prioriterer du å fremlegge «bevis» for den? Ut fra hvordan du har svart Despotas her, ser det nok ut til at kritikken din går til egen bak.
      De fleste vil være mer interessert i å høre dine saklige meninger om innholdet i teksten, som for eksempel: Hvordan vil du begrunne hvorvidt regjeringen er for de priviligerte, eller ei?

      1. Du står fritt til å mene at det finnes konspiratoriske elementer i hvordan regjeringen forvalter våre verdier, og at de favoriserer de rike.
        Jeg stiller også fritt til å tro, at uansett regjering, så har denne en genuin tanke om å gjøre Norge til et land der de aller fleste kan trives selv om alle politikere vil både gjøre feil og til tider vurdere ut i fra personlige eller ugunstig politisk påvirkede motiver. Dette er menneskelig selv om det til tider er feil.

        At det skulle vise seg, som denne artikkelen forfekter, at det meste de gjør er en finurlig dekkopperasjon for å holde fotfolket ned som et overordnet mål er……

        Hmmm…..hva er ordene jeg leter etter

        VAS OG HYSTERI!

        1. Det ser ut som Adam Smith er av en annen oppfatning enn deg:

          «Smith var svært mistenksom overfor alle næringsdrivendes motiver. Han mente de hadde en tendens til å manipulere det politiske systemet og det rettslige rammeverket til sin egen fordel på bekostning av resten av befolkningen. Som han skrev, forretningsmenn møtes sjelden uten å konspirere mot samfunnsinteressene».
          http://www.minervanett.no/adam-smith-p-norsk/

          1. Her svarer du på annet enn jeg skriver, da jeg «forsvarer» at regjeringen (uansett hvilke) må antas å ha hederlige hensikter.
            At det finnes næringsdrivende som gjør hva de kan for åpåvirke finnes det liten tvil om. Enkelte ganger lykkes de til og med.

      1. Uten å forstå hva linken din skal forklare så gir jeg deg rett i at det også skaper like mye støy som gode argumenter.

        1. Det hevdes å være regjeringsslitasje dette at en del velgere er misfornøyd med regjeringen. De første månedene var det kommunikasjonssvikt.

    3. Latterliggjøring og rakking ned på er en kjent taktikk hos høyresiden! Særlig denne salven: «Det meste her får man bare se på som støy». Det er ikke støy, det er en bra artikkel. Du liker den ikke, du har tonet flagg og står bare i veien.
      Neste!

      1. Artikkelen er god på den måten at den synliggjør hvor mye forskjellige mennesker som finnes.
        De demokratiske prosessene gjør at det artikkelforfatteren fremlegger ikke har vesentlig betydelse i det politiske bildet.

        1. Ha ha! Poeng!
          Lurer på hvor mange som ser det, særlig under kommunevalgampen.

          1. Man skal ikke undervurdere det som skrives på slike forum som dette. Politikere og journalister kan lese det som her skrives.
            Jeg har selv opplevd dette noen ganger.
            En gang ble et innlegg i kommentarfeltet diskutert dagen etterpå i Dagsnytt18 (men da må det være noe oppsiktsvekkende eller kontroversielt).

  3. Snakk om primitive simple greier. Og jeg som trodde at sosialister var motstander av svart/hvitt-tenking

    1. Det må da være mulig å beskrive svarte og hvite handlinger fordet. Vi trenger grovinndelinger. Nå er det valgkamp!

  4. Rent makroøkonomisk er det ganske dristig å gi skattelette til de rikeste nå som samfunnsøkonomien er på vei inn i en lavkonjunktur.

    Veldig mye av investeringene i norsk næringsliv har nå stoppet opp og har blitt utsatt i påvente av bedre tider. Bedrifter investerer fordi det er lønnsomt å investere og ikke fordi bedriftene har fått tilgang på mer penger. Det ser ut som europeisk økonomi nå er i ferd med å oppleve både stagnasjon og sviktende etterspørsel. Skattelette vil få negative økonomiske konsekvenser i en slik situasjon. Skattelette betyr lavere offentlig etterspørsel (feks fra kommunene) som igjen rammer leverandørene og som fører til lavere produksjon i næringslivet.

    Regjeringens teori om at lavere offentlig etterspørsel skal stimulere til økt aktivitet i næringslivet holder rett og slett ikke, skattelette for de rikeste fører derimot (i disse tider) til redusert aktivitet i næringslivet. Resultatet av slike skattelettelser kan bli en unødvendig økning av arbeidsledigheten i Norge.

    1. Veldig korrekte påpekninger. Men det er sjeldent jeg ser høyrasida klarer å forholde seg til slike resonnementer.

      I det hele tatt virker det som, i hvertfall ut i fra retorikken, om de har problemer med å forstå hvordan en kapitalistisk økonomi fungerer. F.eks tilsløres det aller mest grunnleggende forutsetning for en kapitalistisk vekstøkonomi som er at kapitalister investerer utelukkende for å få avkastning! Så enkelt er det. Er det muligheter for avkastning vil det også skje investeringer, og skatteregime og byråkrati kommer i annen rekke.

      Høyresidas økonomiske forståelse baserer seg på tro og håp, ikke fakta og logiske resonnementer. Et eksempel på dette er nettopp ESB som låner ut gratis penger til banker i den tro om at de skal låne videre til næringslivsinvesteringer, det skjer ikke, men det som skjer er at staten låner av de private bankene igjen til en høyere rente enn det ESB ga til bankene. Man må være økonom eller høyrepolitiker for å forstå fornuften i dette. Til grunn ligger det en religiøs overbevisning om at det er MARKEDET som gjør de beste investeringene for fellesskapet. Dette er ingenting annet enn markedsfundamentalisme. Det triste er at vi ikke har en kritisk media, som ellers er flinke til å stille alle mulige ubetydelige minoriteter til veggs, som kan påpeke dette. Men forklaringen ligger vel i at media er ekstremt høyredreid.

      1. Problemet er at sentrale tankebaner i øknomiutdannelsen oppfører seg som om verden fortsatt bruker gullmynter som betalingsmiddel. Altså at det er ett øvre fysisk tak på hvor mye en bank kan låne ut basert på hvor mye som er i hvelvet osv.

        En annen sak er at dem liker å trekke paralleller mellom ett land og en husstand. Dette i den forstand at ett land må spare for å bruke.

        Steve Keen har kommet med en genial illustrasjon på hvor feil det er:

        http://www.forbes.com/sites/stevekeen/2015/01/14/beware-of-politicians-bearing-household-analogies-3/

    2. Her er noen tall fra SSB og LO ang skattelette og sysselsetting:
      http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/08/11/2005/Skatt/hyre-reagerer-p-loutspill-veldig-skuffet-over-mangelen-p-logikk
      Det som fremgår av tallene som angis her (litt omfortolket) er at dagens skattelette finansiert ved å redusere antall offentlig ansatte, vil føre til en total reduksjon i sysselsettingen i Norge på 1,4%. (Mens denne skattelette fører til en bitteliten økning i antall ansatte med 0,1-0,2% i privat sektor, vil sysselsettingen i offentlig sektor derimot gå ned med 1,5%). Høyre benekter selvfølgelig dette.

    3. Regjeringen har i dag lagt frem ny rapport om skattekutt.
      http://e24.no/makro-og-politikk/ny-rapport-ved-aa-kutte-denne-skatten-faar-man-igjen-dobbelt-saa-mye-i-investeringer/23506785

      Effekten av å kutte i selskapsskatten viser seg å være størst. (Slike kutt har ca 8 ganger større brutto-effekt enn å kutte i formueskatten og utbytteskatten, men man har i vanlig stil glemt å trekke fra effekten som lavere offentlig forbruk/etterspørsel vil ha på næringslivet og samfunnsøkonomien).

      Race-to-the-bottom: Et forhold som ikke nevnes i rapporten er at de investeringer som vil skje i Norge ved lavere selskapsskatt, kan komme til å skje ved at bedrifter legger ned sin produksjon i andre land og at arbeidsplasser flyttes fra dette land til Norge. Totalt sett for Europa kan kutt i selskapsskatten følgelig være negativt.

  5. Ble veldig dramatisk dette men la oss ta punkt for punkt:

    1)
    Lønnsarbeidere er de største tapere:

    Langt de fleste arbeidere er ikke tapere
    som følge av de endringer regjeringen har foreslått. Ja det åpnes for mere
    midlertidge ansettelser men argumentene mot dette er svake og vi må ta inn over
    oss at hverdagen har endret seg og vi trenger et mer fleksibelt arbeidsliv.

    2)
    Fagforeningen ikke kan sanksjonere mot ulovlig
    innleie: Dette er en litt skjev fremstilling for det fagforeningen ikke kan er å
    gå til søksmål på andres vegne. Dvs slik det var når loven ble innført I 2011? Var
    at andre personer (fagforeninger) kunne saksøke arbeidsgiver på dine vegne.
    Altså en bisarr situasjon der du ville kunne måtte gå I retten I en sak du ikke
    ville tatt opp I første omgang.

    3)
    Mafia tar over: Dette er helt korrekt og ingen
    politikere har gjort særlig med dette mye fordi vi har hatt enorm oppgang de
    siste 10 årene og ingen vil utfordre status quo. Selvsagt har myndighetene
    kapasitet til å takle dette men de vil ikke, hverken de blå eller de røde.

    4)
    Skattepolitikk for rike: Korrekt her har
    regjeringen vært klønete og trumfet gjennom skattelettelser uten virkning. At
    man I absolutte tall får større skattelette med mye inntekt er ikke unormalt og
    å framstille tallene slik blir igjen nø skjevt.

    5)
    Senteralisering: Denne er nø vrien. Ja man blir
    mere effektiv om man senteraliserer men å gjøre dette i offentlige Norge er håpløst.
    Vi har eksempler som du påpeker både I Danmark men også I Frankrike der disse
    ender opp med å koste mere enn de smaker. I hovedsak er det fordi ved en
    sentralisering blir en bedrift normalt mere effektiv man kan ogsa kutte en
    rekke stillinger som ikke er nødvendige. Men I det offentlige Norge vet vi
    selvsagt at dette ikke går ann. Her skal jo ingen sparkes selv om stillingen blir
    overflødig. Da er det vel som minimum en konsulent stilling ledig? Vi har en
    oppblåst offentlig sektor på kommune nivå. Det får vi desverre aldri gjort nø
    med og det enorme pengesløseriet fortsetter…

    6)
    Privatisering: Her er jeg nø enig, skal vi hunger
    etter å privatisere må vi faktisk evaluere skikkelig de delen som har blitt
    privatisert. Er det blitt bedre/billigere? Sparer det offentlige penger? Jeg
    har ikke sett en god oversikt over dette. Er uansett motstander av å
    privatisere skolen nø jeg mener er helt feil uansett.

    7)
    Arbeidsløshet: Grunnen til at man setter mål som
    2-3% er at man alltid vil ha nø arbeidsløshet så å skulle si tåpelige ting som
    at man skal jobbe mot 0 arbeidsløshet vil aldri fungere. Det er som å si at man
    vil alle skal være milliardærer..

    8)
    Arbeidsløshet: Det er klart når den eldre garde
    gjennom LO osv har trukket stigen opp etter seg blir det vanskeligere for den
    nye generasjonen å tre inn på markedet. Da eldre arbeidstagere har enorme lønnskrav
    og umulig kan bli rotert betyr det selvsagt at det ikke er like lett å ansatte
    nye yngre arbeidstagere.

    9)
    Korrupsjon: Regjeringen har ikke kjempet mot en
    etterforskning av Telenor, en slik etterforskning må uansett gjøres av påtalemyndighetene. Dette skulle uansett skjedd under forrige
    regjering og man kan undre seg av hva de gjorde for å forhindre korrupsjon.

    10)
    Tibet: Korrekt en skandale fra Ap til Høyre. Her
    la man seg paddeflat for Kina.

    11)
    Kampen mot IS: Kampen mot IS tar oss uansett
    innom SA men jeg er enig I at vi burde holde tropper langt unna disse områdene.

  6. Høyre og Frp har vel satt rekord i hvor raskt man kan bli rammet av «regjeringsslitasje», skal man tro deres bortforklaringer.

  7. «Dette er for øvrig i tråd med konservativ-liberalistisk ideologi fra 1980-tallet hvor høyrepartier i Europa kunne si eksplisitt at de ikke ønsket full syselsetting. Grunnen er at dette vil gi mer makt til arbeidere i møte med sin arbeidsgivere når lønn og arbeidsvilkår skal framforhandles»

    -Skrivefeil? Skulle det ikke vært motsatt? Får det ikke til å henge på greip. Forklaring mottas med takk. Hilsen stupid leser.

    1. Her har det gått litt fort i svingene. Jeg har nå endret mer til mindre.
      Takk for påpekningen

  8. En fersk nyhet som kanskje kan utvikle seg til å bli en stor skandale:
    «Raymond Johansen mener at by­rådet i Oslo har bidratt til den sterke boligprisveksten i Oslo ved å ikke regulere nok tomter til boligformål». «Han får støtte fra to av Oslos største utbyggere».Vi får se hvordan saken utvikler seg.
    http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/08/11/2143/Bolig/ap-mener-hyre-blser-opp-boligtall

    Et påfallende trekk ved boligsituasjonen i Oslo er at det i alle år har vært ganske stor mangel på boliger i Oslo. Dermed blir jo boligprisene ekstra høye. Nå kan det kanskje vise seg at dette altså har vært en bevisst politikk fra byrådet i Oslo.

    Dette er jo en ganske kjent problemstilling. Entreprenører gir store bidrag til politiske partier (og evt til politikere?) mot å få byggeoppdrag og gunstige byggeprosjekter. Politikerne beriker sine rike onkler.

Kommentarer er stengt.