OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Israel nektet meg adgang til en konferanse i Palestina. Den akademiske og generelle friheten blir kvalt av okkupasjonen og bør bli besvart med akademisk boikott av Israel.

I skrivende stund arrangeres den syvende International Conference of Critical Geography, denne gang i Palestina. I likhet med noen hundre geografer fra forskjellige land var jeg registret på konferansen og skulle holde en presentasjon om planleggingsteori. Til min store overraskelse ble jeg derimot nektet innreise av israelske myndigheter, arrestert på David Ben-Gurion Internasjonale Lufthavn og sendt tilbake til Sverige.

LES OGSÅ: En enkel løsning på Palestinakonflikten

Ingen tilfeldig møteplass
Å arrangere en geografikonferanse i Palestina er veldig interessant av en rekke årsaker – fra sin beliggenhet i det politiske ustabile Midtøsten, til sin ekstraordinære geografiske historie som en møteplass for kulturer, folk og religioner. Noen av de sentrale stikkordene i faget samfunnsgeografi er «grenser,» «territorium» og «kolonialisme,» og også i denne sammenhengen er Palestina et svært interessant sted å arrangere en slik konferanse. Men disse stikkordene er ikke bare interessant forskningsfelt, de er også reelle og betydelige problemer for mange mennesker ettersom Palestina fortsatt er under Israelsk okkupasjon.

Et lite stykke urettferdighet
Da jeg den 24. juli ble nektet adgang til Israel opplevde jeg en liten bit av denne urettferdigheten. Etter avhør og venting i seks timer ble jeg nektet innreise med begrunnelsen at jeg var en ”sikkerhetsrisiko.” Min ”forbrytelse” var å være til stede ved en demonstrasjon på Vestbredden høsten 2013 og at jeg er partner med en iransk-født lege fra Sverige som ble nektet adgang i fjor da hun skulle ha praksis på et sykehuset i Nablus.
Å bli sendt tilbake til Sverige etter en dag på flyplassen og en natt i israelsk varetekt er selvfølgelig ingenting sammenlignet med situasjonen til tusenvis av palestinere som i dag sitter i israelske fengsler – mange uten å være tiltalt for noe – og selvsagt helt ubetydelig i forhold til de 500 barn som ble drept under fjorårets Gaza-krig. Min historie er likevel nok et eksempel på hvordan Israel bekjemper akademisk frihet i Palestina.

LES OGSÅ: Freedom Flotilla bordet og mannskapet arrestert: — Israel har opptrådt som pirater

Palestinsk akademia under press
Den syvende International Conference of Critical Geografi – i motsetning til de forrige konferansene som ble arrangert i byer som Frankfurt, Mumbai og Mexico by – er motarbeidet av den israelske okkupasjonen på flere ulike nivåer: fra at arbeidsforholdene for palestinske akademikere generelt er uutholdelige – ikke minst de som forsker på Palestina; at arrangørene av denne konferansen har vært tvunget eller skremt til å være veldig forsiktige med informasjon og åpenhet rundt konferansen, og til å direkte avvise folk som skal delta på konferansen (mange arabiske, persiske og muslimske kollegaer, fra land som Malaysia og Pakistan til Libanon, Iran og Irak kunne selvsagt bare drømme om å komme på konferansen). Og for ikke å glemme situasjonen i Gaza, hvor studenter er tvunget til å smugle inn bøkene de trenger til sine studier.

Akademia som verktøy for undertrykkelse
På konferansen skulle jeg holde en innledning om byplanlegging og planleggingsteori. I denne sammenhengen er det veldig interessant å se hvordan de israelske universiteter og det akademiske samfunnet er vevd sammen med den faktiske okkupasjonen av Palestina. At universiteter og forskning er nært knyttet til sine respektive lands regjeringer og politikk er noe vi kjenner fra hele verden, men få steder får dette like grusomme konsekvenser som i Palestina. Når det gjelder arealplanlegging og arkitektur er universitetene og den israelske regjeringen nært beslektet på flere måter, for eksempel gjennom planlegging av bosetninger, muren og generell infrastruktur, forvaltningen av vannet, gjennom hvem som gis byggetillatelse i Jerusalem, og ikke minst gjennom fysisk forflytning av mennesker som kolonial strategi.

LES OGSÅ: Palestina tatt opp i den internasjonale straffedomstolen

Boikott nødvendig
Ettersom Israel fortsetter å ignorere internasjonale rettigheter og FN-resolusjoner; fortsetter å angripe den akademisk frihet; og israelske universiteter er nært sammenvevd med selve okkupasjonen, finnes det ingen andre alternativer igjen enn en internasjonal akademisk boikott av israelske institusjoner – også akademiske
Bare noen få kilometer og mil fra der palestinerne blir fratatt sin rett til utdanning, produseres det på de israelske universitetene stadig ny kunnskap om hvordan man kan styrke okkupasjonen. I menneskehetens og rettferdighetens navn, les mer om Den palestinske kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel, på http://pacbi.org/.

Ståle Holgersen er fra Haugesund, disputerte ved Lunds Universitet 2014, og er i dag post-doc stipendiat ved Institutet för bostads- och urbanforskning (IBF), ved Uppsala Universitet. Han er aktuell med boken ”Staden och Kapitalet: Malmö i krisernas tid

7 svar på “Jeg skulle på en konferanse i Palestina… Enda flere grunner til en akademisk boikott av Israel”

  1. Jeg støtter i utgangspunktet det prinsippet at alle folkeslag skal ha rett til sin egen stat. Palestina bør derfor få selvstyre, for eksempel innenfor de grensene som var før 1967. Inntil det skjer så er en fullstendig boikott mot Israel helt på sin plass.

  2. Nå er det vel slik at Gaza ikke lenger er okkupert av Israel.
    Alle jøder ble tvangsdeportert derfra i 2005.
    Gaza var, før den israelske okkupasjonen i 1967, en del av Egypt. Inbyggerne var egyptiske statsborgere. Det var ikke et eget «land» men nærmest et «nabolag» i Egypt.
    Jeg foreslår at artikkelforfatteren reiser til Gaza via Egypt neste gang.
    Dersom egyptiske myndigheter nekter ham innreise, kan han foreslå boikott av Egypt.

    Det passer kanskje ikke så godt, ettersom agendaen hans ikke omfatter kritikk av arabere.
    Kun jøder.

    Mvh
    Trond Andreassen

    1. Har de flyttet Jerusalem til Gaza, det var på høy tid så slipper man kjeklingen over denne tøvete religiøse steinrøysa. Men hvis de ikke har flyttet Jerusalem så er det gledelig at man nå kan reise til den byen fra Gaza uten å måtte ta seg gjennom israelsk territorium.

      Når det er sagt burde Norge be Israel om å innføre visum for norske borgere som ønsker å sette sine ben i Israel. Dette begrunnes i at det er ganske uholdbart at man hele tiden skal være avhengig av humøret til israelske imigrasjonsmyndigehter og risikere at man kaster bort både tid å penger når man heller kunne fått et redelig nei før man reiste.

      1. Enig i det med visumplikt for nordmenn.
        Stort sett palestinaaktivister, politikere og journalister som skal dit allikevel.
        De kan godt reise til Stockholm og stå i visumkø før de deretter reiser til Israel (via Norge.)
        Tungvindt og bra.

        Alle stater har rett til å avvise reisende som motarbeider nasjonen, eller mistenkes for slikt.

      1. Hvilke arabiske land har han kritisert politikken til da?

        Ingen, sier du?

        Da står min påstand ved lag.

Kommentarer er stengt.