Jeg skulle skrive om 22. juli og om hat, men jeg orker ikke internettets hatefulle riddere. Jeg vil snakke om kjærlighet og om å stå sammen.
Jeg skulle skrive om 22. juli. Om hatretorikk og alt det vi ikke gjør for å begrense den. Jeg skulle skrive om at Breivik ikke er alene, at det finnes mennesker der ute, her hjemme, som støtter ham, som mener vi skal sette ham fri så han får fullføre oppdraget han startet. Drepe muslimene og APkattene før de ødelegger landet vårt. Jeg skulle skrive at de skremmer meg, disse internettets hatefulle riddere, men jeg orker ikke. Jeg er ferdig snakka om hat.
Jeg vil ikke snakke om at de ikke lenger sitter stille på verandaen med en pils.
Jeg skulle fortelle om det nettet jeg har lest på, diskutert med, siden lenge før 22.07 ble en dag vi husker. Jeg skulle fortelle om hatpratet som fylte facebook før det smalt, og om alt det som ble slettet i dagene etter. «Nå er det på tide å sette seg på verandaen med en pils og ta det rolig et par år, sa de til hverandre natt til 23.07.11 og så slettet det det meste av hva de hadde skrevet. Jeg er en av de som vet at det skjedde. Skrekkslagen, sjokkskadet og uendelig trist satt jeg og så det forsvinne. Drapsoppfordringene. Hatet. Alt dette fryktelige. De slettet, så fort sletteknappene kunne få det til, slettet de og de endret sine symboler og sine navn.
LES OGSÅ: Islamofobi og kambpen mot rasisme
Jeg skulle skrive om at de ikke sitter der ute på verandaen lenger. De er tilbake på nettet nå. Og de snakker om drap og om borgervern. De snakker som om flyktninger ikke flykter, som om de invaderer oss og tar fra oss alt det vi eier og har. De snakker som om vi må samles og beskytte oss mot disse menneskene. De hevder at muslimer bruker voldtekt som våpen og at de skal overta vårt land og vår rikdom. Det haster, roper de der inne i mørket. Det haster! Det er snart for sent. Noen må gjøre noe, noen må ta ansvar og gjøre noe… nå! Jeg skulle skrive om frykten jeg har for at noen igjen vil ta dem på ordet. At noen igjen vil utnevne seg selv til denne noen. Den som tar ansvar og GJØR noe. På vegne av alle dem som bare snakker.
Jeg vil ikke snakke om alt dette ubehagelige.
Jeg skulle snakke om at det er farlig, det vi ser der inne på nettet. Om at hatprat på nett er farlig. Drapsoppfordringer, krigserklæringer, hat… det er farlig. Så farlig at jeg burde snakke om det. Vi burde snakke om det. På den europeiske dagen mot hatprat burde vi snakke om det. Men jeg vil ikke. Jeg vil ikke lenger snakke om noe ingen vil lytte til. Jeg vil ikke lenger advare mot et grusomt hat som ikke bare har tatt liv, men som vil ta liv igjen… om vi lar det vokse. Jeg vil ikke lenger rope i skogen. Jeg har fått svar. Du orker ikke. Vi må da kunne gå videre, må vi ikke? Finne på noe annet? Noe hyggelig. Dra på ferie og spise jordbær, eller noe. Kose oss litt?
Jeg vil ikke snakke om terroristen som ikke var alene. Minne deg på den virkeligheten du ikke vil se. Jeg har forstått det nå. Du vil bare leve ditt liv. Dette er ikke ditt ansvar. Alle vet jo at det finnes et mørkt og skummelt nett der ute, men alle vet jo at det er noe skummelt med muslimer også. Det er jo ikke som om de kommer uten grunn alle disse fordommene. Ubaydullah er faktisk en helt ekte fyr som er i avisa nokså ofte og IS begår unevnelige uhyrligheter og PST sier at muslimer er farligst… i år igjen. Selv om de ikke har angrepet oss enda og Anundsen har gitt politiet bevæpning slik at de kan passe på oss. Alt blir bedre med pistol. Om vi bare hadde flere våpen i verden, så ville vi alle være trygge. Men alt det vil jeg ikke snakke om.
Jeg vil ikke snakke om ytringsfrihet og motytringer.
Jeg vil ikke engang snakke om ytringsfrihet og om motytringer. Jeg vil ikke si at når de blir motsagt så blir de bare mer intense, mer hatefulle. At motytringer ikke nytter. De har bestemt seg for hva sannheten er. De vil ikke lytte til nyanser og finne fakta. De har funnet SVARET. Det enkle svaret. Det med 2 streker under slik som på barneskolen, og de vet at alt er muslimenes feil. Innvandrerne. De vil ikke bli «motytret». De blir sinte når noen rokker ved disse forestillingene. Virkelig sinte. Det er mange som lever sine liv der inne, på det mørke nettet. Mange som har sitt eneste sosiale nettverk der inne. De eneste som bryr seg om dem og som setter pris på den de er. Hatet binder dem sammen. Hatet, og en fiende som er der ute et sted. Utenfor dem selv.
LES OGSÅ: Den nasjonale enheten etter Charlie Hebdo er en bløff
Motytringer nytter ikke i møte med det som skaper et miljø, et fellesskap. Et miljø hvor de er noen. Hvor noen ser dem. Det er få som kommenterer for å lære, for å diskutere. Det er så godt når man finner et svar med 2 streker under, når noen har skylda og det ikke er deg. Det er så godt noen ser en, når noen bryr seg i et samfunn som har blitt så kaldt. Men jeg vil ikke snakke om det. Jeg vil ikke snakke om hvor mye av disse miljøene som hater som er knyttet til psykriatri og rus. Hvor lite som dreier seg om politikk og hvor mye som handler om å høre sammen, om å bli hørt. Om å ha funnet noen. Et tastetrykk unna. Jeg vil ikke snakke om det. Ikke snakke om at vi ikke trenger å sette dem på forsiden av avisen alltid, det er ikke avskrekkende. Det skaper sympati. Helter. Mennesker som har ofret og er et offer. Jeg vil ikke snakke om det. Det er enklere å riste litt på hodet og le. Si at de bare er dumme. Onde. At jeg er bedre enn dem. Mer opplyst.
Jeg er hun forbanna kjerringa som ikke vil snakke om Charlie.
«Han er nok ikke så ille som han blir fremstilt som, Breivik. Han tok bare litt for mange. Han burde holdt seg til APkattene, til svartingene. Kanskje tatt en moske eller 2». Ytringsfriheten er viktigere enn alt. Men je suis pas Charlie. Jeg er hu forbanna kjerringa som sier at folkeskikk, fornuft og en dose raushet ovenfor sine medmennesker er viktigere enn å alltid være Charlie. Man bør ikke alltid si alt. Man behøver ikke alltid tilrettelegge for at alle kan si alt, alltid. Åpne kommentarfelt bevarer ikke ytringsfriheten. Når man gir frie tøyler til et miljø som er giftig, så ivaretar man ikke ytringsfriheten. Alt man gjør er å gi ekstreme en arena. Hatet et sted å vokse og gro. Og man får de andre, de som bare lever fredelig sammen hver dag, til å bli stille.
Jeg er hu forbanna kjerringa som sier at ytringsfrihet er viktig, så viktig at gode folk dør for å forsvare den, men at den ikke kan være vår eneste verdi. Det eneste vi verner om. Jeg skulle snakke om alt dette. Jeg hadde planen klar. Men jeg orker ikke. Det er poengløst. Det er blitt sagt før. Jeg vil ikke engang si at jeg vil verne om menneskeverdet, om troen på at alle mennesker har en verdi. At de betyr noe. At de er viktige. At innvandrere, muslimer, romfolk ikke fortjener å måtte lese så mye hat, mot seg selv. At de ikke har fortjent det. At de ikke har gjort noe galt. Jeg vil ikke mase mer om det. Det har alt blitt sagt før. Om igjen og om igjen.
LES OGSÅ: Vern om den stille stemmen i midten
Jeg skal ikke engang mase om den fryktelige dagen for nøyaktig 4 år siden, da Oslo stoppet opp. Dagen da vi mistet vårt regjeringsbygg, vår uskyld og våre umistelige ungdommer. Jeg skal ikke si noe om det. Jeg skal ikke si noe om alt det det ikke er lov å snakke om. Om at det 4 år senere er vanligere, mer godtatt, å hevde at AP har utnyttet tragedien politisk enn at terroristen faktisk var tidligere medlem og støttespiller av FRP og at det kanskje ikke bare er tilfeldig.
Jeg vil ikke engang snakke om den evige jakten på snikislamiseringen.
Ikke engang Redningsselskapet vil jeg snakke om. Og om sjokket de må ha fått da de begynte å motta hat fordi de velger å redde liv i Middelhavet. Man tror jo ikke det er sant før man opplever det selv. Mobben. Hatet. Ropene om å la dem drukne, om å skyte båtene i fillebiter. Kanskje helst med folk oppi. Da lærer de å ikke flykte fra krig. Å forsøke å komme hit og stjele sparepengene våre. Muslingene. Vi trenger dem selv. Og de er faktisk våre. Bare våre. Jeg skal ikke si et ord om umenneskeligheten. Om hjerteløsheten. Jeg er ferdig snakka om hat. Det er ikke mer å si. Jeg vil ikke snakke mer om disse haterne som hvileløst jager omkring på nettet mens de desperat forsøker å finne bevisene for den,- for snikislamiseringen.
Jeg vil ikke snakke om alle ryktene de fabrikerer og som vanlige mennesker tror på. Jeg vil ikke snakke om grisen, om bleier, om flagg, om Osloistan og shariasoner på Grønland, om alle de falske ryktene de har skapt og spredt og som mange dessverre tror på. Jeg vil ikke snakke mer om det. Det har blitt sagt før. At det er bare oppspinn og tull. Vi vet det om vi vil vite.
Jeg vil snakke om Dalen jeg bor i, om blomster og sparepenger.
Jeg vil heller fortelle om Dalen min, Groruddalen. Den de sier er tapt for nordmenn. En no-go zone til og med. Et sted ikke engang politiet tør å entre inn i. Stedet gud glemte og etniske nordmenn forlot. Og jeg vil fortelle om verandaen min. Om urtene jeg har plantet der. Om det vakre blomsterbedet naboene steller sammen hver dag. Jeg vil fortelle om roen her oppe. Om solen som skinner. Om fredelighet og naboskap. Om det norske flagget som svevde i vinden over lekeplassen i dag, mens barna spilte fotball under. Jeg vil snakke om hvor fint vi har det. Hvor godt og fredelig det er her. Særlig om sommeren, når solen skinner. Jeg vil snakke om oss som bare bor her i denne Dalen vår, sammen. Vi som kommer fra alle disse stedene, snakker alle disse språkene og tilhører alle disse religionene. Vi som er stemplet som et problem og som daglig motbeviser alt det disse hatpraterne sier bare ved å være og bo her sammen. Fredelig.
LES OGSÅ: Fra nettets mørkeste avkroker til Anders Behring Breiviks manifest
Jeg vil fortelle om grønsaksbutikken på hjørnet, den med den aller blideste betjeningen og de beste grønnsakene og jeg vil snakke om middagen jeg laget i dag og om at jeg plutselig kom på at den ble spist av en jøde, en muslim, 2 kristne og en buddhist. Østkantfolka. De som vokser opp her. Det var ingen krangling, intet hat. Faktisk nevnte ingen hverken religion, eller krig og fred og sånn. De bare spiste maten sin og så på Masterchef og var sammen. Akkurat slik venner bare er. Virkeligheten er aldri sensasjonell nok til å havne i hatgrupper på internett.
Jeg vil snakke om ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn. Brautende og høylytt som bare tenåringsgutter kan være. Jeg vil snakke om den litt ekle frykten jeg kjente på da de skubbende på hverandre og kaukende ramlet inn på 31 bussen der jeg en sen kveld satt. Jeg vil fortelle om latteren som fylte meg da jeg la fordommene litt tilside og lyttet til hva de faktisk sa. De snakket om aksjesparing, om BSU og om fremtiden. Om å være rustet til å kunne kjøpe bolig og flytte ut fra mamma. Om å ta smarte valg og ikke være dust og at man ikke kommer noen vei i livet uten sparekonto. Sparekonto, mann. Du må ha sparekonto!
Jeg vil snakke om det menneskelige, om kjærlighet og om å høre til.
Og jeg vil fortelle om en venn jeg har, en afrikansk, muslimsk fotballspiller som denne sesongen er «leiesoldat» i de dype finske skoger. Etter å ha fortalt meg om hva kulturkræsj egentlig er gjennom historien om da han måtte delta på teambuilding… i en badstu, med 23 nakne menn som drakk uante mengder vodka og slo på hverandre med bjørkeris, så bad han meg skrive om kjærlighet og aksept. Vi må våge å se på menneskene, sa han. På det menneskelige. Hatprat vil aldri løse noe, det vil bare skape større og større rifter mellom mennesker. Større og større konflikter. Hatprat vil aldri løse noe og å hate de som hater vil heller aldri løse noe. Om vi bare kan lære å sette pris på hverandre, slik vi er… på tvers av alle kulturelle og religiøse grenser, så vil vi automatisk få kjærlighet i retur. Vi kan ikke trå feil, sa han, om vi fremsnakker kjærligheten mellom mennesker. Vi har alle en innebygd evne til å elske mer enn vi kan hate.
Så jeg vil ikke snakke mer om hatprat, om frykt og om borgervern og om nett som er så fryktelig mørke. Jeg vil snakke om kjærlighet og om å stå sammen. Vi var faktisk inne på noe viktig i dagene etter terroren da vi løftet rosene over hodet og sang og stod sammen. Da vi sa at kjærlighet var svaret på hat. Jeg vil finne tilbake dit. Jeg vil ikke snakke mer om hat.
Jeg er ferdig snakka om hat. Endelig er jeg ferdig snakka om hat.
Bra tekst om hat og uakseptable ytringer, men den undergraves av at du ikke tar et oppgjør med støtten til feks København-terroristen blant kamerater og i visse muslimske miljøer i etterkant av terroraksjonen der. Denne støtten ties det om her på RP og den er like avskyelig som de høyreekstreme ytringene.
Hadde dere vært like stort engasjement om begge disse typene hatytringer så hadde Radikal Portal vært mye mer troverdig.
Om du ser i teksten så ligger det en link «les også, Vern om den stille stemmen i midten». Det er en tekst jeg skrev for en stund siden hvor jeg har mer fokus på begge sider.
Fint at du legger inn lenker og den artikkelen var også meget god.
Jeg har savnet denne typen artikler på radikalportal som tar et oppgjør med begge sider.
Jeg vil gi deg et lite hint og det er å være litt varsom med å støtte noen av de som omtaler seg som moderate muslimer. Det er ikke alle som er hva de utgir seg for å være.
Jeg tror ikke Faten er en av de, men i iveren etter å finne noen muslimer som offentlig vil ytre kritikk av ekstreme muslimer, så var det tydelig at en valgte å overse/ bagatellisere hvilken «flokk» hun tilhørte.
Der var mye som ble slettet når HRS satte fokus på det og jeg håper og tror det var ungdommelig uvitenhet som lå til grunn for hennes facebookaktivitet osv.
Kronikøren fikk faktisk rundjuling i kommentarfeltet i den kronikken det linkes til, når det gjaldt Faten, organisasjonen hun representerer og hva den står for. Du trenger ikke gå rundt grøten.
Hvem er det som har støttet København-terroristen «blant kamerater»? Det tror jeg er noe som har foregått inne i ditt hode og ingen andre plasser.
Det er kanskje dette Snegle mener:
«Flere hundre menn sørget under begravelsen av terroristen som drepte i København, rundt halvparten maskert. De sørgende satser på at 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein allerede er hos sine 72 jomfruer. En av de fremmøtte er norske Ubaydullah Hussain»
http://www.rights.no/2015/02/martyren-fulgt-til-graven/
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Dansk-politi-vurderer-pagripelse-etter-Facebook-hyllest-7904042.html
http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Gremmes-over-blomster-for-gjerningsmannen-3303605.html
Flere av de som la ned blomster på stedet stedet hvor gjerningsmannen ble skutt av politiet uttrykte indirekte støtte til El- Hussein:
«Ahmed (24) har vokst opp sammen med Omar El-Hussein i Mjølnerparken, og var en bardomsvenn av den antatte terroristen.
– Han hadde til hensikt å drepe tegneren, ikke skade politifolkene. Handlingen viser bare hans vrede.»
Disse uttalelsene og andre viser at kameratene operer i samme tankeunivers. Hadde Breivik blitt drept av politiet og folk hadde lagt ned blomster på dødsstedet og hundrevis hadde kommet i begravelsen hans så hadde det blitt ramaskrik i alle medier.
http://www.dagbladet.no/2015/02/16/nyheter/utenriks/danmark/terroren_i_kobenhavn/37745566/
Kjersti Opstad er vel ikke kameraten til Ahmed (24).
Dette hatet som snakkes om her er vel ikke så mye hat mot muslimer, men heller et hat mot dem som hater andres meninger(innvandringskritiske meninger).
Derfor var Breivik ute etter å skyte AUF ungdom, og ikke muslimske ungdommer, antar jeg.
Personlig ville jeg ikke blitt noe trist dersom det om 150 år er flertall av muslimer i Oslo eller i Norge, om jeg visste at det var det flertallet av det norske folk i dag ønsket.
Men jeg synes det hadde vært veldig trist om det hadde skjedd mot folkeflertallets vilje.
Det er det mange er bekymret for i dag, om det egentlig skjer mot folkets vilje.
Den bekymringen bør vi ta på alvor.
Det er jo en stor demografisk forandring i samfunnet som skjer særlig i Oslo, og våre etterkommere kan ikke reversere dette om det ikke faller så heldig ut….
Breivik mente at han startet en krig mellom hvite europeere og muslimer. Hvordan det ikke har med et hat mot muslimer å gjøre er mer enn jeg kan forstå.
Det jeg mener er at jeg tror hatet mot AUF og dens meningsfeller var større enn hatet mot muslimer.
Det kan jeg være enig med deg i. Det har vært en lang tradisjon på ytre høyre hvor «forræderne» og da spesielt venstresida har vært ansett som verre enn «de andre» (muslimer, svarte, jøder osv.). Alt fra «nigger lovers» i USA, jeg har lest at en tredel av de som ble drept av KKK var hvite, til Blitz som har blitt bombet av nazister to ganger. De første som ble puttet i konsentrasjonsleire i Tyskland var jo kommunister, sosialister og fagforeningsaktivister. Dachau ble opprettet allerede i 1933 til akkurat det formålet.
Her berører du noe veldig merkverdig. Hvor mange asylsøkere og flyktninger som skal bosettes i en kommune bestemmes ikke av Arbeiderpartiet. Det bestemmes av lokalpolitikere generelt. Det ligger noe her som vitner om en verdensanskuelse som er grunnleggende feil. Hvor kommer det fra, denne stadige pekingen mot Arbeiderpartiet?
Du er hu forbanna kjerringa som mener at Charlie kan skylde seg selv.
Selvfølgelig mener jeg ikke at Charlie på noen måte kan skylde på seg selv for terroren. De ble utsatt for en feig og fullstendig uforsvarlig og forkastelig handling.
Hva er egentlig vitsen med å erklære «je suis pas Charlie», så kort tid etter attentatet? Ja, du tar avstand fra tegninger og trykksverte i en fransk blekke som karikerer religiøse figurer. Hva er vitsen? Det er null støtte å spore, null sympati, null forsvar for deres rett til å karikere tusen år gamle religiøse figurer.
Du regner tegninger av tusenår gamle religiøse figurer som trakassering, ikke sant? Som hets, som rasisme og hat?
Men, du ble vel glad for å høre at Charlie nå ikke kommer til å trykke tegninger av Charlie mer. Fordi de er livredde. Da har vel du og dine oppnådd det dere ønsket.
Ikke noe sted kan antyder Kjersti Opstad noe som som helst som kan forståes som at Charlie Hedbo selv er ansvarlig for terroren de ble utsatt for..
Hvordan kom du til aen slik konklusjon captain obvious.
Svert god og tankevekkende arikkel og jeg har opplevd å se det intense hatet og grove retorikken som finnes mange steder på nettet. Det avtar ikke pr idag. DEt økerog det er skremmende. Det finnes mange potensielle ABB’ere der ute .
Det er nå fire år siden de groteske handlingene til ABB og en skulle tro at resten av «flokken» hans ville gått til aksjon for lenge siden?
Mange overdriver sannsynligheten for flere aksjoner og benytter det som en hersketeknikk for å dempe meninger som en ikke er enige i.
At der finnes mange potensielle ABB’ere er din påstand og ikke så veldig sannsynlig.
Det er langt fra en hatefull ytring til å gå rundt og skyte folk.
Når det er sagt, så er jeg enig med deg at det skremmende at folk kan ytre seg så hatefullt om sine medmennesker.
ABB mener jeg er syk og en kan spekulere i hvorfor rettpsykiaterene ble underkjent av retten!
Les denne gode artikkelen og et par av kommentarene berører dette temaet. (Mickey Mike og Umklapp)
http://www.dagbladet.no/2015/07/22/kultur/meninger/debatt/breivik/22_juil/40255762/
To SIANister gikk til angrep og knivstakk blitzere etter å ha ropt hitlerhilsener på utsiden for et par år siden. Det ble funnet omtrent 20 våpen (sammen med en del narkotika) i et nynazistisk miljø i Stavanger (samme miljøet som ble invitert til debatt i byens kulturelle storstue) og det florerer av drapstrusler, oppfordringer til vold, fantasier om massakrer på venstresida og muslimer i høyreekstreme miljøer på internett. Det var i slike miljøer Anders Behring Breivik selv fikk næring til sitt hat, slik andre terrorister også har fått det, som Dylann Roof.
Rettpsykiatrene ble underkjent fordi de hadde gjort en elendig jobb. De mente blant annet at ABB hadde funnet på en rekke begreper selv (som kulturmarxist) og på det grunnlag stilte de en diagnose. Å ha en diagnose gjør ikke at en blir fraskrevet rettslig ansvar. Veldig mange har på et eller annet tidspunkt hatt psykiske problemer i livet sitt og det gjør ikke at man blir frikjent ansvar for sine handlinger eller kan løsrives fra en politisk kontekst eller den politikken man selv fremmer.
Generelt sett er det vel slik at man kan bli frikjent straff hvis man enten ikke forstår forskjell på rett og galt eller er psykotisk i gjerningsøyeblikket. Den høyreekstreme barnemorderen skjønte forskjell på rett og galt og om han var psykotisk i gjerningsøyeblikket var det noe han hadde vært konstant i to år før terrordåden, noe som ikke er særlig sannsynlig, spesielt ikke med tanke på at han hadde klart å planlegge handlingen og lime sammen «manifestet» sitt.
Som nevnt i min forrige kommentar: Det er langt fra en hatefull ytring til å gå rundt og skyte folk.
Dine eksempler kan ikke sammenlignes med handlingene til ABB.
Hvis en kan gå fra fordømmelse til å forstå bakgrunnen til at personer kan bli slik som ABB så blir diskusjonenen så mye bedre.
Hvis en ser på forklaringene om hvorfor muslimske ungdommer blir radikalisert så brukes det argumenter som at de følte seg utenfor, de passet ikke inn, de fant ikke sin plass i samfunnet, det havnet mellom to kulturer osv.
Dette er jeg enig i men samtidig må en se på miljøet som driver rekruttering og radikalisering.
Slik kan en se at utviklingen av «ekstreme synspunkt» er like men tilfellet ABB er temmelig unik. Det er få slike tilfeller på verdensbasis og jeg tror at årsaken er det grunnlaget som ble lagt når han var et barn og gjennom hele oppveksten ved å bo sammen med en syk mor.
Jeg forstår ikke hvorfor Møllersens eksempler ikke kan sammenlignes med handlingene til ABB?
Å angripe en politisk gruppe med kniv mens man roper rasistiske slagord må vel i høyeste grad kunne defineres som ett forsøk på å skade og skremme, nettopp det ABB gjorde, bare i langt større skala. I dette eksemplet har gjerningsmennene tatt steget fra hatefulle ytringer til konkret vold.
De noen av de våpen som ble funnet i Rogaland hadde klistermerker fra Nordfront klistret på seg. Det skal ikke mye lesing til på Nordfronts hjemmesider før man finner voldsforherligelse og oppfordringer til vold.
Høyreekstreme har tidligere både brukt og planlagt å bruke bomber og automatvåpen mot meningsmotstandere. Som mot blitz på 80-90 tallet.
Alle disse gikk fra ord til handling. Og det er bl.a. ord fra de samme politiske miljøer ABB vanket i som førte til slike handlinger.
Det er klart at man må fordømme ABB og hans handlinger på det sterkeste, men en fordømmelse utelukker ikke at man kan prøve å forstå bakgrunnen for hvordan slikt kan skje.
Du ramser opp noen av de faktorer som ofte er sentrale hos dem som utfører ekstreme handlinger og peker på at man også må se på miljøene som rekrutterer til ekstreme organisasjoner. Men så hopper du plutselig til den konklusjon at ABB ikke har fulgt denne utviklingen, men er «unik», uten at du gir noen redegjørelse for hvorfor?
Til slutt foreslår du en forklaring på ABBs mentalitet ved å skylde på en syk mor ?!? Dette finner jeg ikke bare totalt feilaktig, men også stigmatiserende. Det finnes da ti-tusenvis av barn med psykisk syke foreldre som aldri ville ha gjort en fruktflue fortred.
Felles svar til Svendsen og Møllersen:
Jeg kunne selvsagt brukt litt flere ord for å tydeliggjøre hva jeg mener, men siden jeg er blitt erklært en høyrefascist her på radikalportal så har dere vel ikke så veldig store forventninger til meg?
Poenget mitt er at du og Møllersen konkluderer for snevert.
Dere mener årsaken til ABB sine handlinger utelukkende finnes i miljøet han tilhørte (ref.Møllersen: et rasistisk miljø på ytre høyre)
Det er like feil som de som konkluderer med at årsaken til ABB sine handlinger utelukkende finnes i sin oppvekst sammen med en psykisk syk mor (for ikke å bli klistret til ABB’s meninger)
At dere ikke vil innse at der må være sammensatte årsaker for at et menneske skal begå slike groteske handlinger kan vel kanskje forklares med at dere er i en «kampmodus» der alt må brukes for å score poeng mot «fienden» ?
Som du selv skriver, så er der ti-tusenvis av barn med psykisk syke foreldre (jeg tror antallet er mye høyere) som aldri har eller vil gjøre noen fortred. Samtidig er der ifølge Lars Gule 12-15000 i «flokken» ABB som heller ikke ikke har drept noen, så da må forklaringen være mer komplisert enn det f.eks dere antyder.
At ABB er temmelig unik i det han har gjort trodde jeg var allment akseptert . Hans handlinger var ikke et ledd i en pågående konflikt men en syk handling utfra vrangforestillinger oppe i hodet sitt.
En hadde nettopp et tilfelle der en tyrkisk selvmordsbomber drepte et 30 talls og såret rundt hundre ungdommer som var samlet for å dra til Kobane for å hjelpe til i oppbyggingen av den krigsherjede byen.
Den saken er en del av den konflikten som pågår i midtøsten og kan derfor ikke sammenlignes med ABB.
Det de har felles er at begge mener at handlingene kan rettferdiggjøres pga målet men der tar begge feil.
Jeg har skrevet temmelig mange innlegg på radikalportal og Møllersen må snart akseptere at jeg ikke kan plasseres i det «rasistiske miljøet på ytre høyre» Jeg deler synspunktene til mange artikkelforfattere på radikalportal og mener at venstresiden spiller en viktig rolle i samfunnsdebatten. Det som er uheldig er mangelen på nyanser i debattene og det gjelder begge sider.
Jeg mente heller ikke å si at der ikke er personer med voldspotensiale der ute og funnene av våpen hos nordfrontgruppen i Stavanger er sterkt urovekkende og det samme er funnet av 550 kg sprengstoff hjemme hos en svensk statsborger med blide av Hitler på kommoden.
Jeg håper at vi kan diskutere på et annet nivå en skitkasting og der har nok både jeg og dere litt å lære.
Jeg synes mange har mye å lære av å lese hvordan Kjersti Opstad ordlegger seg selv om jeg ikke er enig i alt hun skriver.
Abid Q. Raja skrev en bok som heter Dialog, som forklarer godt hvordan en best kan kjøle ned konfliktnivået og hvordan en kan oppnå forståelse mellom partene (det er ikke å kaste stein på hverandre)
Aslak Nore har skrevet en bok som heter Ekstremistan, den ble gitt ut for noen år siden og det meste han beskriver er dessverre i ferd med å bli oppfyllt.
Det vil alltid være folk med psykiske problemer, men det er slettes ikke nødvendig at man har en stor politisk fløy hvor oppfordring og svermerier for vold mot uskyldige er dagligdags. Det du gjør er at du prøver for harde livet å avvise enhver sammenheng mellom en mann som tilhører et voldelig rasistisk miljø og uttaler at han utøver vold i en voldelig ideologis navn, og det at han tilhører den ideologien. Det er fullstendig ulogisk.
Det er ingen seriøse som har påstått at det er en enkelt grunn til at noen personer begår en handling, ei heller Breivik. Det kan være det er en faktor at han er sint fordi har trådde i en sølepytt da han var ni år gammel. Det er imidlertid ikke så relevant å snakke om.
Breivik kunne blitt en del av et hvilket som helst miljø i Norge med nøyaktig den samme bakgrunnen som han har og han ville ikke gjort så mye skade som han har gjort. Om fjellklatring, fotball, vinningskriminalitet, kristendom eller Hemmingway hadde vært hans store lidenskaper ville ikke han gjort den samme skaden som han gjorde fordi han ble en del av et rasistisk ytre høyre-miljø. Dette er miljøer vi ganske enkelt kan begrense.
Vi har et regjeringsparti som synes det er passende med ett års suspensjon for en tillitsvalgt for partiet som fantaserer om å drepe «svikeren» Jonas Gahr Støre. Da er det ikke så rart at det skapes et omland til det partiet som er villig til å trekke det mye lengre. Det er dessverre ikke bare snakk om små nazimiljøer.
Jeg tror jeg avslutter denne debatten da jeg ikke blir et gram mer opplyst, bare oppgitt.
Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes du er uredelig i dine formuleringer om meg og viser liten vilje til å faktisk forstå hva som blir skrevet.
Ja det er dessverre en frustrerende opplevelse å diskutere her inne. Joda det finnes noen fornuftige debattanter som faktisk er interesserte i å ha en konstruktiv diskusjon, men så er det også de som er mer opptatt av å vinne for enhver pris og egentlig virker mest opptatt av å score poeng for ‘sin side’. Sistnevnte kommer man ikke spesielt langt med.
Det har vel blitt påvist at det kontrajihadistiske miljøet gradvis hardnet til opp mot 22/7. Politietterforskningen av Breivik har ikke funnet medhjelpere. Men kan man for eks. si at denne utviklingen har medført at Breivik endte opp med å faktisk gjennomføre angrepet heller enn å avbryte? Bare Breivik kan svare på dette, og det gjorde han under rettsaken. Han sa vel noe slikt som at det ikke var vanskelig å lese mellom linjene hva som ble publisert i det kontrajihadistiske miljøet.
Man må forstå Anders Behring Breivik ut i fra det miljøet han tilhørte og det miljøet er et rasistisk miljø på ytre høyre hvor det er vanlig og akseptert å fantasere om vold, drap og masskrer. At du ikke ser sammenhengen mellom at person etter person etter person i sammemiljø snakker varmt om å drepe en viss type mennesker for så at en person fra dette miljøet går ut og tar saken i egne hender er rett og slett utrolig.
Breivik er slettes ikke unik. Rasistisk motivert høyreekstrem vold og terror er vanlig i Vesten og har vært fullstendig dominerende for den politisk motiverte volden begått av ikke-statlige aktører i Norge. Det er ikke slik at folk som vokser opp med syke mødre er en dominerende gruppe når det kommer til terroaksjoner i Norge. Det er det derimot at man tilhører et rasistisk høyreekstremt miljø. De ideologiske skylappene dine er store og mørke.
Hva gjelder islamistiske terrorister brukes først og fremst forklaringen at ideologien de tilhører er bestialsk og umenneskelig. Deretter snakker en del om hvordan man kan unngå at ungdommer søker seg til slike grupper. Nazister og andre voldelige på ytre høyre som blir psykologisert i mye større grad enn islamister.
Aftenposten skriver her hvordan Breiviks hat mot Arbeiderpartiet ble tolket inn i en vrangforestilling:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Sterkt-hat-mot-Ap-tolket-som-psykose-6715198.html
Se felles svar til deg og Leif Stian Leffi Svendsen.
Begrepet «ensom ulv» for å beskrive en terrorist ble først brukt av nynazister i USA. Det er en strategi for terrorisme. Som du kan se på listen over angrep utført av ensomme ulver, så er det også USA som skiller seg markant ut som den verdensdelen hvor denne strategien er mest utbredt:
https://en.wikipedia.org/wiki/Lone_wolf_(terrorism)#United_States
Indirekte er det faktisk akkurat det kronikøren sier. Charlie kan skylde seg selv. Hun bruker et helt avsnitt på å ta avstand fra avisens bruk av trykksverte og harsellering med tusen år gamle religiøse figurer, og nevner ikke attentatet med et ord.
Hvorfor er det så viktig å ta avstand fra Charlie, så kort tid etter attentatet? Honnørord som som toleranse, forståelse, respekt og høflighet blir misbrukt i en slik sammenheng.
Kjempegod artikkel.
Jeg er en som føler delvis tilhørighet i radikalportal men mer i HRS.no/ document.no.
Årsaken er at jeg synes at radikalportal domineres av en ideologisk argumentasjon og ikke en praktisk tilnærming til emnene som diskuteres. HRS og Document er mer reflekterte og
Jeg setter aldri to strek under svaret men konkluderer etter hver artikkel jeg leser.
De meningene som du referer til er virkelige og jeg blir både oppgitt, skremt og provosert over at noen kan ha et slikt syn på sine medmennesker og en bør forsøke å finne ut hvorfor de har de meningene.
Dessverre er altfor mange i kampmodus og velger fordømmelse fremfor forståelse.
Dette er også gjeldende blandt noen artikkelforfattere og en del av kommentatorene her på radikalportal.
Den stadige bruken av begrepet «den fascistiske høyresiden» er et eksempel på det.
Jeg har skrevet kommentarer her om både redningsselskapet, fattigdom i oslo, muslimske homofile og intolerante venstreaktivister. Reaksjonene har vært ulike men der jeg en sjelden gang blir besvart ( det er lav aktivitet her) blir jeg utsatt for det jeg vil kalle fordomsfulle svar ( du og høyrevennene dine… osv.) Så det med to streker under svaret er nok gjeldende i flere «leirer»
Der er en stor mangel på nyansering og meningene er preget av harde påstander fra begge sider, som bare polariserer debatten.
Jeg er helt enig i de avsluttende ordene dine Kjersti. Istedenfor å kaste stein på hverandre bør folk rekke ut en hånd og prøve seg på dialog.
Mer kjærlighet vil gi mindre hat. Et smil, en klem og noen vennlige ord kan tine et hvert iskaldt hjerte eller gi håp til en som føler seg ensom.
Flott skrevet
«Ytringsfriheten er viktigere enn alt. Men je suis pas Charlie. Jeg er hu forbanna kjerringa som sier at folkeskikk, fornuft og en dose raushet ovenfor sine medmennesker er viktigere enn å alltid være Charlie. Man bør ikke alltid si alt.»
Grunnen til at mange setter ytringsfriheten hoyere enn andre verdier i samfunnet er at den saansett er uten ‘menneskelig’ eierskap. Medmenneskelighet er subjektiv der min og din oppfatning av denne kan variere. Ytringsfriheten i dens mest ekstreme form er fritatt for dette. De gangene vi gjoer den subjektiv f.eks med trusler kommer vi ofte i problemer og den doemmende arm av samfunnet er noe inkonsekvent paa hva som faller under ytring eller trusler.
Problemet oppstaar naar en gruppe mennesker legger belegg paa en annen med bakgrunn i at den foerste gruppen kan bli saaret eller stoett av en ytring/handling som strengt tatt ikke er skadelig for dem. Ta kampen mot homofili i Russland der homofile handlinger/oppfoersel blir undertrykt. Dvs en gruppe mennesker begrenser gruppe 2s ytring med bakgrunn i av at gruppe 1 foeler seg stoett.
Jeg ser at det har kommet frem flere gode punkter her som det hadde vært svært spennende å ha en samtale rundt. Jeg er dessverre (eller heldigvis for meg) på reisefot. Jeg vil derfor forsøke å komme tilbake til dette når tid og sted tillater det.
Skriver du på andre nettsteder enn radikalportal?
Jeg må innrømme at jeg har problemer med å klare å forstå denne saken fullt ut.
Mens Stoltenberg trøster folk som går i rosetog, så bomber han samtidig i Libya.
Denne trøstehandling fra Stoltenberg blir tydeligvis ansett som å være helt uproblematisk av det store flertall av befolkningen i Norge (også i dag). Hadde dette skjedd på 1970-tallet ville man i rosetogene trolig ha sett plakater med påskriften av typen: «Stopp bombingen av Libya».
Hvordan forklarer man denne ukritiskhet?
Er den norske befolkning blitt et veldig kynisk folkeferd (hvor bare egen smerte har betydning og hvordan andre folkeslags smerte ikke teller).
Kan det være snakk om en form for rasisme (det er nordafrikanere som drepes av NATO).
Eller dreier det seg rett og slett om effektiv hjernevasking.
Det er kanskje ikke så rart at Stoltenberg fikk tilbud om toppjobben i NATO?
Ja det er litt interessant å se hvordan Stoltenberg og AP har ridd på to hester samtidig. På den ene siden fordømmer de vold og terror, men på den annen side så sender de norske kampfly til et annet land for å slippe bomber i hodet på de som bor der; et land som aldri har vært en trussel mot Norge.
Så hvem er terroristene her?
Jeg har også et lite hjertesukk som kan være på sin plass under denne ytringen. Toleranse for forskjellige meninger innenfor de demokratiske institusjonene og rammene vi har i vårt samfunn idag. Det må gå begge veier. Når man snakket om mer kjærlighet, mer åpenhet og mer demokrati i dagene etter terrorhandlingene- så må også det gjelde meninger man ikke umiddelbart er enige i. Det kan ikke være slik at alle som ønsker en mer restriktiv innvandringspolitikk er nettroll, ekstremister og onde mennesker. I et demokrati må det være rom for å ønske en slik politikk uten å bli stigmatisert som ekstremist. Toleranse må gå flere veier. Det er ikke alle nordmenn som ønsker flere innvandrere til Norge. I Danmark har man nettopp hatt en valgkamp hvor det også var legitimt å hevde at en mer restriktiv innvandringspolitikk var det beste for landet. Slik må det etterhvert bli også her. Å legge lokk på debatten eller til enhver tid stigmatisere meningsmotstandere gjør ikke noe annet enn at de gærningene som kanskje finnes i landet her vil forbli i de mørke nettsamfunnene. Det er bedre å tillate en fri og demokratisk debatt, men da må også de venstreintellektuelle være sitt ansvar bevisst og slutte å stemple de som er uenige. Ta ballen ikke kvinnen/mannen.
Dagens offerrolle. Veldig typisk for ytre høyre. Når man sutrer fordi man blir motsagt tyder det på at argumentene er svake.
Det kan da også være noe med den man diskuterer med?
Sutrer ikke for å bli imotsagt. Debatten er viktig og vårt demokratiske samfunn må kunne tåle ulike meninger – uten å stigmatisere motparten. Klassisk hersketeknikk å stemple en mening som «typisk for ytre høyre/offerrolle». Det er nettopp den stigmatisering jeg snakket om.
Du kommer fra en fløy som daglig drapstruer meningsmotstandere, fantaserer om massakrer på folk av annen hudfarge, ber om at folk skal drukne når de enkelt kan bli reddet, angriper en som rømte unna en terrorist framfor terroristen og han rasistiske budskap og så videre. Du får feie for egen dør om du skal ha noen som helst troverdighet.
Flottings, og der kom generaliseringen. Tror du skal ta deg en titt i speilet Joakim Moellersen, for du virker til å være stjerneeksempelet på en debattant som er mer opptatt av å ta ballen og ikke spilleren.
Jeg har ikke tatt noen spiller her, bare påpekt at den «innvandringskritiske fløyen» har til vane å drapstrue eller tolerere drapstrusler mot meningsmotstandere, innvandrere og nordmenn med hudfarge, religionsbakgrunn eller kulturell tilhøringhet som er forskjellig fra majoriteten. Ta en titt inn på «innvandringskritiske» nettsteder eller bare gå inn på Nettavisen eller andre store nyhetssteder så finner du det samme. Å klage på at han blir «stemplet» uten en gang å komme med eksempler eller spesifisere hva han mener er latterlig. Denne stemplingen skal visstnok være udemokratisk, men ikke drapstrusler?
Du har ingen argumenter, liberalist, bare grunnløse påstander om at jeg skal ha tatt en spiller.
Hva kaller du dette da? «Du kommer fra en fløy som daglig drapstruer meningsmotstandere…»
Her setter du umiddelbart tore i samme bås med mennesker man helst vil assosiere seg med. Om det ikke er å gå på spilleren og ikke ballen så vet ikke jeg.
Ja det er helt klart mange tullinger i innvandringsdebatten, men tore virker ikke til å være en av disse. Man MÅ kunne uttale seg kritisk om innvandring uten å kunne bli stemplet som en rasist som drapstruer andre mennesker.
Tore stempler altså i sin kommentar alle «ventreintellektuelle» som folk som «stempler[r] alle som er uenige» og så blir det altså påpekt at hans egen «innvandringkritiske» fløy har for vane å drapstrue sine meningsmotstandere. Svaret er et lite opptog med gråtekoner.
Med slike prioriteringer er det kanskje ikke så rart at noen tenker sitt om dere.
Jeg har for øvrig ikke stemplet noen som rasist eller noen som drapstruer. At du sier noe slikt sier ganske mye om hvor uærlig du er.
Jeg ser hvor dette bærer hen så jeg gir meg nå før jeg synker ned på ditt nivå. Ha en fin dag så lenge Joakim Moellersen.
Vanskelig det der med argumenter… Med tanke på at du faktisk ikke har motsagt me, men heller har støttet opp en som har kommet med generaliseringer av «venstreintellektuelle» og kommet med egne grunnløse anklager om at jeg har generalisert fordi jeg ganske korrekt har opplyst om at Tore burde se på sine meningsfeller som drapstruer folk før han klager over fiktiv stempling.
Nivået med saklig argumentasjon er et hvor mange på høyresida har problemer med å finne seg til rette.
Det morsomme er jo at han nettopp bekrefter mitt poeng om at man ikke kan være for en mer restriktiv innvandringspolitikk uten å bli stigmatisert.
Hehe ja, men spørrs om han ser det selv.
Men jeg har ikke stigmatisert deg, Tore. Du har derimot påstått at «de venstreintellektuelle» har en viss type oppførsel og, uten noen eksempler, sutret i vei over at du blir stemplet. Når du føler deg stemplet av at det påpekes at det florerer av drapstrusler mot meningsmotstandere i «innvandringskritiske» kretser er det ganske betegnende for den kollektive offermentaliteten som regjerer på ytre høyre (vet ikke om du tilhører den klanen selv om mye tyder på nettopp det).
Faktum er at du ikke har blitt stemplet som noe som helst, men derimot følt deg stemplet av at det blir pekt på en oppførsel som er vanlig blant dine meningsfeller. Du har jo ingen grunn til å føle deg truffet av dette med mindre du er blant disse selv.
@tore, ikke ta deg nær av det Joakim skriver. Her kommer du med et reflektert og velformulert innlegg, og det eneste du får til svar er rent og skjært oppgulp. Sier litt om hvilket nivå noen debattanter her velger å legge seg på.
Det er et kommunikasjonsproblem at når innvandringsskeptikere ønsker å snakke om innvandring med venstresiden så blir dem oftest ikke møtt med hva slags tanker dem på venstresiden har om innvandring, men dem blir i stedet møtt med argumenter fra venstresiden om at dem har feil holdninger.
Så nå vil jeg spørre deg Mr. Moellersen om hva du tenker om muslimsk innvandring til Norge.
Jeg har vært litt nyskjerrig på hva du egentlig tenker om dette.
Jeg registrerer jo at det blir flere og flere muslimskkulturelle mennesker, hijaber og moskeer i Oslo.
Og da er spørsmålene mine til deg.
1. Er dette en utvikling du ønsker mer av i Oslo fremover?
2. Om du i din levetid opplevde at den muslimsk kulturelle befolkningen kom i flertall i Oslo, ville du synes dette var gledelig?
Jeg velger å svare nei på begge spørsmålene,… men ønsker ikke her og nå å begrunne dette, eller svare på hvordan vi eventuelt skulle begrense innvandringen.
Joakim: innlegget ditt bekrefter vel egentlig bare det som Tore skriver.
Her skriver Tore et godt og velformulert innlegg, og det eneste du klarer å komme med som svar er rent og skjært oppgulp?
Som sagt meget fornuftige ord tore. Det finnes helt klart tullinger på begge siden av den politiske skalaen, men det som er viktig er at man respekterer og lytter motparten sine argumenter fremfor å gå i angrepsposisjon med en gang; slik mange her inne på radikalportal dessverre har en tendens til å gjøre.
«In judging relations between people, I do not believe that the fundamental value is to do good to others whether they want you to or not. The fundamental value is not to do good to others as you see their good. It’s not to force them to do good. As I see it, the fundamental value in relations among people is to respet the dignity and individuality of fellow man, to treat your fellow man, not as an object to be manipulated for your purpose, but to treat him as a person with his own values and his own rights, a person to be persuaded, not coerced, not forced, not bulldozed, not brainwashed. That seems to me to be a fundamental value in social relations.»
~ Milton Friedman.
Breivik drepte under 80. Stoltenberg m. venner var med å drepe 80 000 i Libya. Hvorfor er det Breivik som skal betraktes som den store massemorderen?
Fordi at Stoltenberg latet som om han hadde folkets støtte?
Kanskje en folkeavstemning om hvorvidt Norge skulle ha deltatt i krigshandlinger mot Libya hadde vært på sin plass? Kanskje vi skulle hatt folkeavstemning ang. alle bestlutninger om å dra til andre land og krige? Jeg synes det.
Skal man unnlate ABB skyld fordi det er andre folk som har drept noen? Hvis du har leitet etter en side som går imot norsk krigføring og krigføring generelt tror jeg for øvrig du har funnet den rette.
Og her er min avskjed med Stoltenberg som leder for Arbeiderpartiet om det var noen som skulle være i tvil om hva jeg synes om hans virke i norsk politikk: https://radikalportal.no/2014/06/16/jens-stoltenberg-en-historisk-darlig-ap-leder/
Ikke at jeg føler noe behov for å forsvare Stoltenberg for hans krigseventyr, men han hadde faktisk støtte av hele Stortinget bortsett fra SV’s Hallgeir Langeland om jeg ikke husker feil. Norges fadese av en krig i Afghanistan hadde vel støtte fra alle bortsett fra SV. Det var Bondeviks regjeringer som førte oss inn i krigen mot Serbia og Irak. Det er dessverre nær konsensus blant den norske politikerklassen om at vi skal gå til krig sammen med USA når sjansen byr seg.
Jeg er ikke for folkesavstemninger om alt mulig rart, men jeg tror jeg kan stille meg bak Liberalist1’s forslag om folkesavstemning for å gå til krig. At det hadde blitt mindre kriging er helt sikkert og som en liten bonus kunne vi faktisk fått en skikkelig debatt om norsk utenrikspolitikk med på kjøpet.
Beklager å måtte si det, men når jeg kom til begrepet «hatretorikk» midt i første linje så tunet jeg ut. Det er veldig vanskelig å forholde seg til en kommentar som egentlig ikke skal handle om noe som helst som presterer å legge seg på et slikt lavt nivå. Men gud bedre hvor mange setninger som benyttes for det som skal være om ingenting