Den greske nei-bevegelsen har sterk støtte over hele Europa. Før helgens folkeavstemning har europeere i andre land mobilisert gjennom støttedemonstrasjoner og sosiale medier.
Av Christian Boger
Morgendagens folkeavstemning om et gresk ja eller nei til avtalen med kreditorene i den europeiske ‘troikaen’ er på mange måter et være eller ikke være for Hellas. Mens tilhengerne av avtaleforslaget mener dette kan redde den greske staten er motstanderne, med statsminister Aleksis Tsipras i spissen, redd for at et ja vil føre til at Hellas fortsatt vil være en gjeldsslave.
Dagene før avstemningen har frontene mellom ja- og nei-siden vært steile og på mange måter gjenspeilt skillelinjene i det greske samfunnet. Mens de rike og kondisjonerte har flagget at de vil stemme ja, er nei-støtten sterkere hos arbeidere og ungdom.
LES OGSÅ: Elitenes forakt for folket og frykt for demokratiet
Nei-siden får europeisk støtte
Det er ikke bare innad i Hellas folkeavstemningen deler opinionen. Også i en rekke andre europeiske land er man opptatt av den nært forestående avstemningen, og her ser man ofte de samme skillelinjene. Mens etablissementet og den politiske eliten støtter et gresk ja, er sosiale aktivister, tilhengere av et nei-resultat ved opptellingen i morgen.
— Det å være søreuropeer i dag er ikke enkelt. Vi blir ofte framstilt som både uproduktive og late. I tillegg har EU gjort oss både arbeidsløse og fattige. Derfor er det nå viktig at vi støtter hverandre, sier den portugisiske aktivisten Catarina Principe.
Principe er en av i underkant av 30.000 mennesker som har engasjert seg på Facebok-støttegruppen «Europe says OXI». Gruppen som består av aktivister og andre europeere fra en rekke land og er opprettet for å vise støtte til den greske nei-bevegelsen. Gruppen er bare en av flere grupper på sosiale medier, som viser en sterk støtte statsminister Tsipras og hans ønske om et nei-resultat i folkeavstemningen.
LES OGSÅ: Nei-siden plakater står mot ja-sidens massemedia i kampen om den greske opinionen
En rekke støttedemonstrasjoner
I går trakk 100.000 mennesker ut på Syntagma-plassen i Athen for å markere sin støtte til et oxi – nei. Det var om lag 88.000 flere enn den største ja-demonstrasjonen noen dager før. De siste ukene har det også blitt arrangert en hel rekke støttedemonstrasjoner for den greske nei-siden i en rekke europeiske land og byer, mens solidariteten i gatene for et gresk nai – ja – har glimret med sitt fravær. Europe says OXI registrerte 78 demonstrasjoner for nei rundtom i Europa utenfor Hellas. Felles for demonstrasjonene har vært budskapet om at et ja i folkeavstemningen vil føre til at Hellas fortsatt vil være gjeldstynget og vil måtte fortsette å gjennomføre reformer diktert av EU og Det internasjonale Pengefondet (IMF).
— Vi er her for å si nei til den EU-styrte privatiseringen og utarmingen av Hellas vi nå ser, sier engelskmannen Jonathan Stevenson fra The Jubilee Debt Campaign til Russia Today under en støttedemonstrasjon i London.
I tillegg til London har det vært arrangert protester i Tyskland, Frankrike, Spania, Portugal, Italia, Danmark, Nederland, Polen, Ungarn. Det har ikke lykkes Radikal Portal å finne noen eksakte tall på hvor mange som har deltatt i disse støttedemonstrasjonene, men det antas at det dreier seg om et ti-talls tusen europeere. Bare i Dublin demonstrerte flere tusen irer i gatene til støtte for et gresk nei.
Gresk nei – et steg mot et nytt Europa
Det er heller ikke bare vanlige europeere og aktivister som har tatt til motmæle mot et gresk ja også blant europeiske akademikere er motstanden mot en fortsettelse av kuttpolitikken kraftig. Hundre forskere ved det europeiske universitetsinstituttet tar i et opprop avstand fra det som nå skjer i Hellas, og tar til orde for at et nei i folkeavstemningen kan være et skritt på veien mot et nytt Europa.
— Søndagens folkeavstemning er ikke et valg mellom euro eller drakmer. Dette er et valg mellom «diktatur» eller demokrati i hele EU, skriver forskerne i uttalelsen.
Blir det et nei i morgen håper forskerne dette kan være med på å skape et nytt Europa med fokus på demokrati, sosial rettferdighet og menneskerettigheter.
De får således støtte av en gruppe med europeiske akademikere, ledet av den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams. Williams mener det nå er viktig å støtte et gresk nei på bakgrunn av demokrati-tanken.
— Den greske folkeavstemningen gir EU en mulighet til å starte på nytt og gi sine uttalte prinsipper om likhet, rettferdighet og solidaritet en ny sjanse. Stedet der det moderne europeiske demokratiet ble grunnlagt gir nå unionen en mulighet til å starte på nytt, understreker han.