Mens det rimelig klart at et ja innebærer en opptrapping av innstrammingspolitikken i Hellas er det mange tolkninger av hva et nei i søndagens folkeavstemning faktisk vil si.
Av Morten Johansen (tekst) og Kostas Kandiliotis (foto) i Athen
Majoritetsfløyen i Syriza representerer den offisielle tolkningen på hva nei’et innebærer. Et nei til troikaens forslag betyr at den siste røde streken Alexis Tsipras og Yanis Varoufakis har trukket i forhandlingene ikke kan krysses. Med et folkeflertall i ryggen skal dette gi Syriza nytt momentum i forhandlingen med troikaen, noe som vil resultere i en ny avtale med bedre betingelser.
Minoritetsfløyen i Syriza foregriper begivenhetens gang og tror ikke troikaen vil godta en ny avtale. For dem er et nei derfor ensbetydende med å gi avkall på euroen.
Antarsya: Nei til troikaens forslag, nei til euroen og nei til EU
Det antikapitalistiske partiet Antarsya går enda lengre i sin tolkning av hva nei’et innebærer.
— Regjeringens nei, er kun et nei med sikte på en ny avtale. Denne avtalen vil overlappe 90 % med det EU og IMF foreslår, sier Antonis Draganikos, medlem av Antarsyas sentrale koordinerende komite, til Radikal Portal.
— Vårt nei er også et nei til euroen og EUs og IMFs politikk mer generelt.
Antarsya arrangerte en egen demonstrasjon torsdag 2. juli for å bidra til å gjøre nei-siden så stor som mulig. Og de vet hvem de skal henvende seg til:
— Denne folkeavstemningen er klassedelt. I Athen stemmer nesten alle de rike som bor i den nordlige delen ja, og arbeiderne som bor i den vestlige delen stemmer i all hovedsak nei. Man kan nesten se på folk hva de stemmer etter hvordan de kler seg. Du for eksempel ser ut som en typisk ja-stemmer, sier Daganikos med et smil og sikter til den ene av Radikal Portals utsendte som med ett angrer på at han troppet opp i hvit skjorte.
LES OGSÅ: Nei-sidens plakater står mot ja-sidens massemedia i kampen om den greske opinionen
KKE: Nei til troikaens forslag og nei til regjerings forslag
Også KKE, kommunistpartiet i Hellas, arrangerte en egen og betydelig større demonstrasjon torsdag 2. juli. KKE har laget sine egne stemmesedler med et dobbelt nei: Nei til troikaens forslag og nei til regjeringens forslag. Disse stemmesedlene vil bli kjent ugyldige.
— Vår posisjon er annerledes enn de andre partienes fordi vi er imot begge alternativene, sier Ioannis Giokas, stortingsrepresentant for KKE og medlem av KKEs sentralkomite, til Radikal Portal.
— Et ja vil innebære en brutal politikk overfor det greske folket, men regjeringens nei skiller seg ikke nevneverdig fra dette. Derfor er nei’et egentlig et ”ja”. Nei’et vil ikke bli brukt til annet en å fremforhandle en ny avtale som fra KKEs ståsted ser temmelig lik ut og ikke endrer på essensen i troikaens forslag.
På spørsmål om ikke den egne stemmeseddelen kun vil bli en symbolhandling sier Ioannis Giokas det følgende:
— Vi vil telle hvor mange som har brukt våre stemmesedler. Blir antallet høyt vil dette sende et viktig politisk signal til regjeringen.
Hva blir konsekvensene av et ja?
Selv om det er klart at et ja vil føre til en opptrapping av innstrammingspolitikken er det uklart hvilke politiske konsekvenser dette vil få. Yanis Varoufakis uttalte i et intervju med Bloomberg torsdag 2. juli at han vil gå av som finansminister hvis resultatet blir ja. Når Alexander Tsipras selv har gitt folket et så klart råd på forhånd er det også vanskelig å se for seg at regjeringen som sådan kan fortsette. Det er imidlertid mulig å tolke situasjonen annerledes. Draganikos fra Antarsya mener regjeringen og Syriza ikke kan håndtere et nei. Et ja innebærer kun en opptrapping av den innstrammingspolitikken som allerede føres, mens et nei vil kreve et brudd med både euroen og EU, noe som er stikk i strid med Syrizas uttalte ønsker. Derfor kan det paradoksalt nok bli enklere å håndtere et valgnederlag enn en valgseier for Syriza.
LES OGSÅ: Elitenes forakt for folket og frykt for demokratiet
Et nei betyr at befolkningen i Hellas ikke godtar troikaens og EUs diktat. Et nei gir beskjed til den greske regjering om å bevege seg i en bestemt retning og i konfrontasjon med EU. Deretter kan det vel godt tenkes at det senere kommer nye folkeavstemminger, og dette kan være folkeavstemminger som vil si noe mer konkret om hvor langt det greske folk er villig til å gå. Bruk av folkeavstemminger kan sette i gang en dynamikk. Troikaen kan ikke lenger bare presse den greske regjering og det greske parlamentet, nå må også den greske befolkning settes under presses og det i full åpenhet og sendt på alle TV kanaler i Europa.
IMF har nå kommet med en rapport som sier det samme som det Tsipras har sagt, nemlig at glelden til Hellas ikke er bærekraftig. Denne rapport kan Tsipras bruke som et forhandslingskort, og kan kanskje klare å undergrave trokaiens troverdighet i europeernes øyne.
http://www.reuters.com/article/2015/07/03/us-eurozone-greece-imf-idUSKCN0PD20120150703
Det ser ikke ut som folkeavstemmingen i Hellas har hatt noen særlig betydning. Det kan endog være slik at folkeavstemmingen bare har ført til at mektige krefter i EU har blitt provosert og ønsker å få til regimeskifte i Hellas for å statuere et eksempel slik at man slipper mer av folkeavstemminger og folkelig motstand i framtiden.
Men også USA har reagert. USA har uttalt at EU må rydde opp slik at Hellas blir værende i EU og NATO. Kan det tenkes at Hellas vil motta en form for økonomisk støtte fra USA feks for militære baser og installasjoner i Hellas?
http://www.neurope.eu/article/schaeuble-offers-to-exchange-greece-with-puerto-rico/
En mulig løsning for Hellas kan være midlertidig utgang av eurosonen:
http://www.spiegel.de/international/europe/economist-sinn-warns-against-current-euro-crisis-course-a-868005.html
Elefanten i rommet: Situasjonen i dagens verden er at verdens samlede gjeld er blitt alt for høy og ikke lenger lar seg betjene verken i verden eller i EU. Denne gjeldssituasjon kan sette mange land under kraftig økonomisk press fremover. Egentlig trenger verden et jubelår hvor mesteparten av verdens gjeld slettes. Mange EU-land har allerede ganske høy gjeld slik som Portugal, Spania, Italia, Irland og delvis også Frankrike. Det er mulig at disse land føler seg i samme båt som Hellas og kan kanskje danne en slags allianse for få endret på hvordan euro-systemet og den europeiske sentralbank fungerer. Disse land kan eventuelt også kaste Tyskland ut av eurosonen, da vil mange av dagens problemer i eurosonen være løst. Hadde Frankrike opplevde det samme som det Hellas i dag gjennomgår, kan man med ganske stor sikkerhet forutsi at det ville ha blitt opprør og endog revolusjon i Frankrike. Blir den økonomiske situasjonen verre fremover kan noe slikt kunne skje (jmfr tidligere fem revolusjoner i Frankrike: 1789, 1830, 1848, 1871 og 1968).