NATO’s generalsekretær, Jens Stoltenberg, avviser at Hellas’ høye militærbudsjett har noe med landets økonomiske problemer å gjøre og ber landet opprettholde militærutgiftene.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt til tysk TV om Hellas at «Forsvarsutgiftene er ikke årsaken til problemene i Hellas. Problemene er mye mer kompliserte enn at landet her overholder sine forpliktelser når det gjelder militære utgifter. Jeg forventer av alle 28 NATO-land, inkludert Hellas, at de holder seg til sine løfter om å bruke 2% av BNP på forsvar.»
Bakgrunnen for uttalelsene er Syriza-regjeringen foreslo å kutte militære utgifter med 200 millioner euro som ledd i forhandlingene med IMF og eurogruppen. IMF-forslaget gikk enda ut på å kutte militære utgifter med 400 millioner euro.
Totalt antar NATO at Hellas militære utgifter for 2015 kommer til å ligge på rundt 4,27 milliarder, hvis det ikke vedtas kutt. Det tilsvarer rundt 2,4% av BNP. Totalt må Hellas fortsatt betale 12,8 milliarder Euro til sine kreditorer i løpet av 2015.
Forsvarsutgiftene har likevel gått ned noe. I perioden 2001-2011 brukte landet i gjennomsnitt 4% av BNP på militæret. I 2010 sto Hellas for 15% av Tysklands militære eksport og i perioden 2002-06 var landet verdens fjerde største våpenimportør.
NATO har en rettningslinje som går ut på at medlemstatenes militærbudsjett skal utgjøre minst 2% av GDP. I praksis er det ikke mange land som bruker så mye på militæret. Det er det kun USA (2015: 3,8%), Storbritannia (2,1%), Estland (2,0) og Hellas (2,4%) som har klart å komme opp på dette nivå de seneste 5 årene. Gjennomsnittet for alle NATO-landene har ligget på 1,5% siden 2012.