Dagens Næringslivs sidestilling av Hellas’ president med Hitler er et uttrykk for folkeforakt og frykt for demokrati. Noe de har til felles med EU-toppene.

I føljetongen latterlig mediedekning av Hellas klarte Dagens Næringsliv i går å ta foreløpig førsteplass. Fra lederplass mener avisa at Hellas’ statsminister, Aleksis Tsipras, er å sammenligne med Augusto Pinochet og ingen ringere enn selveste Adolf Hitler.

Grunnen til at lederen for den demokratisk valgte Syriza-regjeringen blir stilt side om side med den verste lederen i nyere historie er at han har innkalt til folkeavstemning. Ja, det stemmer! Natt til lørdag informerte det greske statsoverhodet om at innbyggerne i landet hans skal få bestemme om de vil akseptere betingelsene Den europeiske sentralbanken, IMF og EU-kommisjonen (troikaen) har stilt for forlengelse av låneavtalen. For dette setter altså Norges største næringslivsavis ham i samme bås som mannen som startet andre verdenskrig, forsøkte å utrydde jødene, romfolket, homofile, arbeiderbevegelsen, kommunister, sosialister og står ansvarlig for grusomheter en knapt kan forestille seg. Grunnen til dette var at også Hitler innkalte til folkeavstemning en gang hvor man fikk valget mellom et ja og et nei. Det samme med Pinochet.

LES OGSÅ: Krisepolitikk uten krise: De blåblå gir Norge politikken som har ført Hellas ut i krise

Hitlingen kan fortsette
Grunnlaget for å sette Tsipras i samme kategori som grusomme diktatorer er så tynt at det knapt er verdt å kommentere. Som en oppfølger kan jeg imidlertid foreslå at Dagens Næringsliv hitler stortingspartiene som ville ha folkeavstemning om norsk EU/EF-tilslutning i både 1994 og i 1972. Om de ikke vil tråkke sine egne på tærne er det også en mulighet å sidestille den konservative franske presidenten Jacques Chirac for å ha innkalt til valg om Frankrike skulle tilslutte seg EU-grunnloven. Det samme med de politiske kreftene som stelte i gang samme type avstemninger i Nederland, Spania, Luxemburg eller de i Polen, Storbritannia, Irland, Danmark, Portugal og Tsjekkia selv om de ble avlyst etter at både Nederland og Frankrike sa nei.

Skamløsheten til DN er til å ta og føle på. De vet antakeligvis utmerket godt at det var deres egne forgjengere på høyresiden, i næringslivet og i næringslivspressen som hyllet Hitler i Norge. De vet nok også at Syriza har stått i sterk kontrast til nazipartiet Gyllent Daggry i Hellas mens høyresida var i ferd med å invitere nazibanden, som nå har nesten 70 av sine ledere og tilhengere tiltalt for medvirkning til drap og tilknytning til en kriminell organisasjon, inn i det gode selskap.

Augusto Pinochet er mannen først satte nyliberalismen ut i live. Denne politiske-økonomiske doktrinen som sådde enorm sosial ulikhet i Chile og konsentrerte både den økonomiske og politiske makten enda mer enn hva som var tilfellet like etter at militærdiktatoren tok makta. Nyliberalismen er den samme politisk-økonomiske doktrinen som nå river demokratiet i EU i filler, som har kastet millioner av europeere ut i fattigdom de siste årene og som Dagens Næringsliv er en av de fremste  propagandistene for i Norge.

Dette gjør naturligvis ikke at jeg vil sette Dagens Næringslivs redaksjon i samme bås som Hitler eller Pinochet, men fakta er at avisa er uendelig mye nærmere de to lederne på ytre høyre enn Aleksis Tsipras.

LES OGSÅ: Aleksis Tsipras’ tale om folkeavstemning vedrørende EU’s kuttplaner for Hellas

Ja eller nei, vanskelig å forstå
Den anonyme lederen, som erklærer avisas ståsted, klarer – i likhet med NRK – å påstå at teksten på valgseddelen hvor grekerne skal si ja eller nei til troikaens forslag er uforståelig. Om det er de kognitive evnene som svikter i eller det voldsomme behovet for å sverte folkeavstemningen og Syriza som gjør at de kommer til en slik konklusjon vites ikke. Det kan imidlertid tenkes at den ene forsterker den andre i dette tilfellet.

Som Mimir Kristjansson påpekte i Dagsnytt 18 i går presterer DN å skrive at «Den store forskjellen er at informasjon i dag flyter lettere enn i 1938 og 1978.» Det er altså det første og mest betydningsfulle DN klarer å hoste opp. De ser ikke ut til å ha fått med seg at opposisjonelle allerede hadde blitt sendt til konsentrasjonsleir og drept i datidens Tyskland, at landet var et grusomt diktatur som truet med militærmakt og i praksis ikke ga folket et reelt valg i avstemningen.

Når sant skal sies må det påpekes at mye DN ikke ser ut til å ha fått med seg. Etter at avisas kommentator grunnløst har anklaget  Dagsnytt 18-programlederen for å ha feilsitert lederen makter han ikke selv å lese den uten å pynte på hva som har blitt skrevet. I onsdagens DN-leder påstås det at også at dokumentene som det skal stemmes over ikke har blitt oversatt til gresk eller offentliggjorte. Det sørget imidlertid greske myndigheter for allerede på mandag. Som en liten digresjon kan det nevnes at også dagens leder i DN er feilaktig da de påstår at partiet Alternativet ble større enn alle partier til venstre for sosialdemokratiet i det danske valget, men Rødts søsterparti, Enhedslisten, fikk tre prosentpoeng høyere oppslutning. «Røde venstrepartier sliter også ellers i Europa» påstås det, men det er kun kort tid siden at ytre venstrekoalisjon vant orførerne i Spanias tre største byer og det spanske Podemos er størst i Spania på flere meningsmålinger. Å godte seg over dårlige tider for venstresida ser ut til å være på moten i DN, om de dårlige tidene er relle eller bare skjer i redaksjonens hoder.

LES OGSÅ: Med demokratiet på nyliberalismens alter

Elitenes antidemokrati
Nå skal det sies at Dagens Næringsliv slettes ikke er de eneste som har kommet med antidemokratiske utbrudd i de få dagene etter folkeavstemningen ble utlyst. Det skal koste en statsleder som vil lytte til sitt eget folk. NRK slo til med overskriften «-Tsipras vil innføre eit stalinistregime». NRK har riktignok ikke gjort dette fullstendig rabiate utsagnet til sin offisielle redaksjonelle linje, men det kommer fra en av de 12.000 demonstrantene som samlet seg i protest mot regjeringa og for at Hellas fortsatt skal være underlagt troikaens krav.

I mangel på mer betydningsfulle autoriteter tydde statskanalen til en kronikk av Fedon Lindberg for å forklare at grekerne har seg selv å takke og må tynes enda mer enn de har blitt til nå.

E24’s Kåre Valebrokk mener at «Hellas fortjener knapt å bli reddet» før han forteller at Spania, som har en arbeidsledighet på 23,8 prosent, mener han har klart seg «ganske godt» etter krisa. Irland og Latvia mener han har klart seg «svært godt». Førstnevnte har dobbelt så høy arbeidsløshet som før krisa og nesten 10 prosent av landets unge rømte landet. I Latvia er også arbeidsløsheten omtrent det dobbelte av hva den var før krisa og folketallet fortsetter å falle.  Milliarder av skattekroner ble imidlertid spyttet inn finansnæringa etter krisa så bankene har igjen feite overskudd. Det ser ut til å være det viktigste, så får det gå som det går med vanlige folk.

Dumme grekere kan ikke bestemme selv
Eksplisitt eller implisitt i argumentasjonen og dekningen av den forestående folkeavstemningen har vært at grekerne rett og slett er for dumme til å forstå hva det er de skal stemme over. Demokrati er greit så lenge ikke folk stemmer for langt unna det elitene mener. Folkeforakten og de antidemokratiske holdningene som en finner i Dagens Næringsliv, E24 og NRK er det ikke de selv som er opphav til. Den har blitt dyrket i EU-systemet i flere tiår. I et system som EU-borgere knapt har innsyn i har det blitt bestemt at motkonjunkturpolitikk, utgangpunktet for all sosialdemokratisk politikk før krisa og for Syrizas forslag til hvordan krisa skal løses, nå er ulovlig. Når det nevnte valget om EU-grunnlov endte med nei ble det laget et eget lovverk, skremmende likt det som hadde blitt nedstemt. Denne gangen ble det bestemt uten at man rådhørte seg med massene. Stadig nye beslutninger tas i Brussel som aldri har blitt diskutert i noen valgkamp. Det er kanskje ikke så rart at deltakerprosenten i EU-parlamentsvalget har blitt lavere hver eneste gang siden det første i 1979 til i dag. I 2014 var det på 42,6 prosent (13 prosent i Slovakia).

Hatet mot demokratiet i EU viste seg også klart da den greske statsminister i 2011, George Papandreou, ville ha en lignende folkeavstemning. Etter et enormt press fra EU ble han tvunget ut av sin post og erstattet av en mann som nylig hadde jobbet i åtte år som visepresident i Den europeiske sentralbank.

Eliter beskytter sine interesser
Hele krisepolitikken til EU har vært en katastrofe hvor lederne har sytematisk løyet til egne befolkninger i snart syv år. Vi har blitt fortalt at Hellas har blitt reddet, men landet er i ruiner så det kan jo ikke stemme. Nesten alle pengene som har blitt lånt til Hellas har gått rett ut til banker, hovedsaklig i Tyskland og Frankrike, nå statskontrollerte kreditorer. Siden myndighetene i Hellas innrømmet enorme økonomiske problemer har alle med noenlunde innsikt i problemene vært fullstendig klar over at Hellas ikke har hatt sjans til å betale ned gjelda. Det gjaldt da, det gjelder nå. Hadde den greske regjeringa erklært seg betalingsudyktig allerede i 2009 ville ikke det greske folk trengt å lide så mye, men de store bankene, som bærer en stor del av ansvaret for at krisa inntraff i første omgang, ville ha blitt påført tap.

Vi blitt lurt til å tro at Tyskland har drevet med en slags veldedighet mens de i virkeligheten har tvunget Hellas og andre kriserammede land i Europa til å ta penger fra sine skattebetalere og gi de over til bankkonserner og andre utlånere.

Det er forståelig at elitene som står bak og stiller seg bak en slik politikk skjelver i buksene når folket i Hellas får muligheten til å frigjøre seg fra den. Det er med dette i bakhodet at man må forstå Dagens Næringslivs hitling av Aleksis Tsipras.

Det er mye som står på spill og om Hellas skulle lykkes i å frigjøre seg fra den undertrykkende og ødeleggende politikken de har blitt beodret til av EU-toppene kunne det jo tenkes at noen vil det kunne være begynnelsen på slutten av nyliberalismens klamme grep om hele EU og bankenes sterke og fullstendig udemokratiske innflytelse på europeisk politikk.

Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal.

28 svar på “Elitenes forakt for folket og frykt for demokratiet”

  1. Her var det mange vrangforestillinger og oppdemmet sinne.

    Om man ser bort fra kritikken av DN, som altså ikke sammenlignet Tsipras med Hitler eller Pinichet, men sammenlignet forkeavstemningen som er foreslått i Hellas med folkeavstemninger i Tyskland og Chile, er det ett viktig spørsmål du bør stille deg:

    Hvilken vei går pengestrømmene?

    De går selvsagt fra utenlandske kreditorer til den greske stat og greske banker. I 2010-15 ble mer enn 20% av den greske stats utgifter og realinvesteringer finansiert med ekstern gjeld. Verre er ikke denne analysen, og i en situasjon hvor den greske regjering misligholder statsgjelden slik at disse pengestrømmene stopper opp (det greske bankvesenet måtte stenges ned ila timer, og ESB er ved lov forbudt å yte kreditt til banker med pant i misligholdt statsgjeld) er det fullstendig meningsløst å snakke om motkonjunkturpolitikk. Hvilke penger er det den greske stat skal drive motkonjunkturpolitikk med, Møllersen? Any ideas?

    1. «Hvilken vei går pengestrømmene?
      De går selvsagt fra utenlandske kreditorer til den greske stat og greske banker.»

      Hvilket er feil!

      Kun 10% av lånene går til Hellas indre økonomi. Resten går til tilbakebetaling til bankene som lånte ut pengene.
      De europeiske statene har overtatt ansvaret for lånene. På denne måten er Hellas gjeld overført fra bankenes private risiko til offentlige budsjett. Dermed er det politisk mulig å sette tyske og franske arbeidsfolk opp mot Hellas befolkning mens det i virkeligheten er bankene som blir sponset av sine stater.

      1. Om du hadde tatt deg bryet med å gå til primærkildene (gresk ststistikk har av naturlige årsaker etterhvert blit ganske god) fremfor å basere seg på en bloggpost av Hellas finansminister gjegitt ukritisk i Manchester Guardian og en rekke andre sosialistiske aviser hadde du sett at dette er feil.

        Troikaen har helt riktig nå brorparten av gresk statsgjeld (80%), dette etter en restrukturering hvor det ble tatt €106 mrd i tap på greske statsobligasjoner (2/3 av disse eid av utlendinger).

        Tallene er imidlertid helt klare:

        I perioden 2009-14 hadde den greske stat et underskudd på €130 milliarder. Dette samstemmer med økningen av ststsgjelden i perioden om man justerer for €106 mrd i «haircut» ifm refinansieringen, og €48 mrd i rekapitalisering av bankene som en følge av at de satt med 1/3 av utestående gresk statsgjeld som ble nedskrevet med 53%.

        Den greske stat har nå riktignok et langt mindre budsjettunderskudd, men bankvesenet er i praksis bankerott, og fullstendig avhengig av finansiering fra ESB siden det er avskåret fra resten av finansmarkedet. Ergo er Hellas fullstendig avhengig av at pengestrømmen fra europeiske skattebetalere fortsetter, noe som ble åpenbart på søndag da man ikke hadde annet valg enn p stenge bankene med de katastrofale følger det får for den jevne greker.

        Syriza har i løpet av 6 måneder klart å kjøre den raskest voksende økonomien i eurosonen inn i statskonkurs. Det er imponerende selv for nasjonalkommunister.

        1. På ny må jeg anbefale deg å se denne dokumentaren som forklarer hvordan ESB har subsidiert private banker og straffet Hellas og gjort opp for avskrivingene deler av banknæringen måtte ta under omstruktureringa. https://tv.nrk.no/program/KOID20008315/dokusommer-europas-syke-oekonomi

          Statskonkurs. Hehehe. Det er fint at du tror det finnes.
          Nasjonalkommunister. Gratulerer! Du er nå med i den offisielle hitleklubben. I likhet med lederen i Dagens Næringsliv velger du å være anonym og det forstår jeg godt.

          1. Anbefaler deg som sagt å gå til primærkildene og studere de faktiske tallene før du konkluderer mtp hvem som straffer hvem. Da vil du se at den viktigste pengestrømmen her er europeiske skattebetaleres subsidiering av den jevne greker. På den annen side, kanskje like greit at du beholder livsløgnen din. Faktabasert debatt er du ihvertfall ikke kapabel til idet du til stadighet forsøker å avvise nøytrale fakta ved å vise til venstrevridd journalistikk.

          2. Enhver idiot skjønnner at et land som går med underskudd låner penger. Det virker som du tror du har gjort et stort kupp ved denne oppdagelsen, men det er altså åpenbart.
            Men du kan jo se på hva den politikken Hellas har blitt tvuunget til å gjennomføre har gjort med de greske statsbudsjettene. Det er ikke lystig lesning.
            Mener du forresten at en bank som låner ut penger til en debitor blir straffet av debitoren?

          3. Før du slenger om deg med påstander om hvem som er idiot eller ikke er det ett vesentlig poeng du bør ta inn over deg. Grekerne er medlem av en pengeunion. De har ingen egen valuta som en sentralbank under landets kontroll kan kontrollere. Dermed har landet ikke muligheten til å finansiere seg internt, men må ut i de internasjonale pengemarkedene. Det betyr at at man er prisgitt sine kreditorer på en helt annen måte.

            At Troikaen, som tross alt etter at investorer tok tap på €106mrd på gresk statsgjeld, stilte krav til fiskal disiplin i Hellas kan på ingen måte være overraskende. Det er tross alt ikke ren bistand de driver med på vegne av skattebetalerne.

            Avslutningsvis et spørsmål til deg: Du mener tydeligvis ekspansiv finanspolitikk er løsningen for Hellas. Hvordan mener du den skal finansieres?

        2. Disse tallene dine overbeviser ikke meg om at Guardian tar feil og at 90% av lånene går tilbake fra Hellas til långiverne for å dekke renter og avdrag.

          1. En helt tullete problemstilling siden man ikke kan påstå at akkurat disse pengene går til renter/avdrag fremfor ordinære greske skatteinntekter. Her må man se på de totale størrelsene.

            Faktum er altså at lånene har gått inn i gresk statskasse, og bidratt til å finansiere et underskudd på €130 mrd i perioden 2009-14, i tillegg til å refinansiere bankvesenet. Det tilsvarer (ex refinansiering av bankene) drøyt 20% av statens utgifter i perioden og ca 10% av BNP. Det er en vesentlig størrelse uansett hvordan Manchester Guardian eller andre velger å fremstille det. Troikaen har vært fullstendig avgjørende for at gresk levestandard i peioden ikke har kollapset. I tillegg kommer selvsagt også tapet på ca €70 mrd utenlandske investorer (bl.a. det mange kaller grådige banker) tok på greske statsobligasjoner.

          2. Troikaen har vært avgjørende for at levestandarden i Hellas har gått fra å være middels i EU-periferien til å være i humanitær krise. Alle vet at det kommer nye omstruktureringer eller kutt i gjelda, men EU/IMF foretrekker å pine den greske befolkningen for å få gjennomført sin nyliberalistiske drøm framfor å ta kuttene nå, la Hellas få sin suverenitet tilbake og sette i gang med økonomiske tiltak man vet at funker i krisetid og man har visst at funker siden 1930-tallet.

          3. Igjen er du opphengt i dine dogmatiske forestillinger om at Hellas utnyttes av sine kreditorer fremfor å ta inn over deg fakta. Uten finansiering fra Troikaen hadde den greske stat og landets bankvesen vært avskåret fra kredittmarkedene. Det sier seg selv hva det hadde medført; bl.a. at store deler av den greske befolkning hadde tapt sine sparepenger i form av bankinnskudd.

            Siden Hellas uten sin egen valuta eller ekstern kreditt ikke har penger til å føre «motkonjunkturpolitkk» er denne suvereniteten du snakker om er i praksis at Hellas forlater Euro og gjeninnfører drakmer. Det vil medføre en devaluering i størrelsesorden 50%; med en tilsvarende redusert levestandard for den greske befolkning til et nivå som minner om nabolandene. På lang sikt kan det godt hende det er en fornuftig løsning, men i det korte bildet vil det med være svært smertefullt for grekerne som har en relativt liten eksportindustri og er avhengig av å importere mange varer. Landet hadde endt opp på det som ligner på en søramerikansk «failed state» med høy inflasjon, høy fattigdom og store økonomiske forskjeller. Men selvfølgelig også med den muligheten at grekerne selv kan innrette seg slik at de på sikt kan produsere seg ut av krisen og til bedre velstand. De siste 2000 årene har de imidlertid vist en forferdelig dårlig evne til nettopp det.

          4. Realiteten er vel heller at greske politikere reddet utenlandske banker og deres respektive lands regjeringer fra å være på konkursens rand og påfølgende redningsaksjoner for noen av verdens mektigste selskap. Redningsaksjonen ble heller gjennomført av et lite periferiland i EU på bekostning av det greske folk. Tillitt i kredittmarkedet kan gjennopprettes. Det finnes det mange eksempler på.
            Land har klart seg fint gjennom tap av noe bankinnskudd før, som Argentina i 2001. Alt trenger imidlertid ikke gå tapt selv om banksystemet ligger nede en stund, men om de skulle gå over til en annen valuta (noe som per ikke er på bordet på tross av gjentatt skremming) er det naturlig, om enn ikke populært, at også bankinnskudd «devalueres».
            Ingen (seriøse) mener at det vil være smertefritt å erklære seg betalingsudyktig og gå ut av euroen. Men ingen seriøse mener heller at de siste seks årene har vært noe annet enn en motorvei mot avgrunnen som har ført landet ut i en humanitær krise. Det nærmer seg at grekerne ser på Latin-Amerika med misunnelse.
            Det har blitt mer velstand i Hellas de siste 2000 årene i tilfelle du ikke visste det.

          5. Du har tydeligvis hengt deg opp i den forestillingen der. På hvilken måte har greske politikere reddet utenlandske banker og deres respektive lands regjeringer? Dette må du forklare. Som jeg har påpekt gjentatte ganger går altså pengestrømmene den andre veien!

            Du har helt rett i at et land kan reise seg igjen etter en bankkollaps, men poenget er altså at kortsiktig vil et slikt scenario være svært smertefullt for grekerne. De vil sannsynligvis måtte venne seg til et velstandsnivå på nivå med Romania. Dette har ikke kyniske populister kommunisert til sine velgere; de har istedenfor solgt en illusjon om at man kan få begge deler: Fortsatt ekstern finansiering og muligheten til å misligholde gjelden. Men for all del: Grekerne må selvsagt få bestemme sin egen skjebne; det er bare synd at uopplyste velgere forledes på veien.

          6. Ved å ikke erklære seg betalingsudyktige. Ved å prioritere nedbetalinger til banker som har gitt lån når de ikke skulle det framfor sitt eget folks velvære.
            Du virker fremdeles ikke å ha fått med deg at det er ganske smertfullt for grekerne og har vært det i seks år. For hver måned med troikaens politikk tredd ned over hodene sine blir det verre.
            Gresk økonomi har allerede kollapset under den nyliberalistiske politikken de fører i dag og som du er en varm tilhenger av, selv om du har problemer med å innrømme det og heller vil snakke deg vekk i detaljer om evetualiteter. Du later som om det er vanlig å påstå at en exit fra euroen ikke vilha negative konsekvenser. Det er uærlig. Jeg skjønner som sagt at du foretrekker en tilværelse i anonymitet.

          7. Nå argumenterer du som Ole Brum. Ved mislighold av gjelden vil Hellas være avskåret fra kredittmarkedene, inkludert IMF, ESB og EU. Det vil medføre en langt større misære for det greske folk enn reformene som har vært gjennomført de siste årene har medført. Du virker å tro at Hellas kan løpe fra sine internasjonale forpliktelser og likevel kunne finansiere dagens offentlige velferd. Det vitner om total mangel på kontakt med realitene. Slik blir det vel gjerne når man tviholder på sine naive forestillinger at denne krisen skyldes nylibaralisme fremfor mangel på fiskal disiplin, velfungerende institusjoner og sunn næringstruktur.

          8. Tida etter mislighold i Argentina gikk mye bedre enn hva det har gått for Hellas de siste årene. Mangel på kreditt er ikke alt, spesielt ikke hvis man har kontroll over valutaen man bruker innenlands.
            Jeg skjønner at du ikke vil snakke om de ideologiske grunnene til denne krisa med tanke på at det er den ideologien du forsvarer som står ansvarlig.

          9. Tror du virkelig grekernes dårlige arbeidskraftsproduktivitet, som altså ligger på drøyt 70% av EU-snittet, skyldes «nyliberal politikk»? Tror du virkelig på dette her, eller er det bare noe du har bestemt deg for å gjenta i det uendelige så du slipper å konfrontere dine egne ideologiske kjepphester?

            Du har f.ø. rett i at grekerne på lengre sikt mulighens hadde tjent på å reintrodusere Drakmer. Det gir større fleksibilitet i pengepolitikken. Men: Har du fundert over hva det vil bety for gresk levestandard på kort sikt?

          10. Grekerne har hatt lavere produktivitet enn nå uten å ha 25 % arbeidsledighet. Den har de fått med nyliberalismen.
            Perioden 2009-2014, da Hellas politikk i stor grad ble diktert av nyliberalistiske dogmatikere fra EU, gikk det ganske dårlig, ja.

          11. Ikke relativt til nivået i EU. Arbeidsledigheten har f.ø. økt fordi den gjeldsdrevne festen måtte ta slutt.

    2. For det første later du til ikke å ha forstått at gjeld brukes som et maktmiddel. Naturligvis gjør det det. Kreditorland kan presse debitorland til å innføre mye forskjellig politikk ved hjelp av sin posisjon. Les Michael Hudson så kanskje du forstår.
      Netto pengestrøm går selvfølgelig fra utenlandske banker inn i den greske staten. Det er slik det er når man har økende statsgjeld. Det forstår selv et barn.
      Jeg har litt for mye å gjøre nå til å ta en lang diskusjon om framtidige eventualiteter som ville kunne skje såframt at det ene eller det andre og det tenker jeg er greit siden det heller ikke var tema i artikkelen, men du skal ikke se bort fra at jeg skriver noe om det i framtiden så vi kan ta diskusjonen når den tid kommer.

      1. Du har altså skrevet en kommentar hvir du argumenterer for at Hellas bør «frigjøre seg» fra sine kreditorer, men har ikke hatt tid til å tenke på hva følgene av en slik politikk er for et land som er avhengig av ekstern finansiering av statskassen og bankvesenet? Jøss.

        1. Kanskje du bør holde deg til hva jeg skriver i stedet for å fantasere fritt og så komme med en latterlig påstand skjult som et spørsmål.

          1. Om man stripper bort det pompøse demagogien din argumenterer du i realiteten for at Hellas bør frigjøre seg fra sine eksterne kreditorer og deres påvirkning på gresk økonomisk politikk (som du feilaktig omtaler som banker; grekernes statsgjeld er i hovedsak eiet av EFSF, EU og ESB). Samtidig antyder du at ekspansiv finanspolitikk/motkonjunkturpolitikk er løsningen.

            Jeg oppfordrer deg igjen til å tenke igjennom hva implikasjonene av dette er:

            * «Frigjøring» fra kreditorene betyr også at landet avskjæres fra ytterligere kreditt (om ikke noen skulle vise uvanlig storsinn, hvilket er svært usannsynlig, og i Troikaens tilfelle i strid med gjeldende lovgivning).
            * For å finansiere offentlige budsjettunderskudd og bankvesenet har grekerne dermed ikke annet valg enn å forlate Euro og gjeninnføre Drakmer, slik at de selv kan kontrollere seddelpressen og finansiere budsjettunderskuddet).
            -> Hva tror du det vil bety for gresk levestandard? (Noen stikkord for deg: Bankinnskudd, inflasjon, tilgang på basisvarer som medisiner, eiendomslån som bankene har pantsatt i ESB og som ved mislighold kan realiseres)

            Dette er spørsmålet du bør bør tenke over. Om du klarer å legge fra deg dine ideologiske kjepphester og paranoide fiendebilder for en stakket stund, hvilket jeg betviler sterkt.

          2. Dette fullstendig nytt for meg. Tusen takk for enorm innsikt.

            Du skjønner at den humanitære krisa i Hellas kunne vært løst på et blunk av EU-toppene, men at de foretrekker, i nyliberalismens navn, å pine den greske befolkninga. Det er en umenneskelig politikk som et hvert land bør frigjøre seg fra.

          3. Humanitær krise? Tror du skal være litt forsiktig med å bruke slike begreper. Hellas har riktignok blitt fattigere de siste 7 årene, men de har fortsatt en levestandard lang over sine naboland. Ser man på hvor lenge de lever er de blant de fremste i Europa, og barnedødeligheten er på nivå med Danmark.

            Men nok om det, hvordan mener du EU skulle løst det greske problemet du omtaler som «humanitær krise»? På tide å bli mer konkret, nå.

          4. Du får skrive en epost til Jean Claude Juncker å fortelle ham at han tar feil når han kaller det en humanitær krise. Tviler imidlertid på at en pepsiflaske vil bli tatt seriøst.

  2. Jøsses! Det var da voldsomt til reaksjon på det svært velbrukte Hitler-kortet? Vi mer mot høyre politisk opplever dette stadig vekk. I alle tenkelige sammenhenger.

Kommentarer er stengt.