Heldagsskolen kan lett gå inn i en samfunnstrend der vi alle sammen skal kontrolleres og effektiviseres mot et eller annet forbedret mål av oss selv.

Når jeg velger meg et politisk parti eller et politisk prosjekt forsøker jeg å forstå hvilke trender som pågår i samfunnet rundt oss. Som for eksempel; er det noe i vårt samfunn i dag som har blitt så normativt og selvfølgelig at vi har sluttet å stille spørsmål rundt det, men som likevel peker mot en utvikling vi bør være på vakt mot? Finnes det en erklært «sunn fornuft» i dag som verken er sunn eller fornuftig dersom vi tenker etter en gang til? Kan jeg risikere å støtte denne utviklingen gjennom å støtte enkeltsaker som i seg selv høres sympatiske ut, fremfor å forsøke meg, etter beste evne, på en større systemkritikk og kanskje konkludere med at enkeltsaken likevel ville bidra negativt i det lange løp? Sånn omtrent, går dagene, når man forsøker skjønne sin samtid og det komplekse i en utvikling som både går frem og tilbake, gjerne helt på en gang.

LES OGSÅ: En gratis grunnskole

Heldagsskole, løsning på tidsklemma
SV-politiker og forsker Ingrid M. Kielland skriver i sin blogg om tidsklemme og ønsket om mindre stress i familien, gjengitt på Radikal Portal. For mange er dette veldig gjenkjennelige greier. Hun ser for seg at heldagsskolen kan være en løsning, ved at barna spiser på skolen, driver idrett der og gjør unna lekser. Jeg er slett ikke så sikker på om heldagsskolen er løsningen på tidsklemmer og stress, men tar forbehold om jeg ikke helt vet hva SV mener med heldagsskole. Spørsmålet er om ikke ordet «heldagsskole» ble lansert litt prematurt, før innholdet var definert. Da er det ikke lett å være velger heller, når man ikke helt vet hva man faktisk velger. Men la oss tenke oss at heldagsskole, samme hva innholdet skal være, betyr lengre dager for alle, og at de dagene er organiserte, enten det dreier seg om fag, kultur eller idrett. Er dette noe vi som ønsker andre hverdager bør etterstrebe å innføre?

Enda mer voksenstyre

Ideen om heldagsskolen er nettopp et sånt tiltak som kan høres bra ut første gang, men som jeg lurer på om faktisk tilpasser seg systemet mer enn det håper å kunne være en motstand til det. Heldagsskolen vil, samme hva den inneholder, styre og kontrollere dagene til barna i større grad enn dagens SFO-system. Barnas dager, helt ned til 5-åringene i første klasse, vil bli enda mer voksenstyrte. Heldagsskolen vil også åpne for mer teori, den dagen skoledagen er vedtatt utvidet, og noen hyler opp i sjokk over et eller annet lavt score på en internasjonal test. Se hva som skjedde med seksårsreformen. Det er langt fra dagens teoretisk orienterte første klasse til den lekne førskole-intensjonen fra den gang da.

Sterkere binding til skolen

Dermed kan heldagsskolen litt for lett gå inn i en større samfunnstrend der vi alle sammen skal kontrolleres og effektiviseres mot et eller annet forbedret mål av oss selv. Det er ikke lenger bra nok å være til. Der vi voksne ikke lenger klarer å slappe av med en stille kaffekopp i skumringstimen, men må haste avgårde til kurs i mindfullness for å finne indre ro. Der barna ikke kan tegne uten at en formingslærer passer på dem. Der fysisk aktivitet må være organisert idrett, og ikke «Boksen går!» som et barn plutselig fant på for gøy. Ekte motstand mot alt dette organiserte stresset ville heller være å la barna surre mer selv, uten vedtatt mål og mening, i en gratis og frivillig SFO-ordning. Gi dem muligheter og erfaring i å styre sin egen tid. Også dem som ikke vil på SFO, men heller vil surre hjemme. Foreldre som jobber turnus og skift, og dem er det mange av, har i dag muligheten til å hente tidlig innimellom. Slike spontane samvær med ungene på dagtid vil bli umulig dersom barna bindes sterkere til lovfestede flere skoletimer.

LES OGSÅ: Kan jeg sitere deg på dette? Nei, det må jeg avklare med min overordnede først

Heldagsskolen tar dessuten for gitt at skolen i seg selv er en positiv kraft i de aller fleste barns liv. Men barn er ulike; noen bruker dagen på å lengte vekk og har sine ekte venner og lidenskaper på en helt annen arena. Det skal de få lov å fortsette mer, tenker jeg. Dersom barnas sosiale, kulturelle og sportslige liv skal samles under en og samme paraply, blir det enda trangere enn i dag for dem som allerede kjenner rammeverket trykke.

Skolens rangering av barn
Skolen har helt andre strukturelle utfordringer i dag enn at barn bør være der mer.

For eksempel dette:

Onsdag denne uken skriver tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Alexander Meyer i Klassekampen, om Djupedal-utvalgets NOU-rapport, «Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Meyer peker på hvilke normer som preger skolen i dag, normer som han mener utvalget er blinde for i sin påpekning av individuelt ansvar for å hindre mobbing. For kan det være slik, spør Meyer, at skolen, som system, selv kan medvirke til mobbing? Fordi skolevesenet er bygget på ulike rangeringssystemer, både i form av karakterer og ulike typer plastkort noen barn mottar som premier for det sosiale, er det kanskje ikke rart at elevene selv rangerer hverandre? For rangering i seg selv, og prestasjoner, enten de er faglige, sportslige, sosiale eller i form av klesantrekk, er en del av hva ungene lærer av skolen, direkte og indirekte, er normativ omgang med andre.

LES OGSÅ: En skolegrøsser fra virkeligheten

Som systemkritikere på venstresiden er det nettopp slike innspill som dette man må ta på ansvar. Hva er skolen egentlig i dag? Hva reproduserer vi der, hva produserer vi? Finnes det i dette ikke bare rom for kritisk tenkning blant lærere, men også for barna? De siste månedene har vi sett debatt etter debatt om hvordan lærere slett ikke kan snakke fritt, eller være kritiske verken til egen skole eller skolevesen, uten å kjenne sanksjoner. Hva gjør dette med elevenes forhold til å tørre se hva de mener, være kritiske og spørre de vanskelige spørsmålene om samfunnet rundt seg?

Dette er mye viktigere enn å forlenge den skoledagen som allerede er der.

Linn Stalsberg er sosiolog, journalist og aktivist. Hun har sittet i juryen til Radikal Portals skrivekonkurranse 2014.

5 svar på “Heldagsskolen og redselen for å la mennesker ha fri tid”

  1. Målstyrt ungdom, systemet definerer hva som skal være mål i livet og derfor meningen med livet. Har ungene fritid kunne de ende opp med å tenke sjæl.

  2. Bra artikkel som burde sette igang refleksjon særlig i SV. Ustrukturert fri-tid burde være en rettighet og del av alle barns oppvekst.

  3. ååh så godt å se dette på trykk. Satt de første 6 årene å bare lengtet vekk..skjedde så mye spennende andre steder.

  4. Det ligger jo i systemets retningslinjer det at folk skal være sysselsatt og tjene systemet hele tiden hele livet til de ikke kan brukes lenger så kasseres de og dumpes på en institusjon til de graves ned.

Kommentarer er stengt.