Noen spørsmål til Gerd Kristiansen og medlemmer av Agendas akademiske råd
Agenda skal være «en partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre». Organisasjonen teller LO-lederen blant sine styremedlemmer. LO har også støtta tenketanken med penger. I tillegg har Agenda et tungt og imponerende akademisk råd, med godt respekterte professorer fra NTNU, UiB og UiO
Som fagforeningsaktivist og stipendiat ved UiO bør det derfor være mye som taler i Agendas favør for meg. Selv om jeg er mer radikal enn sentrum-venstre, er flere stemmer på venstresiden i hvert fall aldri en dårlig ting, og skal alltid være velkomne i arbeiderbevegelsen.
Verdenskjent spinndoktor
Som norskboende og politisk interessert brite leste jeg med interesse at Agenda holdt et arrangement mandag 8. juni på Kulturhuset med Alistair Campbell. Tittelen til foredraget, som er en del av tanksmiens «Tøm tankene»-serie og der Hadia Tajik skulle være ordstyrer, var «Hvordan lykkes i politikken?», med følgende beskrivelse på Facebook:
«Alastair Campbell er en av Storbritannias mest fremtredende politiske skikkelser og en av verdens mest kjente spinndoktorer. I en årrekke var han en av Tony Blairs viktigste strateger i utviklingen av ‘New Labour’, og fungerte som Blairs talsperson, rådgiver og kommunikasjonssjef. Tiden under Blair har gjort Campbell både omdiskutert og kontroversiell… Campbell mener at mange av dagens politikere mangler lederegenskaper, at de ikke er innovative nok og at de mangler helhetlige vinnerstrategier».
Dette høres nok ut som en hyggelig, tankevekkende prat med en erfaren og vellykket politisk rådgiver, i hvert fall til de som ikke kjenner til Campbell. Ut ifra denne beskrivelsen må jeg nesten lure på om Agenda selv er blant de uvitende når det gjelder denne mannen.
Som aktivt og stolt LO-medlem og akademiker, lurer jeg på hvordan LO-lederen og Agendas akademiske råd stiller seg til følgende spørsmål:
1. Vil dere at First House skal få mer innflytelse i norsk politikk?
LES OGSÅ: Meningselitene kupper ordskiftet
Jobber for fotball-VM i Qatar
Takket være Alistair Campbell har britisk politikk blitt dominert av PR-rådgivere og personlighet, heller enn politikk og prinsipp. Han skal få mye av æren for at britisk politikk har blitt enda mer dominert av eliten og rike medieeiere som Rupert Murdoch, som han jobba veldig nært med for å sikre Murdoch-avisenes støtte til New Labour.
Nå jobber Campbell som PR-rådgiver til fotball-VM i Qatar – som ikke akkurat er kjent for å være positiv for faglige rettigheter.
Vil dere at politikken skal styres av «spinndoktorer»? Støtter dere Agenda når de vil lære mer av en sånn «fremtredende politisk skikkelse» som i dag jobber for å renvaske et stort idrettsarrangement som har tatt livet til tusenvis av arbeidere?
2. Vil dere dra Norge langt til høyre, og svekke arbeiderbevegelsen?
Anti fagbevegelse
New Labour passer veldig bra som temaet for et arrangement om «hvordan lykkes i politikken» – partiet vant nemlig tre valg på rad etter 18 år med konservative regjeringer.
Men vil dere lykkes til enhver pris?
Mange hadde store forventninger til Labour etter Blairs første valgseier i 1997. Men i stedet for en ny tids frembrudd for venstresida blei arbeiderklassen og tradisjonelle Arbeiderparti-regioner, som der jeg kommer fra i Sør-Wales, svikta.
Selv om han hadde et enormt parlamentarisk flertall ville ikke Blair avskaffe Thatchers lover mot arbeiderbevegelsen, som i praksis kneblet fagforeningene, innskrenket streikeretten og andre grunnleggende faglige rettigheter, slik at de ikke er til å kjenne igjen hvis sammenliknet med norske forhold. Blair skrøt faktisk av at Storbritannia hadde blant det strengeste lovverket mot fagbevegelsen i Vesten da han møtte forretningstoppene før 1997-valget.
Det er ikke bare det som gjør at Blair anses som Thatchers arvtaker. Bortsett fra minstelønnsloven og økt rettigheter for (visse) minoriteter flyttet New Labour det britiske arbeiderpartiet langt til høyre.
Privatisering av offentlig tjenester, innføring av skolepenger i universitetene, innstrammet innvandringspolitikk (sammen med økende innvandrefiendtlig retorikk), strenge sikkerhets- og «anti-terror»-tiltak (som økt varetektsfengsling uten siktelse), en enorm økning i deltagelse i krig (mer om dette nedenfor) – dette er historien til New Labour, og Alistair Campbell var kun på andre plass til Blair i denne utviklingen.
Vil LO-lederen svekke faglige rettigheter? Vil LO ha mer privatisering i Norge? Vil Agendas akademiske råd innføre skolepenger på sine institusjoner? Vil dere ha en enda mer innvandringsfiendtlig offentlig debatt i landet? Er det dette som kjennetegner «det moderne sentrum-venstre»?
LES OGSÅ: Til Erna Solberg fra en privatiseringsutsatt og utrygg arbeider
3. Vil dere innføre Campbells «innovative» og «helhetlige vinnerstrategier» og «lederegenskaper» i Norge?
En løgner og en krigsforbryter
Campbell er kjent som en bølle, og framstilles slik i satiriske TV-show som The Thick of It.
Men han er faktisk enda verre enn det. Han er en løgner, og krigsforbryter.
Det var Campbell som sto bak både «the September Dossier» og det berømte «Dodgy Dossier». Disse dokumentene løy om informasjonen Storbritannia og USA hadde om Iraks «weapons of mass destruction» (WMD). Granskingene i etterkant viser at Campbell selv endra «the September Dossier» slik at den blei tilpasset til en tale fra George W. Bush som skrudde opp mobiliseringen til en ulovlig og katastrofal krig.
LES OGSÅ: Siden 1990 har Norge deltatt i åtte kriger. Vi er på en andreplass i krig
Campbell gikk av mens dødsfallet til David Kelly blei gransket. Kelly skal ha tatt sitt eget liv (i omdiskuterte omstendigheter) etter at han blei påpekt som kilden til BBCs kritikk av«the Dodgy Dossier». Mye tilsier at Campbell var bak strategien fra New Labour som brukte Kelly mot BBC-en. I Campbells egne memoarer sa han at han ville bruke Kelly for å «fuck» journalisten bak BBC-dekningen. Som en del av strategien til å svekke tilliten til journalisten blei Kellys navn lekka til mediene. Dette la et press på Kelly som førte til at han tok sitt eget liv.
Var dette «innovativt» – et eksempel på «helhetlige vinnerstrategier»? Vil dere at sånne «lederegenskaper» skal roses her i Norge?
Vil dere at norske politikere skal leke med livene til flere millioner, og innrømme at de gjør det, uten å bli stilt til ansvar for sine forbrytelser?
Jeg vil ha svar
Jeg håper virkelig at LO-lederen og Agendas akademiske råd ikke svarer ja på noen av spørsmålene ovenfor. Jeg håper egentlig at dere ikke visste at Agenda brukte LO-medlemmers penger til å invitere en krigsforbryter til Norge.
Jeg ser frem til svarene – og hvordan dere skal jobbe opp mot Agenda for at dette aldri skjer igjen.
Hadde vært smartere om du møtte opp, lærte det han hadde å lære bort, og så brukte det mot han i etterkant.