Blir ansatte i Utdanningsetaten straffet hvis de benytter seg av sin ytringsfrihet? Utdanningsetaten bør gjennomføre en undersøkelse blant lærere og ledere om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen.
Det er hevet over enhver tvil at man som borger har ytringsfrihet etter Grunnloven. Spørsmålet er om det er slik at enkelte virksomheter går for langt i å innskrenke denne retten, eller om det er lærere og ledere som selv pålegger seg munnkurv av usikkerhet og frykt for represalier.
LES OGSÅ: Ingen ytringsfridom i Osloskolen
Mange er redde for å snakke
Utdanningsforbundet Oslo har de siste 10 årene ikke dokumenterte saker der ledere eller lærere i Utdanningsetaten har blitt utsatt for sanksjoner på grunn av deltagelse i den offentlige debatten. Imidlertid er det en klar opplevelse hos mange av våre medlemmer at det beste er å ikke ytre seg, og at man ved å stikke hodet fram kan risikere å bli kalt inn på teppet av sin overordnete eller av Utdanningsetaten sentralt. Et interessant spørsmål i så måte er hvor denne frykten kommer fra? Jeg vil våge påstanden at noe nok skyldes episoder som ligger langt tilbake i tid, men kanskje aller mest at det bunner i en fraværende ytringskultur.
Hensynet til elevene kommer først
For oss profesjonsutøvere står lojalitet sterkt. Vår lojalitet skal og bør ligge hos elevene. Det blir således relevant å trekke begrepet ytringsplikt inn i denne debatten. Dersom politikere eller andre gjør vedtak som går på tvers av vårt profesjonelle skjønn og det mandatet samfunnet har gitt oss, har vi en rett, men også en plikt, til å melde fra. At ledere og lærere ikke deltar i den offentlige debatten, kan derfor sies å være et demokratisk problem.
LES OGSÅ: Drømmelæreren som ikke finnes
Redde for svekket omdømme
Det kan også hevdes at vi har et system som indirekte fører til at ansatte ikke vil uttale seg om forhold knyttet til egen skole. Fritt skolevalg i videregående skole fører til konkurranse om elevene. Et godt omdømme er en viktig faktor i denne konkurransen. Man blir fortalt at det er viktig å ikke uttale seg på en måte som vil svekke skolens omdømme, som kan medføre lavere søkning til skolen. Lav søkning vil igjen medføre dårligere økonomi på grunn av stykkprisfinansiering. Her ser man konturene av en ond sirkel.
LES OGSÅ: – Høyre sulteforer og forskjellsbehandler Osloskoler
Ytringskultur i Osloskolen
Diskusjonen om man har ytringsfrihet eller munnkurv i Osloskolen er enkel og vanskelig. Det opplagte og enkle svaret er at man selvfølgelig kan og bør ytre seg om kritikkverdige forhold. Mer komplisert blir det når man skal forklare hvorfor så mange lærere og ledere likevel ikke opplever denne friheten reell.
I 2011 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse blant skoleledere, hvor flere rektorer utrykte at de føler seg presset til taushet. For å bekrefte eller avkrefte at dette fortsatt er et problem, burde det være i skoleeiers interesse å gjennomføre en undersøkelse blant lærere og ledere om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Jeg er spent på om de tar den utfordringen.
Innlegget er opprinnelig publisert på SV-politiker Ivar Johansens blogg.