KrF og Venstres «seier» i asylpolitikken har flere hull en en sveitserost.
Anundsen er i hardt vær om dagen, men Solbergs «bauta» står fortsatt.
Allerede i samarbeidsavtalen mellom regjeringpartiene, Venstre og KrF fra september 2013, var det enighet om en mer human behandling av de lengeværende asylbarna.
Siden har debatten gått rundt om politiet fikk beskjed om å «prioritere barna for utsendelse» eller ei. Faktum er uansett at politiet fikk beskjed om å kaste ut flest mulig og penger til å gjøre det. Da deporteres selvfølgelig lengeværende barn også. Hadde man ønsket noe annet, måtte politiet ha fått beskjed om ikke å deportere de lengeværende barna. Det sier seg selv at det er lettere å kaste ut hele familier (altså flere personer av gangen), enn enkeltpersoner, om målet er å få flest mulig ut. Dessuten er barnefamilier lette plukke opp i og med at barna går på skole. Det er kort og godt enkelt å kaste ut barnefamilier. Derfor skjer det.
Anundsen påskyndet utsendelsene med økte bevilgninger til politiets utlendingsenhet, til tross for avtalen med KrF og Venstre. Allerede der hadde Anundsen forholdt seg så illojalt til avtalen at det for meg er et mysterium at Venstre og KrF kunne fortsette å ha tillit til ham.
LES OGSÅ: Anundsens skitne spill for å slippe unna poltisk behandling
Til slutt kom det regler på plass som sikret en viss oppmykning for noen lengeværende barn, men det er fortsatt lengeværende barn i Norge som får avslag fra UNE. Selv om Venstre og KrF har feiret, er problemet langt fra løst.
I vår slo Anundsen til igjen. I april ble de fire partiene enige om en ny avtale på innvandringsfeltet som skulle sørge for at noen utsendte barn skulle få sakene sine vurdert på nytt. Venstre og KrF var svært fornøyde med å ha fått gjennomslag for å doble antall utsendte barn omfattet av avtalen fra 28 til rundt 60. Dette skjedde ved at de fikk senket kravet til botid i Norge for å få saken vurdert, fra 4,5 år til 4 år. Regjeringen har sendt forlaget på høring. Botidskravet for faktisk å få opphold er 4,5 år og skal ikke endres. For disse barna betyr det at de får søke på nytt, men at det er sikret å få håpet sitt lagt i grus med et nytt avslag. Verken KrF eller Venstre har ønsket å kommentere dette i media når de har blitt spurt. Denne uka kunne vi lese at Utlendingsnemda, instansen som skal behandle barnas saker, kom med følgende advarsel på NRKs nettsider: Regjeringen skaper «urealistiske forventninger» når asylbarn som har bodd under 4,5 år i Norge skal få saken sin behandlet på nytt.
Klarere bekreftelse på at KrF og Venstres «seier» har flere hull en en sveitserost, skal man lete lenge etter.
Regelverket rundt innvandring er komplisert. Tilsynelatende små detaljer får store utslag. Muligens har KrF og Venstre ikke rådført seg godt nok før forhandlingene, men man skulle likevel tro at at Venstres Abid Raja visste hva han snakket om. Han har tross alt jobbet både som nemdleder i Utlendingsnemda og som politiadvokat i Politiets utlendingsenhet (den delen av politiet som blant annet kaster ut barn).
LES OGSÅ: Til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide – vær så snill og avsett Anders Anundsen
Men den gang ei. Et annet punkt fra asylbarnavtalen i april, var å senke fristen ektefelle og barn i utlandet har for å søke familiegjenforening med ektefelle/forelder som har fått asyl i Norge. I dag er denne tidsfristen 1 år. Den skal i følge regjeringen halveres til 6 måneder, noe samarbeidspartiene har signert på. Mange har, av gode grunner, ikke rukket dagens frist på 1 år. En halvering av fristen betyr at mange flyktninger mister retten til familieliv. Venstre har hardnakket hevdet at dette dreier seg om en frist for at flyktningen i Norge kan melde fra til myndighetene om at familie i utlandet vil søke. Dette er rent faktisk feil, noe både justisdepartementet og UDI har bekreftet. For å søke må barn/ektefelle i utlandet reise til en norsk ambassade som fote ligger i et annet land, betale gebyr og vente månedsvis på time på ambassade.
Dette var nok en fallgruve fra Anundsen, som vil sørge for at flere barn som lever under elendige forhold i flyktningeleire og krigssoner ikke får gjenforening med forelder i Norge.
Anundsen deltok i forhandlingene med KrF og Venstre. Hans ekspedisjonssjef i justisdepartementets innvandringsavdeling er tidligere leder av Utlendingsnemda, Terje Sjeggestad. Man kan ikke anta annet enn at Anundsen vet nøyaktig hvilke fallgruver som finnes i avtalene med samarbeidspartiene. En rekke andre innstramninger på feltet vil kort oppsummert føre til flere tragiske barnesaker, dårligere integrering, større usikkerhet og føre til at det blir enda vanskeligere for utenlandske borgere i Norge å bryte ut av mishandlingsforhold. I tillegg vil økt inntektskrav sørge for at flere lavtlønnede og deltidsarbeidere mister retten til familieliv.
LES OGSÅ: En strategisk omtale av barn som lagervare
Kort fortalt: Om det Venstre og KrF ønsket var en mer human innvandringspolitikk, har de blitt grundig lurt. De har signert på så omfattende innstramninger at flere jusseksperter har stilt spørsmål ved om innstramningene i det hele tatt er lovlige.
Nå gjenstår å se hva som skjer med syriske kvoteflyktninger, men skal man ta utgangspunkt i det som har skjedd under Anundsen hittil, er det ingen grunn til å tro at stortingsflertallet blir respektert. Syria-diskusjonen er uansett en god avledningsmanøver for å sette konsekvensene av Anundsens fallgruver og innstramninger i skyggen. Det er også en god avledningsmanøver for samarbeidspartiene som gjerne vil slippe å innrømme at de enten ble lurt eller vedtok noe helt annet enn de skrøt på seg.
Han har snikinnført bevæpning av politiet, mot både folkets og Stortingets vilje. Det sier sitt om mannens respekt for demokratiet. Støttepartiene har sagt at de skal ha tettere kontakt med Anundsen for å få viljen sin fremover. Hvis de fortsetter å stole på informasjonen fra Anundsen, er det lett å se hvor det vil føre.