I årtier har Erling Folkvord kjempet en kamp mot korrupsjon og maktmisbruk i Oslo kommune. Nå ønsker han et sterkere engasjement fra grasrota for å skape en større åpenhet rundt beslutningsprosessene i byen.
Av Christian Boger
Det begynte med manipulerte kjørebøker. Så var det tvilsomme eiendomssalg og kontrakter for anskaffelser av rutebusser. I flere tiår har den tidligere stortings- og kommunalpolitikeren Erling Folkvord kjempet mot korrupsjon og korrupsjonslignende forretningspraksis i Oslo kommune.
Tirsdag lanserte han sin siste bok «Det store Oslo-ranet», som omhandler kommunens svært omstridte salg av tidligere sykehusleiligheter på begynnelsen av 2000-tallet. Boligene ble solgt uannonsert, uten uavhengig taksering, til investor Ivar Tollefsen, som tjente 1,4 milliarder på kjøpet. I boka avslører Folkvord at noen hadde leid en torpedo for å true en sterkt kritisk eiendomsrådgiver til taushet. Han lover at denne boka ikke vil bli hans siste skritt i kampen mot korrupsjon og hemmelighold.
En lang prosess
Det er en svært fornøyd forfatter som møter Radikal Portal i Oslo sentrum etter lanseringen av boka.
— Det har tatt tid å få boka ferdig. Egentlig begynte jeg på den før jeg ga ut min forrige bok i 2011, men boka ble ikke en realitet før jeg fikk nye opplysninger i saken. Derfor har det vært en lang vei fra idé til ferdig produkt, forteller han.
Han er takknemlig til alle som har bidratt i arbeidet med å fortelle historien om det han beskriver som det største ranet Oslos befolkning noen gang har blitt utsatt for.
— Jeg er svært glad for alle som har hjulpet meg med å bidra med opplysninger i denne saken. Uten denne hjelpen hadde jeg aldri kunnet avdekke dette på en så grundig måte som jeg nå har fått muligheten til.
— Viktig å vise hva som virkelig skjer
Historien som utspiller seg i boka er en politisk thriller om hvordan kommunen forsøkte å unngå tap ved statlig overtagelse, og raskt solgte de gamle sykehusleilighetene på Sinsen og ved Ullevål til underpris til eiendomsinvestorer.
Salget ble forsøkt stanset både av staten og av EFTAs kontrollorgan ESA. For å få gjennomført salget gjorde byrådet tvilsomme politiske vedtak og begikk regelrette lov- og regelbrudd. Selv mener Folkvord at historien er verdt å fortelle både for å sette søkelyset på hvordan overklassen tar seg til rette og som ren folkeopplysning.
— For meg har det vært viktig å vise hvordan det fellesskapet arbeiderklassen gjennom mange år har bygget opp sakte men sikkert blir plyndret og frarøvet dem. Dette er også en viktig faktor i folkeopplysningen slik at Oslo-borgerne virkelig kan se hva som foregår i samspillet mellom politikere og næringslivstopper.
Folkvord legger heller ikke skjul på at han mener det nå er viktig å skape en debatt rundt korrupsjon og hemmelighold i Rådhuset, og håper bøker som dette kan være med på å åpne for en debatt om slike temaer.
— Debatten om korrupsjon og åpenhet er nærmest fraværende i det politiske landskapet i dag. Derfor håper jeg at denne boka kan være med på skape nytt liv rundt debatten.
LES OGSÅ: Bursdagsfest for overklassen i hovedstaden
Mener det er korrupsjon
Korrupsjonsbegrepet kan være både diffust og vanskelig å forholde seg til. Man tenker kanskje på korrupsjon som noe som bare foregår i land under sørligere himmelstrøk. Folkvord er derimot ikke et sekund i tvil om at handlingene som omtales i boka skal kalles korrupsjon.
— I mine øyne er det ingen tvil om at det som skjedde i denne saken kan betegnes som ren korrupsjon.
Han påpeker at slik det er definert i loven omfatter korrupsjonsbegrepet ikke bare at man får en «utilbørlig fordel» i kraft av sin posisjon, men også at man tilbyr noen andre en «utilbørlig fordel». Derfor kan handelen Oslo kommune gjennomførte omfattes av lovverkets definisjon på korrupsjon.
Dessverre er korrupsjon eller korrupsjonslignende forhold gjerne vanskelige å avdekke, slik at man kan få en tiltale og fellende dom mot de som har deltatt. Dette skyldes i hovedsak det faktum at fet ofte ikke finnes noen god dokumentasjon på hva som har foregått.
— Når en ser på fagfeltet korrupsjon er det svært få saker som ender med tiltale og domfellelse av deltagerne. Dette skyldes svært ofte at dette er meget komplekse saker å etterforske, samtidig som det er svært vanskelig å framskaffe bevis som gjør at man kan bevise i en rettssal at de involverte er skyldige.
Tidligere Kripos-etterforsker Erik Hagelsteen-Vik, som også deltok på lanseringsfesten til Folkvord, gir Folkvord rett i at det norske politiet har vanskelig for å avsløre og påtale korrupsjon. I mange år jobbet han med korrupsjon og organisert kriminalitet, og opplevde problemene politiet sto overfor når det gjelder å få domfelt korrupsjonsmistenkte.
— Korrupsjon er et fryktelig vanskelig felt å drive etterforskning innen. For det første finnes det gjerne lite eller ingen dokumentasjon å forholde seg til i slike saker og for det andre er ikke norsk politi godt nok utrustet til å drive en slik etterforskning, sier han.
Han mener dette har bedret seg de siste årene, men at man fortsatt har en lang vei å gå før man er på det nivået man burde være innen slik etterforskning.
LES OGSÅ: Ingen ytringsfridom i Oslo-skolen
Mer åpenhet og innsyn
Selv etter flere tiår i ringen er Folkvord fortsatt innstilt på å fortsette kampen mot korrupsjon og politisk mislighold. Han tror at mye kan gjøres ved å forlange mer åpenhet i og større innsyn hos kommunale organer og etater.
— Innsyn og åpenhet er to viktige våpen for å hindre korrupsjon og politisk kameraderi. Derfor er det viktig at alle gode krefter i kampen mot korrupsjonen kjemper for mer åpenhet og større innsynsmuligheter i kommunale organer og beslutningsprosesser.
Han er derfor svært lite fornøyd med utviklingen mot et større hemmelighold som han har sett i Oslo kommune de siste årene.
— Både kommunen og byrådet holder en helt feil kurs når det gjelder gjelder innsyn og åpenhet. Derfor er det viktig at vi nå får en debatt om denne hemmelighetskulturen, i bystyret, i offentligheten og ikke minst i fagforeningene.
Folkvord er svært skeptisk til om det vil være noe politisk flertall for å ta store grep for en større åpenhet. Slik han ser situasjonen er det i dag kun Rødt, og muligens SV, som vil gjøre noe som monner med byrådets praksis.
LES OGSÅ: Lokaldemokratiet raseres i byggesaker
Vil ha et folkelig opprør
Folkvord håper den tydelige mangelen på politisk vilje til å skape en større kommunal åpenhetskultur vil skape grobunn for en bred og folkelig aksjon for å kreve større åpenhet.
— Det er viktig å få til et folkelig opprør, for å få de som bestemmer til å godta at større åpenhet er nødvendig for å kunne motarbeide korrupsjon og kameraderi. Derfor er det nå viktig at folk på grasrota, såvel som i som fagforeninger og interesseorganisasjoner, slår seg sammen og presser politikerne til å endre lover, kommunale regler og ikke minst deres egen praksis.
Folkvord maner byens innbyggere til å stadig minne politikerne på hvor viktig et slikt krav er og oppfordrer til å bruke alle tilgjengelige midler for å få gjennomslag for kravet.
— Folket er den viktigste ressursen vi besitter i denne kampen. Nå er det derfor viktig at man støtter opp om kampen mot kriminalitet og mislighold, og kjemper for et system som er gjennomsyret av hederlige verdier og åpenhet.