Foto: tuchodi

Enkelte vonbrotne politikere fra høyresiden mener 1. mai er blitt en feiring av AP og bruker en retorikk som nærmest skal hindre at folk slutter opp om feiringen. FpU vil til og med avskaffe 1. mai som fridag.

Og der ligger vel kjernen i hvorfor det tradisjonelt ikke er så mange fra høyresiden som slutter opp om dagen. De har gått mot reformer og lover som omhandler vern og rettigheter for vanlige arbeidsfolk. FrPs Carl I. Hagen var til og med så ærlig at han sa at det dummeste han gjorde, var å stemme for dagens arbeidsmiljølov i 1977.

Det virker rett og slett som mange har glemt historien, eller de prøver å manipulere den til sin ideologiske fordel, noe som er veldig skummelt.

LES OGSÅ: Tittelspor til 1. mai

Minnes politidrapet på fire demonstranter
For å opplyse litt om bakgrunnen: Opprinnelig kom 1. mai fra USA. Under en generalstreik den 1.mai 1886, skjøt politiet fire demonstranter i Chicago. Kravet deres var 8-timers arbeidsdag. På arbeiderkongressen i Paris tre år senere ble dagen vedtatt som arbeidernes internasjonale kamp- og festdag, for å minnes og kjempe videre for rettferdighet for vanlige arbeidsfolk. I Norge ble 1. mai første gang feiret i 1890 med åtte timers arbeidsdag som symbol og sak for arbeidere. Også kjent under fanen «8-timers arbeid, 8-timers hvile, 8-timers fritid»

Det var i sin tid fagforeningene og arbeiderne som stiftet Arbeiderpartiet og som gikk under faner og flagg for rettferdighet for arbeidsfolk. Så at Arbeiderpartiet og LO er godt synlig på 1. mai, er ikke noe rart. I dag er det mange partier og organisasjoner som støtter opp om 1. mai.  Uten nødvendigvis å være med et parti, kan du delta på en av de mange arrangementene rundt om i landet. Årets slagord går tilbake til røttene med «Arbeid-hvile-frihet».

LES OGSÅ: Arbeiderklassen bør danse seg til seier!

Fremdeles er mye urettferdig
Men i dag er det jo full rettferdighet i arbeidslivet og alle arbeidere har det så godt at 1. mai er utgått på dato, mener noen.

De som faktisk mener dette, har ikke fulgt særlig mye med i dagens situasjon, eller de lukker øynene bevisst. Det er fortsatt kvinner som har lavest lønn og flest deltidsstillinger, det er menneskehandel og grov sosial dumping i mange yrker, svart arbeid er utbredt, folk blir utsatt for sextrakassering på jobb, får usaklige oppsigelser, dårlige lønninger, ikke lønn i det hele tatt eller blir presset til det ytterste på arbeidstid.

LES OGSÅ: Vi deltidskvinner

Ikke på lag med arbeidsfolk
Attpåtil presterer regjeringen å trumfe gjennom et angrep på arbeidsmiljøloven som går på helsa løs. De holder på å endre selve formålet ved loven, som er å verne arbeidstakere mot fysiske og psykiske belastninger som kan føre til skade og i verste fall død. De innfører en generell adgang til å ansatte midlertidig, at fagforeningene ikke lengre kan reise søksmål mot useriøse bedrifter og en kan tvinges til å jobbe lengre dager og mer overtid. Dette til tross for at det nylig ble kjent at antall dødsfall og skader er økende i enkelte yrker, nettopp på grunn av dårlig vern av arbeidstakere, ifølge en ny rapport fra arbeidstilsynet. Og nesten alle ulykkene kunne vært unngått.

Min konklusjon er da at de som klager på at de føler seg ekskludert fra 1. mai, og som av den grunn kommer med forslag om avskaffelse og kritiserer dagen. De er altså heller ikke på lag med den vanlige arbeider og gjør så godt de kan for å frarøve dagen legitimiteten som er alle arbeidere i alle lands kamp- og festdag.

Ulf-Terje Nyheim Eliassen er nylig avgått ungdomssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han har tidligere vært plasstillitsvalgt, leder for LO Hammerfest og ungdomstillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund avd 9 Nord (Troms og Finnmark).

17 svar på “Er 1. mai kun for venstresiden?”

  1. Nå var vel denne dagen ment for arbeidsfolk nasjonalt og internasjoalt.

    Men når man ser på faner, så forteller vel det at arbeidsfolks forhold kun er en unnskyldning for å drive ideologisk kamp av ulike aktivister

    1. 1. Mai er alle arbeideres KAMPdag og kan derfor brukes til å fronte en hver sak som arbeidere mener er aktuelle. 1. Mai er ikke en UNSKYLDNING til å drive en Ideologisk kamp, det er selve POENGET med hele dagen.

      1. Så hvis jeg mener kampen mot islam er viktig for meg som arbeidsmann, så kan jeg stille med en «nei til islam»-parole?

        1. I teorien ja, men det avgjøres på parolemøtene av de som deltar. Men rasisme vil aldri bli akseptert på 1.mai!

          1. Ok. Vil det si at paroler som omhandler midtøstenproblematikk også er godkjent materie? I så tilfelle: Med hvilket fortegn? For eller mot Israel, Palestina, Jøder, Kristne, Palestinere, Muslimer eller Hamas?

            Jeg synes kanskje dette begynner å utarte i en retning som ikke er særlig fruktbar.

          2. Som sagt, det bestemmes på møtene og av komiteene rundt om på arrangementene. Møt opp og hør hva de har å si. Man kan gå under de parolene man vil uten å være enige i alle.

          3. Dette er en joke. Man vet hvem som har stålkontrollen på hva som vil være aktuelt av paroler. På lik linje som man vil ha stålkontroll på hvem som kommer i bestemmende fora. For å gi et eks: Jeg vet av meget dyktige tillitsvalgte med andre partipreferanser enn Ap eller venstresiden. Men med engang det har vært forslag på å disse skal bli representanter i ulike fora, så har venstresiden satt opp en «kader» og i praksis gitt stallordre

          4. Visst pokker er rasisme god fisk i LO. Men man må dekke dette sosialistiske islamofile jødehatet under «israel-kritikk»

      2. Vennligst kork denne fremstillingen. Hvis man bryter ned tallene for hvem som er organisert så er de første realitetene at det er veldig mange arbeidstakere som velger å være uorganiserte. Og når man ser på hvem som representerer «kampdag» så er det lenge siden det er snakke ærlige arbeidsfolk ute i landets virksomheter. Det er i overveldende grad representanter for «daukjøtt» i offentlig sektor som er fanatisk opptatt av å sikre «varig verna»-jobber» uavhengig hvor unødvendig disse er

  2. Fin artikkel dette, men jeg tilater meg selv en rettelse. Du skriver at politiet i Chicago skjøt 4 personer under en demonstrasjon som senere er blitt kalt «The haymarket riot»,dette stemmer ikke helt. Under selve demonstrasjonen ble flere skad og en politiman drept av en bombe. I kjølvannet av dette ble 8 medlemer av det man kan kalle chicago anarkistene arrestert og dømt i en farse av en retssak og fire av de siktede ble hengt, en begikk selvmord, to fikk livsvarig fengsel, men ble senere sluppet fri og en person ble frikjent.

    1. Det var ment som et kortfattet sammendrag av poenget og referert til de som ble henrettet i det som ble kalt et justismord. Men din presisering er nok mer riktig, at de ble hengt og ikke skutt må jeg bare beklage at jeg ikke fant de riktige kildene på det!:)

  3. Enig der ja. Det er klart at AP har forandret seg i mer blå retning siden den gang, og at noen føler de flyter på mye god historie. Jeg er en av de som føler det slik og derfor ikke gir min stemme til de. Men historien er der, og det er viktig at ikke den blir glemt. Og som du nevner nedover i kommentarfeltene, man trenger ikke være enig med alt heller. Det viktigste er at man står for noe man tror på, og forsvarer det.

    1. Ett mer pressende problem er om det finnes ett parti i Norge i dag som kan snakke arbeiderens sak som gruppe/klasse.

      Dette er viktig fordi FRP ser ut til å ha kuppet showet. Dette ved å snakk om arbeidere som individualister. Retorikken derfra er å snakke om arbeidere som enkeltmannsforetak som selger tjenester til bedrifter og staten.

      Dette forutsettere en balanse ved forhandlingsbordet som rett og slett ikke finnes. Dette fordi bedriften fint kan hale ut tiden til den potensielle arbeider stirrer sulten i hvitøyet.

      1. Det vil jeg si finnes. Men de finnes ikke i det regjeringssamarbeidet som er nå, og i mindre grad AP enn tidligere. Jeg mener at det/de partiene som taler arbeidernes sak idag er de partiene som ikke viser noen interesse i å forandre AML hverken på den ene eller andre måten. Selvfølgelig har vi 6-timers dag partiene da, det vil jo også være en endring i den loven. Kanskje det til og med vil gi enda fler stabile arbeidsplasser. I en alder av bare snart 33 år har jeg opplevd oppsigelser på grunn av flytting og nedskjæringer hele 3 ganger, så jeg vet meget vel hvor mye trygghet har å si. I tillegg til det har jeg jobbet i 2 hele år som ringevikar på fulltid for samme arbeidsgiver. Jeg kan si en ting og to om hvordan det pr idag fungerer i praksis, og dette har altså den blåblå regjeringen gjort endringer på. Jeg rød som blodet i årene mine, og det med god samvittighet.

  4. Man skulle kanskje tro at stemmeret for alle skulle være tilstrekkelig for å sikre arbeiderklassens innflytelse og interesser i et demokratisk land, men slik ser det ikke ut til å være i praksis. Det trengs sterke fagforeninger med mange medlemmer og streikevilje. Etter 1814 var det bare de med inntekt/formue over et visst nivå som hadde stemmerett i Norge. I vår tid hadde det kanskje vært på tide med det motsatte prinsipp: nemlig at de med lavest inntekt fikk en ekstra stemme ved valget. Pengeseddelen gir makt, og de med lavest inntekt bør få en ekstra stemmeseddel for å utjevne maktforskjellene i samfunnet. En demokratisk utgave av proletariatets diktatur kan man gjerne si.

    1. Det var vel en tanke at de med lav inntekt som er medlem av Norges største parti, Hjemmesitterpartiet, melder seg ut ved benytte stemmeretten først?

  5. Problemet med 1.mai i 2015 er at den i stor grad ikke handler om forhold for arbeidsfolk. Den har i stor grad blitt kuppet av ideologiske aktivister som vil presse alskens venstreorientert agenda og talking points.

    Og det er veldig pussig hvordan relevante faktorer som ønske om gode veier, mindre byråkrati og ikke minst lavere avgifter aldri er interessant i paroler. For sist jeg sjekket så var det veldig mange arbeidsfolk som kjørte på og ikke minst hadde veien som arbeidsplass. Eller arbeidsfolk som ønsker å foreta ulike private utbedringer på deres bolig/eiendom. Eller lavere avgifter siden disse er rammer arbeidsfolk i langt større grad enn de såkalte rike siden avgifter utgjør en større andel av arbeidsfolks inntekter enn av de med millioninntekter som f.eks Lo-pamper

    I stedet er LO-pamper mest opptatt med å bedrive rendyrket skremselspropaganda

Kommentarer er stengt.