Årets eventyrtegneserie, standardverket for radikalere, og en perfekt nerdeserie. Her er tegneseriene du bør få med deg.
Tegneserien har kommet en lang vei siden de oppstod på slutten av 1800-tallet. Mange serier har nå beveget seg over til å bli grafiske romaner, selv om stripeserien lever i beste velgående. Jeg er klar over at listen nedenfor ikke inneholder en eneste superheltserie, selv om det er flere titler innenfor denne gruppen serier som er verd å nevne. Red Son, Rising Star, Watchmen… listen over superheltserier kunne blitt mye mer enn 10 titler lang. Men tegneserieverden rommer så mye mer enn bare helter i strømpebukser, så jeg har forsøkt å finne frem til noen andre, både kjente og mindre kjente titler, som det absolutt er verdt å få med seg.
1. Sandman av Neil Gaiman
Dette er et episk eventyr som følger Drøm, en av Driftene. Historiene er av vanlig Neil Gaiman-kvalitet og flere ulike tegnere er inne for å illustrere hans epistler. Spennende, rørende, nydelig og poetisk. Et absolutt ”must” i bokhyllene i alle siviliserte hjem.
2. V for Vendetta av Alan Moore
La gå, tegneserien ble litt radbrukket av filmatiseringen, men likevel noe som burde være et standardverk for alle radikaliere. Her har man den ensommes kamp mot massene, enkeltmenneskets kamp mot et fascistisk diktatur, og ikke minst en spennende fortelling tegnet og skrevet av en av sjangerens virkelige tungvektere.
3. Death Note av Tsugumi Ohba (forf.) og Takeshi Obata (ill.)
Hva ville du ha gjort dersom du plutselig fikk muligheten til å forme verden i ditt bilde ved å bestemme når og hvordan andre mennesker dør? Det er akkurat dette som skjer med toppstudenten Light Yagami når en shinigami mister en av sine notatbøker utenfor skolen hans. Tegneserien er tankevekkende og trekker frem hvordan absolutt makt kan korrumpere selv de edleste hensikter.
4. Amulet av Kazu Kibuishi
En nydelig tegnet fantasyfortelling om å stille opp for familien sin og å oppfylle sitt eget potensiale. Dette kan kanskje virke som en ganske standard tegneserie, men den er likevel lett å bli (veldig) glad i. Her har en alt en forventer av en fantasyfortelling: Modige helter, forræderi, krig, alver, flyvende skip, drager og så videre.
5. Creature Tech av Doug TenApel
En artig vri på Men In Black-filmenes plot. TenApel har en enkel strek og det er utrolig hvor mye stemning som kan formidles med svart blekk og papir. Her finner en blant annet spøkelser; romvesen-åler; en forvokst, genmanipulert kneler som fungerer som vaktmester; likkledet fra Torino; og mye annet. Det var likevel scenen med alieninsekt-Jesus som gjorde at jeg tapte mitt hjerte til denne teksten.
6. Tellos av Todd Dezago og Mike Wieringo
Om du bare skal lese en forrykende eventyrtegneserie i år, så vil jeg absolutt anbefale denne. Den har alt en forventer av episke serier, en nydelig tegnestil, froskeminions og en overraskende slutt. Tellos er simpelthen en nydelig tegneserie.
7. Owly av Andy Runton
En enkel liten serie uten skrevet tekst. Vi følger en liten ugle som ikke kan fly gjennom hverdagens triumfer og utfordringer. En fin serie som passer til alle, og om en leser den til barn kan de være med på å skape historiene gjennom å finne på dialog.
8. The Good Neighbours av Holly Black (forf.) og Ted Naifeh (ill.)
Der finnes en parallell verden befolket av alver, nisser, troll, ja kort sagt alle de eventyrvesnene du kan tenke deg. Vanligvis er vår verden skilt fra deres, men hva vil skje når de forsøker å ta over vår verden? Dette er den grunnleggende historien i dette trebindsverket som kretser rundt hovedpersonen Rue Silver der hun prøver å redde både seg selv og verdenen rundt seg.
9. Mouse Guard av David Petersen
Om du tror en tegneserie med mus i hovedrollene skal være søtt, da må du tro om igjen. Mouse Guard er til tider både blodig og brutal, men historiene er gode, noe som veier opp for blodet og gørret. Her finner du en god blanding av nusselige tegninger, spennende historier og voldelige slag mot slanger, rotter, rever og andre rovdyr som truer musesivilisasjonen.
10. M av Mads Eriksen
Nå skal jeg innrømme at det er få tegneserier som ligger mitt nerdehjerte så nært som det M gjør. Her er det flust med Star Wars referanser, filmreferanser, og sleivspark i alle tenkelige retninger. Alle hjem burde ha samlingen av M-bøker!
Les også: Først og fremst sexy
Igjen ser vi at den angloamerikanske kuturimperialismen sprer sine onde fangarmer – nå også på Radikal Portal. Det må jo være den eneste grunnen til at den europeiske, og kanskje særlig fransk-belgiske serietradisjonen blir så neglisjert her? 😀 Den korrekte listen over tegneserie-topp-ti finner dere her: http://venstresida.net/?q=node/377
Korrekt & korrekt, herr Blom…
Fantastisk mange og gode tegneserier du nevner på din hjemmeside, men også mange du ikke har nevnt.
At du har utelatt Franquin med «Sorte sider», er bortimot utilgivelig.
En liten smakebit:
Har den (selvsagt) i hylla. Fin den, og artig med litt svart humor, men at den skulle nå kunstnerisk opp til de andre verkene på lista, nei det kan jeg ikke være enig i.
Det kommer selvsagt an på hvilke kriterier en bruker.
Er det streken, bildene, komposisjonen, storyen, humoren, temaet eller hva som teller?
Det er mange tegneserier som er mer overdådige og «kunstneriske» og slik sett mer interessante rent billedmessig, men som likevel ikke «metter».
Hvor er Pondus, Nemi og Kollektivet? De er etter min mening langt viktigere og bedre enn M…
Jeg er enig med det at det er gode og underholdene tegneserier du nevner. Men disse finner du jo i dagligvaren, og slik er de godt kjent for de fleste. I lista over finner du kanskje serier du ikke var klar over fantes. Eller? Utover det, ei liste kan aldri bli 100% i tråd med noen andre enn den som har laget den.
Pondus er en forutsigbar humorserie som spiller på lettgjenkjennelige og veletablerte stereotyper. Nemi gjør delvis det samme, men gir i likhet med M et innblikk i en type subkultur som gjør den mer interessant (for Nemis del ødelegges det for min del dessverre noe av for mye blødmer og Andre Bjerke-dikt, men smaken er som baken osv.) Kollektivet er variabelt spør du meg. Av nyere norske humorserier er nok slik sett M den mest interessante, men om den fortjener plass på en slik global liste er vel heller tvilsomt?
Mye fint her, men at Marianne Satrapis geniale mesterverk Persepolis eller Warren Ellis komi-dystopiske Transmetropolitian ikke har funnet plassen blandt de ti, tror jeg må være en glipp fra forfatteren 😛 Jhonen vasquez to tegneserier, Johnny the homocidal maniac og sqee, samt tegnefilmserien Invader Zim har kansje ikke en like naturlig plass, men knakende gode er dem 🙂