Fagfolk og tillitsvalgte mener de siste årenes endringer i voksenopplæringen i Oslo har gjort tilbudet dårligere. Nå ønsker byrådet igjen å gjøre endringer i voksenopplærings-systemet.
Av Christian Boger og Kristian Jørgensen
Voksenopplæringen i Oslo er i stadig endring. I løpet av de siste årene har en rekke strukturendringer og «reformer» ført til at utdanningstilbudet for de over 25 har endret seg. Vel ti år etter den siste store helhetlige gjennomgangen av fagfeltet varsler nå byrådet en grundig gjennomgang. I forrige uke ble byrådets forslag til nytt veikart behandlet i bystyrets kultur- og utdanningskomité.
— Opplæring til voksne er viktig for at alle skal få mulighet til utvikling av kunnskap og ferdigheter. Utvikling av kunnskap og ferdigheter er viktig for den enkelte på et personlig plan og det er viktig for å lykkes med byens sysselsettingspolitikk og integreringspolitikk. Derfor er det nå viktig at vi får på plass en slik overordnet strategi, sier byråd for kunnskap og utdanning Anniken Hauglie (H).
LES OGSÅ: Drømmelæreren som ikke finnes
Endringer svekker kvaliteten
Utkastet til ny strategi for voksenopplæringen er allerede blitt møtt med stor skepsis fra ansatte innen fagfeltet. På grunn av dårlige erfaringer med tidligere endringer er de særlig skeptiske til det nye veikartet og endringene som blir varslet.
— De siste årenes endringer i organiseringen av voksenopplæringen har blitt opplevd som en overkjørsel av lærernes profesjonalitet og det føles som det ikke lenger er viktig å komme den enkelte elevs ønsker og behov i møte, sier tillitsvalgt i Skolenes Landsforbund ved Skullerud Voksenopplæring, Inger Johanne Sending, i sitt høringssvar til byrådet.
Sending mener også endringen av «ressursfordeligsmodellen», som skulle sørge for en bedre økonomisk forutsigbarhet og bedre økonomistyring for den enkelte skole, kun har ført til at tilbudet til elevene har blitt dårligere.
— Denne planen gir kun en større forutsigbarhet for Utdanningsetaten og ikke den enkelte skole. Usikkerheten som følger av hvor mange klasser hver enkelt skole får, som følge av planen, gjør at klasser ofte må slåes sammen og nivåskillene i klassene blir større enn hva en ønsker, påpeker hun.
Avviklingen av «basistilbudet» var uheldig
Når organisasjonene peker på hva som har vært galt med endringene de siste årene trekker de også raskt fram byrådets avvikling av «basistilbudet» i 2013. Dette var et tilbud som tok sikte på å gi flyktninger og innvandrere uten noen formell utdannelse en grunnopplæring i norsk og samfunnsfag, uten at de skulle avlegge grunnskoleeksamen.
— Det er tydelig at byrådet i 2013 overkjørte fagmiljøene og avviklet tilbudet til tross for rådene om at dette var det beste tilbudet som var tilgjengelig for denne gruppen, mener hun.
Sending er ikke alene når det gjelder å stille seg sterkt kritisk til avviklingen av tilbudet. Også sentralstyremedlem i Utdanningsforbudet i Oslo, Hans Holte, mener dette var en svært feilaktig avgjørelse.
— Få av de som tar grunnskoleutdanning sikter mot en grunnskoleeksamen. Derfor mener vi det var svært uheldig å ta bort et tilbud som ga denne elevgruppen en unik mulighet til å kombinere opplæring i norsk med arbeidslivspraksis. Skuffelsen fra elever og lærere var stor da tilbudet ble avviklet, understreker han overfor Radikal Portal.
LES OGSÅ: – Pappa. i dag var det tre barm som begynte å gråte på skolen
Bedre og mer målrettet utdanning
Kunnskaps- og utdanningsbyråd Hauglie er enig i at det er store utfordringer innen voksenopplæringen og mener man med denne planen tar disse utfordringene på alvor.
– Det finnes en rekke utfordringer innen voksenopplæringen i dag som vi er nødt til å løse. Vi mener denne planen er et godt verktøy for å løse disse, påpeker hun.
Hauglie mener videre at flere av de store utfordringene innen dagens voksenopplæring ikke kan løses av hver enkelt kommune, men må løses på et statlig nivå. Hun bekrefter nå at Oslo vil gå i dialog med statlige organer for å finne en løsning på disse utfordringene.
— For å kunne styrke voksenopplæringen for framtiden ser vi i tillegg til denne planen et behov for endringer i det statlige regelverket på området. Dette gjelder ikke minst behovet for en bedre samordning når det gjelder hvilke rettigheter elevene i voksenopplæringen har i forhold til utdanningen, påpeker hun.
Til tross for byrådens klokkertro på sin egen plan er det stor skepsis til hvilken effekt denne vil ha om den blir satt ut i livet.
— Vi synes det er flott at Byrådet nå setter fokus på voksenopplæringen, men vi skulle gjerne sett at planen hadde inneholdt flere konkrete tiltak og satsinger, sier Holte.
LES OGSÅ: Læreren som parkeringsvakt
Ønsker gjeninnføring av «basisklassen»
Et tiltak Holte gjerne skulle ha sett i planen er en gjeninnføring av «basisklassene» i grunnskolen. Her er Utdanningsforbundet nå i dialog med opposisjonspartiene i bystyret. De vil forsøke å få et slikt krav inn i den ferdigbehandlede planen.
– Vi jobber nå hardt for å forsøke å få med oss Arbeiderpartiet, SV og Rødt på et forslag i komiteen som gjør at vi kan få til en gjenopprettelse av disse klasene fra skolestart i 2016, bekrefter han.
Holte ønsker nå også at det settes mer fokus på elevenes rettigheter i voksenopplæringen. Han etterlyser at eleven, på lik linje med elever i vanlig skole, får krav på en kontaktlærer som kan sørge for individuell rådgivning gjennom hele skoleløpet.
— Elever i voksenopplæringen trenger også en tett oppfølging fra læreren. Dette kan blant annet motvirke at elever dropper ut av undervisningstilbud. Det er fra vårt ståsted sterkt beklagelig at Oslo kommune, i motsetning til svært mange andre kommuner i Norge, ikke har etablert en kontaktlærerordning i voksenopplæringen. Vi vil derfor utfordre politikerne i bystyret på at kontaktlærerordningen i voksenopplæringen nå også etableres i Oslo, konluderer han