EU har siden 1997 hatt en traktat som gjorde det mulig å etablere en felles innvandrings- og flyktningpolitikk og hjelpe folk i nød. Reaksjonene på båtulykkene i Middelhavet den siste uken viser at europeiske ledere fortsatt ikke er interessert i å gjøre noe.
Amsterdam-traktaten fra 1997 fastslo at EU skulle bli til et “felles rom for frihet, sikkerhet og lovlighet”, også i forhold til innvandring og asyl. Et felles system for opptak av flyktninger og deling av ansvar for å hjelpe folk i nød var også del av planen. Frem til i dag har dette ikke blitt virkelighet
EU-politikerne bryr seg ikke
Fokuset på de kantrede båtene i Middelhavet de siste dagene, med nesten 2000 døde, har ført til rop om handling. På et møte mellom EUs innenriks- og utenriksministre kom man således frem til en tipunktsplan med strakstiltak. Et tiltak som kanskje hjelper flyktningene er at man vil koordinere opptaket av flyktninger mellom medlemslandene. Nesten alle andre tiltak går ut på å forhindre at flyktninger fra Afrika kommer til Europa: blant annet ved å sikre fingeravtrykk av alle og koordinere hurtigutsendelse av dem som ikke får asyl.
Det skal også gis økte ressurser til sjøs, spesifikt operasjonene Triton og Poseidon, men ikke til å gjenoppstarte operasjonen Mare Nostrum, som ble lagt ned i fjor og avløst av Triton. Operasjonen Triton opererer kun opp til 30 nautiske mil fra den italienske grensen, mens operasjonen Mare Nostrum også inkluderte redningsaksjoner i internasjonale farvann og sies å ha reddet 140.000–150.000 personer i løpet av bare ett år. Da Mare Nostrum ble avviklet visste man utmerket godt at Triton ikke ville kunne redde liv på samme måte som Mare Nostrum. Likevel valgte politikerne å gjøre det, i håp om å avskrekke flyktninger fra å prøve å krysse havet.
LES OGSÅ: I fjor druknet broren til en venn av meg på vei over Middelhavet
Når politikerne nå igjen velger å la være å finansiere en fortsettelse av Mare Nostrum, viser det at de fortsatt mest av alt tenker på å gjøre innvandring til Europa umulig, og ikke bryr seg om dem som dør på veien hit.
Europa bidro til flyktningkatastrofene
Mange europeiske land, deriblant Norge, var med på krigen mot Afghanistan fra 2001 og bombet Libya i 2011. Europeiske land truet også Syrias regime med bombing og støttet deler av opposisjonen. De landene som ligger på topp av flyktningestatistikken er tilfeldigvis nettopp Syria og Afghanistan og båtene som man nå prøver å stoppe starter i stor grad i Libya.
Selv om man i nesten 20 år kunne hatt et felles system for mottak av flyktninger og innvandrere, har de i alle disse årene måttet forholde seg til et forsvirrende spill av regler og lover, som har vært ulike i hvert land.
For dem som planlegger å søke asyl i Europa og som kommer hit via land eller sjø, betyr det at man først må finne ut av hvor man har de beste mulighetene til å få asyl og hvordan man kan krysse grensene uoppdaget. For selv om man er tvunget til å søke asyl i det første EU-landet man ankommer, er reglene for hvem som kan få asyl og hvordan man kan få oppholds- og arbeidstillatelse ulike fra land til land. Konsekvensen har vært at folk prøver at unngå politi og myndigheter og prøver å flykte gjennom Schengen-området til de kommer frem til et land der de har rimelig sjanse for å få asyl.
Ansvaret for å ta inn flyktninger er også ekstremt ulikt fordelt: Sverige (som ga asyl til 33.000 i 2014) og Tyskland (48.000 i 2014) står sammen for halvparten av alle godkjente asylsaker og flyktninger i EU. I de fleste europeiske landene virker det som om nasjonalistiske politikere konkurrerer om hvem som kan være mest jævlig overfor innvandrere, slik at de i stedet velger andre land.
Europa er grensenes kontinent
Når man først har fått innvilget oppholdstillatelse etter nasjonale eller europeiske regler er man fortsatt ikke like fri som en person med pass fra EØS.
Er man flyktning eller innvandrer, vil Europa stadig være et sted med mange grenser: Mens vi andre kan flytte på oss for å arbeide og bo i et land som passer oss, er folk som kun har oppholdstillatelse i utgangspunktet bundet til det landet som utstedte oppholdstillatelsen.
LES OGSÅ: Helvetet i Middelhavet
Hvis man er norsk statsborger og alltid har bodd i Norge og har familie og jobb her, kan det kanskje ikke virke som noen stor innskrenkning å ikke kunne arbeide i eller flytte til andre deler av Europa. Hvis man derimot kommer fra et annet sted på kloden, med familie og bekjente som også ender opp å bo i ulike europeiske land, man snakker et språk som er mer utbredt i noen deler av Europa enn andre eller man ender med oppholds- og arbeidstillatelse i et land der store deler av den lokale befolkning selv drar til andre europeiske land for å tjene penger, så er det en ganske stor restriksjon at man kun har lov til å bo og jobbe i et enkelt land.
EU er ineffektive når de vi
EU, FN og andre store internasjonale organisasjoner blir gjerne fremstilt som ekstremt ineffektive. Saken er at EU slett ikke er ineffektiv når det gjelder å lage andre regler og lover. For eksempel gikk det veldig fort å gi selskaper muligheten til å registrere seg i det landet der de hadde lavest mulig skatt og derfra operere innenfor hele EU. Det å få innført liknende skatteprosenter tar derimot lang tid.
Innenfor asylområdet har det heller ikke vært noe problem å få til en felles koordinering under navnet Common European Asylum System, som har en del teoretiske mål om forbedringer for asylantene, men som i praksis går ut på å sikre seg at asylanter som søker i et land, ikke kan få søke i et annet. Eller til fellesdatabaser for fingeravtrykk og felles registre for hvem som kommer inn og ut av EU.
Når det gjelder å gi innvandrere tilgang til fordelene med det grenseløse Europa, så går det plutselig årtier uten noen fremskritt og med inkompatible regler mellom landene.
LES OGSÅ: Mos Maiorum – en advarsel til de papirløse
Et annet Europa må være mulig
De omkomne båtflyktningene de siste ukene har satt fingeren på et problem som har eksistert lenge. Mellom 1961 og 1989 omkom omkring 136 folk ved Berlinmuren, og de som hjalp folk med å krysse grensen til Vest-Berlin ble feiret som helter av alle vesteuropeiske medier og politikere. Når det nå er snakk om minst 28.000 som døde på vei inn i Europa etter år 2000, hvordan har det seg at medier og politikere legger skylden for de omkomne på «kriminelle» som hjelper folk med å krysse grensen?
Situasjonen i EU er forferdelig, men det er den sannelig også i Norge. Det er neppe EU som tvinger Erna Solberg med å vente i 100 dager før norske båter muligens blir satt til å hjelpe kantrede båter i Middelhavet. Land som Danmark, og i økende grad også Norge, ser ut til kun å gi flyktninger grunnleggende rettigheter fordi EU tvinger dem til å gjøre det. Utmelding av EØS og gjeninnføring av grensekontroller i EØS-området, samt systemer med arbeidstillatelser i Norge, slik noen har tatt til orde for, tar reisefriheten vekk fra mange uten å forbedre flyktningers og andre innvandreres situasjon – tvert imot.
Vi som allerede er europeere burde forlange av mediene og politikerne å vise allmenn anstendighet overfor de andre vi deler denne kloden med. Vi må forlange at de lever opp til de standardene for medmenneskelighet som vi selv håper at andre viser overfor oss den dagen vi er tvunget til å flykte. Hvis man ikke vil ha så mange flyktninger, er første skritt å slutte og bombe andre land. Når man først har bombet andre, må det være en selvfølge at man gjør alt man kan for å forbedre livskårene for dem som kommer fra de landene man har ødelagt.
LES OGSÅ: 4 år etter Libya-krigen: — Dette må bli en lærepenge for venstresida
Det er helt forferdelig at det drukner flyktninger/innvandrere i Middelhavet, men Europa kan ikke ta imot alle sammen, og ved å ta imot noen av de som kommer sjøveien, legger man til rette for enda flere ulykker og utnytting av innvandrere.
Hadde det ikke vært bedre å hatt gunstige handelsavtaler og oppbyggingsprosjekt i de landene de flykter fra, så de ikke har en så håpløs situasjon å flykte fra?
Og hva skjer med de landene de rømmer fra, om alle med vilje, økonomi og pågangsmot rømmer landet? Et land består av folket, og hvis vi skal ta imot alle de beste, vil det bedre situasjonen i landet de rømmer fra?
Det er mange fine tiltak man kan innføre for å redusere behovet for å legge ut på slike dramatiske reiser, men før man oppretter flere handelsavtaler og slikt så plukker vi altså menneskene opp av havet.
såklart man skal plukke opp folk fra havet. Noe annet ville vært barbarisk.
kan du fortelle det til våre ledere? De forsterker en grensekontroll i steden for å gjenopprette en redningsaksjon.
Den såkalte redningsaksjonen som både MSM og ulike aktivister definerer vil i virkeligheten være en torpedo midtskips på økonomien til europeiske land. Så den politisk korrekte redningsaksjonen vil i virkeligheten være en slags «økonomisk drukningsulykke» i Europa litt lenger frem i tid.
Den mest fornuftige og ansvarlige redningsaksjonen er at de som blir reddet blir utplassert på mottak på øyer i Europa. Da vil europa opprettholde disse såkalte humanistiske idealer om å ta imot disse såkalte flyktninger. (vel så mye flyktninger som betalingssterke lykkejegere kan være). Men selvfølgelig så gir man ikke opphold på fastland inntil man kjenner identitet og ikke minst behov for opphold. Hvis personer ikke har behov for opphold, så fraktes disse til flyplasser og flys tilbake til hjemlandet. Det som vil være resultatet av en slik politikk er at disse båtene vil ta slutt. For ingen lykkejegere vil bruke store summer på å betale en menneskesmugler for å havne på en øy for deretter bli avslørt for å være lykkejeger og bli fraktet tilbake til hjemlandet. Australia gjorde noe tilsvarende med sine såkalte flyktninger. Det var ikke måte på hvordan innvandringen falt som en stein til Australia
Norge og Europa bør selvfølgelig være åpen og tolerant for impulser utenfra, men det er ikke bærekraftig at man får innvandring basert på føleri, som gir utslag av å være parasitter på offentlige budsjetter, gomle khat på Grønland, kreve særbehandling på religiøst/ideologisk grunnlag på de fleste områder og overfallsvoldta norske jenter i stor skala.
svak grensekontroll er grunnen til at å komme sjøveien er attraktivt. Vi legger til rette for dette ved å gi noen av dem som kommer sjøveien opphold. EU kunne heller fjerna traktaten som i praksis hindrer asylsøkere å komme flyveien eller søke asyl på godt grunnlag i eget hjemland eller flyktningleirer finansiert av FN.
Så lenge det er mulig å få opphold i Europa ved å ta en farlig ferd over havet, vil folk ta den ferden. Man må redde dem som er i havsnød, men man kan ikke gi dem opphold.
En ting vi kan gjøre er å slutte å ødelegge andre land.
EU har omkring 500 millioner innbyggere og det finnes noe som 50 millioner flyktninger i verden, så det ville faktisk ikke være umulig å «ta imot alle sammen». Men det er det faktisk slett ikke snakk om her: de fleste flykninger bor i nabolandene til det landet de er flyktet fra.
Og du har rett: hvis man kun slipper de med høyest utdannelse inn, så blir det ren braindrain. Nå er det slik at de som har høyest utdannelse (f.eks. programmører) allerede nå kan flytte mer eller mindre hvor de selv vil. Så hvis man ikke slipper andre inn, så er det kun de med høyest utdannelse som forsvinner.
Du har nok rett, at hvis man ga ulike land fordelaktige handelsforbindelser så kunne de klare seg bedre noen år senere. Sørkorea fikk slikt, og noen mener også at Vesttyskland fikk spesielt gode avtaler under den kalde krigen. Men i begge tilfeller var det snakk om lande som lå ved grensen opp mot «fjenden» og de vestlige stormakter hadde derfor interesse i å hjelpe dem. Men hva med Afrika idag? Hvilke egeninteresser har de i Europa og USA idag for å hjelpe de afrikanske landene?
I tillegg finnes det selfølig en hel rekke med andre problemer: imperiale strukturer, afrikanske eliter som kjenner europeiske hovedsteder bedre enn sitt eget land, store forskjellier mellom rik og fattig, osv. .
Ved å ta imot alle som ønsker å komme, legger man til rette for at flere skal ønske å komme. Ikke alle som kommer båtveien er ikke flyktninger fra krig og forfølgelse, men rømmer fra økonomiske katastrofer. Det er ikke gunstig for noen å åpne grensene helt. Kanskje man kunne lagt til rette for at folk kunne søkt om asyl i utlandet, altså slik at de ikke hadde trengt å tatt den farefulle ferden over. Det ville fortsatt ikke vært mulig å ta imot alle, men kanskje de som trenger det aller mest, de som ikke har kontakter/midler/fysikk til å ta sjøveien.
Det der blir altfor lettvint.
Snakk om både ukorrekt og smakløs tittel.
For det første så er det ikke flyktninger. Det er ikke-vestlige innvandrere. Og det er ikke snakk om å la noen dø. Men europa har såpass oppegående ledere at de ser hva som ligger bakom disse menneskene og ikke minst hvilke ringvirkninger det vil medføre å foreta ukloke avgjørelser.
For ta utgangspunkt i scenarioet at europa blir frihavn (høyst trolig sosialkontor) for disse menneskene. Hva er konsekvensene? For Norge så vet man at totalkostnaden i snitt pr person utgjør fra ca 4 millioner til nesten 7 millioner over et livsløp. Da er det bare å regne seg frem til hva kostnader vil bli, og summen er ikke bærekraftig. Og hvis det er slik at Norge og europa blir frihavn, er det noen som tror at denne type innvandrig vil stoppe. Informasjonen om at Europa med Norge inkl er de mest naive godfjotter og praktiserer tilnærmet fri havn. Dette vil fungere som et fluepapir.
Og for de som tror at disse innvandrere er blant de mest utsatte, så kan man opplyse at disse mennesker, som angivelig skal være på flukt, forfulgt etc, kan mønstre opp store summer å slå i bordet med til menneskesmuglere.