I Oslo, som i resten av Norge, finst det to slags folk og to slags liv. Overklassen lever sine beskytta liv.

Tre veker før kommunevalet skal Oslo-ordførar Fabian Stang (H) og varaordførar Libe Rieber-Mohn (A) feire bursdag. Gode vener i rådhus-eliten inviterer 300 menneske til ein liten fest ein fredag midt i arbeidstida. Venene har bestemt at dei som betaler skatt i Oslo, tar rekninga på 300 000 kroner.

Toppolitikarar i hovudstaden – frå Øystein Sundelin i Høgre til Marianne Borgen i SV – røysta for denne tverrpolitiske avkoplinga rett før valkampinnspurten. Rina Mariann Hansen som er nestleiar i Ap si bystyregruppe sa det slik til Dagbladet: «Vi er opptatt av å legge oss på det som er vanlig i Oslo kommune. (…) Og at det blir en fin feiring for ordfører og varaordfører.»

LES OGSÅ: AP-Bøhler foreslår assimilering av innvandrere

Gruppeleiar Sundelin i Høgre, som har vori både praktikant og seinare kommunikasjonsrådgivar for stortingsgruppa, har eit riksdekkande perspektiv. Han informerer Dagbladet sine lesarar om at slike arrangement «er viktige for byen, og de koster noe.» Og han ser at denne vesle summen kunne ha vorti brukt til noko anna: «Det er alltid slik at man kan vurdere om penger kan brukes bedre eller annerledes, men i dette tilfellet mener jeg det er viktig og riktig å markere disse bursdagene, og det tror jeg samtlige norske kommunestyrer ville vært enige i.»

Gjestelista er ikkje offentleg enno, men det er vel ikkje unaturleg å invitere Rune Bjerke. I yngre år var han partisekretær i Oslo Arbeidarparti og er gift med varaordføraren. Han har solid grunnlag for å vite kva som er vanleg i Oslo. Spørsmålet blir vel om han kan ta seg fri frå arbeidet som administrerande direktør i DNB Bank ASA.

I Oslo, som i resten av Norge, finst det to slags folk og to slags liv. Overklassen lever sine beskytta liv. Blant vanlege folk er det vanleg å betale bursdagen sin sjølv, om ikkje gode vener ordnar eit spleiselag.

Erling Folkvord er politiker i partiet Rødt. Han har tidligere sittet i bystyret for Rød Valgallianse (RV) og Rødt i Oslo og sittet en periode på Stortinget for RV. Hans spesialfelt som politiker har vært avsløring av korrupsjon og maktmisbruk.

3 svar på “Bursdagfest for overklassen i hovudstaden”

  1. I fare for å bli påklistret Jantelov og missunnelse, det finnes bare ett ord; kvalmende.
    Det eneste som mangler er at de i god borgerlig ånd innviterer hovedstadens fattige, tiggere og unnasluntrere til «restefest» ….,,

  2. Det er sannelig ikke ofte jeg er enig med folk på ytterste venstrefløy. Men hvordan i all verden er det mulig at man bruker skattebetalernes penger på en bursdagsfest for de velsituerte? De må gjerne ha bursdagsfester, men da får de sannelig betale for denne selv som alle andre

  3. Klasseskiller har vi vel alltid hatt i dette landet. Dog har veldig mange av oss ikke vært det bevisst, i det minste de siste tre tiårene. Med dagens høyrevind i seilene blir nok slike skiller langt mer synlige og markante. De med makt har sluttet å gå stille i dørene, nå skal makten både synes og æres. Hvor så disse menneskene får det fra at slikt er viktig for byens befolkning kan man lure på. Er vi virkelig vokst opp i det samme landet. Er det landet jeg trodde var mitt mitt lenger?

    Det er jo forsåvidt riktig at summen for hver og en av oss er langt mindre enn det vi i snitt gir til rumenske tiggere i året. Men tiggerne forstår jo at de ikke kan tvinge oss til å gi dem pengene eller bevilge dem til seg selv. Slik sett kan vel disse politikerne minne litt mer om tilreisende bander ala påhengsmotorbander som tar seg til rette. De mener jo også at dette har den som blir frastjålet sin motor råd til, det dekkes jo av forsikringen.

    En så lenge selger norske politikere seg billig. De jobber for fiffen men tar til takke med smuler og noen kirsebær i form av en moderat betalt konsulentstilling eller kan hende en rådmannsjobb etter endt politisk karrière. På mange måter minner de litt om en butler eller annen leid hjelp. Dog skal det sies at det enn så lenge ikke gjelder den store gruppe av politikere som gjør så godt de kan og som stort sett er ukjente og navnløse både før under og etter sin innsats som politikere. De får vel knapt nok et kakestykke på runde dager og koster fellesskapet lite, muligens det er de vi bør ære og trekke frem.

Kommentarer er stengt.