Angrepet på arbeidslivet slik vi kjenner det har aldri vært sterkere enn i dag. Nå maner flere fagforeningstopper til et sterkere samhold i fagbevegelsen for å kunne motvirke endringene man ser.
Av Christian Boger
Gjennom vårens Norwegian-streik har kampen mot sosial dumping på mange måter fått et nytt ansikt. Til tross for at pilotene til slutt fikk et resultat de følte de kunne leve med, er kampen mot sosial dumping langt fra over. Torsdag kveld var en rekke fagforeningstopper samlet til debattmøte om det nye arbeidsmiljøet, på Kulturhuset i Oslo, og beskjeden herfra var klar. Fagbevegelsen må bli mer samstemte i kampen for den norske modellen.
Små uenigheter uviktig i den store kampen
— Angrepene på den norske arbeidslivsmodellen er flere og sterkere enn noen gang. Nå er det på tide at vi legger bort små interne uenigheter og framstår som en samlet fagbevegelse i kampen mot denne utviklingen, sier leder i Elektromontørenes Forening i Oslo og Akershus, Nina Farnes Hansen.
Hun får sterk støtte i dette synet fra blant andre Boye Ullmann fra Rørleggernnes fagforening.
— I en kamp som er så viktig som denne er det viktig at vi står samlet, påpeker han.
Konsulent i kunnskapssenteret for fagbevegelsen, DeFacto, og tidligere fagforeningstopp, Stein Stugu, mener også samhold nå er et viktig våpen i kampen mot sosial dumping.
— Problemet med sosial dumping og andre trusler mot arbeidsmarkedet kan bare bekjempes ved å skape en motkraft, og for å skape en god motkraft er det viktig at fagbevegelsen står sammen om mål og handlinger.
Viktig med organiserte arbeidere
Kampen mot sosial dumping er ofte en kamp som foregår ute på den enkelte arbeidsplass. Slik sett blir et viktig våpen i kampen å opprettholde en høy organiasasjonsprosent blant de ansatte. I dagens klima er det en oppgave som ikke er enkel.
— Lovendringer og juss kan ikke alene løse de problemene vi ser i dag. Derfor er det viktig at vi fortsetter å ‘organisere opp’. Vår egen styrke som fagbevegelse er det eneste som vil gi gode resultater på lang sikt, hevder sekretær i Oslo Transportarbeiderforening, Petter Hansen.
Han mener man her har store utfordringer ikke minst når det gjelder å nå fram til den nye generasjonen arbeidsinnvandrere.
— Vi har en stor jobb å gjøre når det gjelder å organisere arbeidsinnvandrere og ikke minst har vi en kjempeutfordring med å få disse til å bli tillitsvalgte.
Dette skyldes, ifølge Hansen, ikke minst det faktum at de ofte jobber for bemanningsbyråer og gjerne frykter for både jobb og framtid om de organiserer seg.
Ønsker flere sympatiaksjoner
Som et ledd i kampen mot sosial dumping peker man også på at fagforeningene ofte er lite aksjonslystne og da særlig når det gjelder sympatiaksjoner for hverandre. Nå etterlyses det en hardere linje også her.
— Skal vi stå samlet er det også viktig at vi støtter opp om hverandres konflikter. Derfor savner jeg en større villighet til å stå sammen når det det gjelder blokader og boikottaksjoner i framtiden, sier 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen.
Johnsen viser i så måte til det pågående konflikten mellom havnearbeiderne i Oslo og deres arbeidsgiver Yilport hvor flere ulike fagforeninger er involvert.
— Det hadde vært flott om Parat og vi kunne stått sammen i en slik konflikt. Så hadde vi fått til en avtale både for kranførere og havnearbeiderne.
Han får støtte av leder for LO i Oslo, Roy Pedersen, som mener fagbevegelsen i framtida må vektlegge det å sette i gang sympatiaksjoner under pågående arbeidskonflikter.
Arrangører var LO i Oslo, For velferdsstaten, De Facto og Manifest Analyse.
Er det slik at sosial dumping er den største trusselen i dag mot norsk arbeidsliv?
Et forhold er at lønnsnivået er mye høyere i Norge enn i mange land i Øst-Europa.
Lønnsnivået i Norge kan være inntil 5 ganger høyere enn feks i Polen.
Et annet viktig forhold er at prisnivået i Norge er mye høyere enn i mange andre land.
Prisnivået i Norge kan være 2-3 ganger høyere enn feks i Polen.
Det betyr at en norsk krone er 2-3 ganger mer verdt i Polen enn i Norge.
Hvis feks en gjestearbeider østfra tjener 400.000 kroner i Norge så kan disse penger ha en kjøpekraft som tilsvarer noe slikt som hele 1 million kroner i hjemlandet! (Oljeprisfallet har endret litt på disse forhold, vekslingskursen har endret seg en del slik at disse forskjeller er mindre enn tidligere).
Slike forhold som her beskrevet kan gjøre det veldig vanskelig å bekjempe sosial dumping i Norge.
Og særlig i disse nedgangstider hvor det er stor arbeidsledighet og fattigdom i mange land i Europa.
Vil en løsning være å melde Norge ut av både Schengen og EØS?
Det vil da bli mulig å kunne regulere flyten av arbeidskraft inn til Norge.
Og det vil også bli mulig å kunne stille strengere krav til de selskaper som opererer i Norge.
Man kan feks stille krav til lønnsforhold og arbeidsforhold i de selskaper som opererer i Norge.
Norwegian og RyanAir kan bli tvunget til å skjerpe seg hvis de ønsker å ha Norge som destinasjon.
Og så kan vi også bli kvitt de kommersielle bemanningsselskapene.
Om nødvendig får man innføre en raus minstelønn i Norge (enten direkte gjennom lovverket eller ved å utvide retten til allmenngjøring av tariffavtaler). Utenfor EØS vil vel alt dette bli enklere å få til.
Norge har egen valuta. Dette er en velsignelse i disse krisetider. Vekslingskursen kan beskytte norsk økonomi nå som oljeaktiviteten i Norge synker. Vekslingskursen fungerer som en slags moderat tollmur kan man si. Det er viktig at Norges Bank sammen med endringer i skattesystemet kan klare å beskytte vekslingskursen og norsk økonomi mot spekulative angrep. Dette spørsmål er det for liten fokus på i Norge.
Kan artikkelforfatter gi definere «sosial dumping», eventuelt forklare med egne ord hva «sosial dumping» er for noe? Jeg synes det er ganske underlig at man kaster om seg med dette begrepet i hytt og vær uten at man sier hva det faktisk betyr. Jeg finner en definisjon på Wikipedia om sosial dumping som er tagget som «snever», hvilket får meg til å tenke at det er fagforeningene selv som har oppkonstruert dette begrepet.
For meg så er dette begrepet et tullebegrep som egentlig betyr: «Vi vil ikke ha arbeidere fra andre land hit som er villige til å gjøre vår jobb for en billigere penge». Sagt på en annen måte: dette begrepet er kun konstruert opp for at man ønsker å beskytte sin egen høye lønn.