Lavtlønte streiket og tok til gatene i hele USA i går for en minstelønn de kan leve av. Bevegelsen har vokst voldsomt siden oppstarten i 2012.
Titusener av streikende og demonstranter tok til gatene i USA i går for en heving av minstelønna i landet. Aktivistene vil ha minimumssatsen for timelønn til 15 dollar, mer enn en dobling av dagens føderale minstelønn på 7,25 dollar.
Aksjonene er ledet av arbeidere i fast food-bransjen, men også varehandelen er sterkt representert. Særlig de ansatte ved gigantene McDonalds og Walmart har markert seg i kampanjen Fight for 15.
LES OGSÅ: Nå aukar løna for arbeidarane i Seattle – takka være sosialisten Sawant
Fulltidsansatte får matbonger av staten
Symbolikken var klar da demonstrasjonene tok til i går, 15. april, for en nasjonal minstelønn på 15 dollar per time. McDonalds-arbeider Katherine Cruz var med på protestene og sier til DemocracyNow! at lønna hennes ikke er nok til å leve på.
— Jeg er her for å kjempe for 15 [dollar], for det vi fortjener. Vi har jobba for 8,75 og det er ikke nok til å leve på. Og vi jobber knallhardt for å tjene 8,75 og ikke være i stand til å leve. Jeg føler at vi bør alle – ikke bare ikke bare McDonalds-, ikke bare fast food-arbeidere – samtlige som får minimumslønn bør tjene mer, så vi kan forsørge familiene våre, forsørge oss selv.
Cruz’ virkelighetsoppfatning får støtte av statistikken. Ifølge Los Angeles Times bekrefter studier at 56 % av sosialhjelpsprogrammer går til arbeidende familier. Programmene består blant annet av matbonger og spesielle helseprogrammer for fattige. Dette utgjør offentlige utgifter på 153 milliarder dollar i året noe mange kritikere kaller en subsidiering av noen av verdens største selskaper.
LES OGSÅ: Hundrevis av streikende arrestert i USA
60.000 i gatene
Demonstrasjonene i forbindelse med den landsomfattende streiken ble i stor grad gjennomført på arbeidsplassene. Flere av McDonalds utsalgssteder måtte stenge midlertidig.
Bevegelsen Fight for 15 ble startet med utgangspunkt i en streik i New York november 2012 og har siden bredt seg ut over USA. I tillegg har det vært streiker på flere andre kontinenter for å legge press på at fast food-gigantene skal heve betalingene til arbeiderne.
Presset for økning i minstelønna har gitt positive utslag. På tross av at den har stått stille på føderalt nivå har flere delstater og byer økt satsen det ser ut til at flere er på vei. Barack Obama har et uttalt mål om å heve den føderale minstelønna til 10,10 dollar per time, men det har ikke resultert i noe. Ifølge The Guardian melder Bureau of Labor Statistics at det er om lag 3,5 millioner fast food-arbeidere i USA og at gjennomsnittslønna deres er 8,83 dollar i timen.
Seattle ble i fjor den første byen i USA til å få gjennom en minstelønn på 15 dollar. Blant annet San Francisco og Berkley har fulgt opp.
Vi lever i prekariatets tidsalder. Veldig mange industriarbeidsplasser og IT-arbeidsplasser har blitt flagget ut av USA bla til Kina og India (USA er langt på vei avindustrialisert). Det som da blir igjen av arbeidsplasser i USA befinner seg ofte i tjenestesektoren og i servicebransjen. Og dette er for en god del dårlig betalte jobber. Man kan lure på om det i det hele tatt er mulig å kunne sysselsette store deler av befolkningen i godt betalte jobber innenfor servicebransjen når store mengder industriarbeidsplasser forsvinner ut av landet. Det høres ut som USA beveger seg henimot noe som kan minne litt om borgerlønn: noe av inntekten kommer fra delstaten eller fra de føderale myndigheter (feks i form av matkuponger og helsehjelp), samtidig som man også mottar lønn.
Kanskje EU kan lære litt av USA: matkuponger og andre støtteordninger betales av de føderale myndigheter og ikke av delstatene. Dermed får man en omfordeling av offentlige midler mellom delstatene. Og slik må det være når man har felles valuta i USA.