Foto: Vestfold FrP

Justisminister Anders Anundsen har et mantra – flest mulig skal ut og det skal skje fortest mulig. Ved kun å endre forskrifter har han lurt seg unna politisk behandling for å nå målet sitt.

Skumle endringer under FrP – uten politisk behandling
Til tross for at Arbeiderpartiet førte en meget streng asyl- og innvandringspolitikk, har det blitt betydelig mye verre med FrP i ledelsen av justis- og inkluderingsdepartementet. UDI er direkte underlagt justisministeren som han derfor mulighet til å styre. Slik kan han også styre asyl- og innvandringspolitikken gjennom rundskriv og forskrifter, noe som verken krever åpenhet eller politisk behandling. Dette betyr selvfølgelig ikke at justisministeren bestemmer i enkeltsaker, men det betyr at han legger føringene for hvordan UDI skal bruke sin tid og sine ressurser.

Anundsen har gitt en klar kommando til UDI om at de skal fokusere alle krefter på å få ikke-europeiske asylsøkere og innvandrere ut av landet vårt. De skal nedprioritere alle oppgaver som ikke underbygger hans målsetting om å få flest mulig ut så fort som mulig. UDIs krefter skal brukes på ‘de opplagte’ avslagssakene, de som kan behandles raskt og enkelt og som med meget stor sikkerhet ender med avslag.

Dette har blant annet medført at behandlingstiden for familiegjenforeningssaker har økt, først fra 6 til 9 måneders gjennomsnittlig behandlingstid, så videre til 12 måneder. Nå oppgir UDIs nettsider at behandlingstid fra visse land kan være lengre enn 18 måneder.

Denne innstramningen har ikke blitt politisk behandlet, og den står ikke i forhold til forvaltningslovens bestemmelser som slår fast at offentlig behandling av søknader normalt skal være ferdig i løpet av 6 måneder. Utlendingssaker, enten det dreier seg om en norsk statsborgers utenlandske ektefelle, eller en asylsøker eller innvandrers søknad om familiegjenforeningen, ligger visst utenfor vanlig norsk lov og lovanvendelse… Det rammer også en stor mengde asylsøknader, der det er sannsynlig at søker vil få innvilget søknaden. Dermed blir mange mennesker sittende i limbo på asylmottak mye lengre enn de bør og mye lengre enn det som er bra for liv, helse og framtidshåp.

LES OGSÅ: En strategisk omtale av barn som lagervare

BT’s avsløringer
Justisministerens løgner og forsøk på bortforklaringer har blitt grundig avdekket gjennom det møysommelige gravearbeidet til journalistene i BT.

I samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, KrF og Venstre, ble partene enige om at reglene for lengeværende barnefamilier skulle endres. Barnefamiliene skulle få sine saker vurdert på nytt, og barnas beste, slik det framkommer i bl.a. Barnekonvensjonen skulle telle sterkere enn såkalte ‘innvandringsregulerende hensyn’. Denne endringen var en klar liberalisering av politikken som ble praktisert under Stoltebergregjeringens 8 år. Det var en styrking av asylbarns rettssikkerhet og en humanisering av en inhuman praksis.

Problemet var imidlertid at Anundsen ikke sørget for at den nye politikken kom ut til Politiets utlendingsenhet og de som skal praktisere vedtatt politikk. I stedet ga Anundsen ordre om at måltallet, det vil si en politisk målsetting om hvor mange asylsøkere som skulle sendes ut høsten 2013 og gjennom hele 2014, var mye viktigere enn den forpliktende avtalen med KrF og Venstre, og dette avslørte BT.

Bruddet på avtalen, den manglende informasjonen til utførende myndighet om endret politikk, feilinformasjon til Stortinget og direkte ordre til å gå mot de lengeværende barnefamiliene, førte til at Stortingets kontrollkomité åpnet sak mot Anundsen. Og selv om justisministeren fra Stortingets talerstol beklaget at han ikke hadde sørget for å følge opp samarbeidsavtalen, har han fortsatt å villede Stortinget.

Han hevdet blant annet at Afghanistan hadde åpnet opp for å ta imot flere returnerte barnefamilier høsten 2014, mens fakta som BT gravde fram tvert i mot viste at afghanske myndigheter hadde truet med å skrote hele trepartsavtalen mellom Norge, UNHCR og Afghanistan, dersom Norge fortsatte å sende ut barnefamilier til et Afghanistan der sikkerheten gradvis ble dårligere i hele 2014 og hvor afghanske myndigheter på ingen måte kunne ta i mot disse familiene på en forsvarlig måte eller kunne garantere for deres sikkerhet.

Alt dette kan leses mer om på BTs hjemmesider.

LES OGSÅ: Til Trine Skei-Grande og Knut Arild Hareide – vær så snill og avsett Anders Anundsen

Arbeiderpartiet er dessverre ikke på vårt lag
De samme kravene og kritikken som vi prøver å reise i denne artikkelen også må reises mot AP. AP sørget for en dehumanisering av asyl- og innvandringspolitikken fra 1. januar 2009 og helt fram til den blåblå regjeringen overtok. Derfor er det grunn til å hevde at AP hadde sørget for at bordet var dekke’ da Anundsen overtok. Og det er også grunn til å legge merke til at AP ikke har støttet kravet fra SV, KrF og Venstre om at de utsendte barnefamiliene skal få sine saker behandlet på nytt. Det er gledelig at AUF nå reiser debatten innad i AP, men vi er overbevist om at AUF trenger aktiv støtte fra oss som kjemper for en human og raus asyl- og innvandringspolitikk for at de skal klare å påvirke AP så de finner tilbake til arbeiderbevegelsens lange tradisjon om solidaritet over landegrensene.

Kristisk journalistikk må til
Så hvordan kan vi sloss for en human og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk når justisministeren styrer på en måte som verken kommer fram i offentligheten og som heller ikke blir underlagt politisk behandling og debatt?

Asylfeltet har de siste månedene vært preget av justisminister Anundsens krumspring, tilsløringer og direkte misleding av Stortinget i asylbarnsaken. Heldigvis finnes det våkne og kritiske journalister, som det lille teamet i Bergens Tidende (BT) som har gravd fram hva som egentlig har skjedd. Asylbarnsaken dreier seg om menneskeverd, menneskerettigheter, Barnekonvensjonen, og framtiden til et stort antall familier som hadde bodd lenge, det vil si mellom 3 og 9 år, i Norge. Det dreier seg om barn som har vært velintegrert i det norske samfunnet og som har hatt sine liv preget av krig, flukt, usikkerhet og angst for framtiden. Mennesker, voksne og barn, som bare har drømt om en framtid, som har lengtet etter et liv uten krig, frykt for sine liv, som har drøft om skolegang, og få reetablert livene sine uten redselen om å bli sendt tilbake til krigen.

Hva kan vi gjøre?
Mange av Radikal Portal lesere og skribenter kan bidra til slikt gravende arbeid. Vi kan følge med på det som kommer av rundskriv og forskrifter, vi kan snakke med asylsøkere i mottakene og lytte til deres historier og bringe dem ut i offentlighet. Vi kan starte en folkeaksjon mot den umenneskelige asyl- og innvandringspolitikken som nå føres, og gjennom offentligheten sørge for at det ikke blir mulig for Regjeringen Solberg å fortsette denne politikken.

Vi ser det nemlig i lokale asylsaker, når det blir snakk om mennesker og ikke tall og heller ikke snakk ut fra myter og fordommer, så bryr folk seg, så engasjerer folk seg, så slår folk ring om asylbarna og asylsøkerne som de har blitt kjent med, kanskje er venner med, kanskje har barna deres blitt bestekompis med asyljenta eller -gutten. De bryr seg og vil ikke akseptere at politikerne kaller dem ulovlige innvandrere, grunnløse asylsøkere, lykkejegere eller andre absurde betegnelser ‘våre fremste folkevalgte’ velger å putte på mennesker som bare ønsker et liv for seg og sine, som bare ønsker en framtid uten krig og frykt for terror og død for sine barn.

Vi er mange som ønsker en human, raus og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk og vi kan bli mange, mange flere, dersom vi bidrar til å bringe fram i offentligheten den systematiske urettferdigheten som under FrP preger dette politikkfeltet.

6 svar på “Anundsens skitne spill for å slippe unna politisk behandling”

  1. FRP har tydligvis forberedt seg på dette i lang tid. Dem har grundig sondert hvor langt en minister kan strekke ting via forskrifter. Anundsen er bare den mest vulgære på det akkurat nå, men om en tar en titt på andre FRP-minstere så foregår det mye av det samme der også.

  2. Raus asylpolitikk?»De bryr seg og vil ikke akseptere at politikerne kaller dem ulovlige innvandrere, grunnløse asylsøkere, lykkejegere eller andre absurde betegnelser»? Ja men det er jo nettop det de er. Lykkejegerne er mange og de bruker ofte barna som et middel/våpen til å få det de ønsker. Se bare de somalske luksus flyktningene som kommer helt til Norge og hvor samtlige yngre kvinner er gravide og vil føde i Norge. Alle vi møter på gaten er ikke nødvendigvis så snille og uskyldige som vi gjerne vil de skal vœre. Det er ganske god planlegging bak de som kommer her og de vet godt hvordan de skal påvirke de godtroende norske. En meget svak artikkel. Et partsinlegg kunn.

    1. Vi burde heller snakke om hvordan vi kan finne ut av situasjonen enn å slenge rundt med påstander og fordommer. Jeg kan fint bruke statistikk for å påvise en påstand:
      I en undersøkelse der man undersøkte familiegjenforeningssaker for å se om det var noen som «snek seg til opphold» på denne måten du nevner, så fant man ut at kun 3% av familiegjenforeningssaker var saker som kunne vurderes hvor vidt det var såkalte «ankerbarn» for å gi foreldrene opphold. Av disse 3% kunne de ikke stadfeste at noen av tilfellene faktisk innebar «ankerbarn». Dette er ytterst få tilfeller og det er vanskelig å konkludere med at noen faktisk gjør sånn for å få opphold i Norge.
      Påstanden min blir da:
      Det stemmer ikke at «samtlige yngre kvinner er gravide og vil føde i norge» for å «påvirke de godtroende norske».
      Men målet mitt er ikke å krangle om hvem som har rett. Jeg ønsker at man finner en annen løsning på situasjonen enn å sende mest mulig ut med første fly. Har du noe forslag til hva som er løsningen, annet enn å sende alle ut fortest mulig og dermed nedprioritere alle andre innenfor feltet?

      1. Prosentene fra EN undersøkelse sier veldig lite. Jeg bor i øst Afrika, men krever ingen spesiell oppmerksomhet på grunn av det, men har møtt en god del individer fra nord afrika blant andre. Flyktninger og spesielt de fra muslimske land har en historie og religiøse forpliktelser som ikke så godt passer i Norge. Dette basert i Koranen og Hadith some sier helt klart at ikke muslimske er mindre verdt enn muslimene selv og at det er en plikt for en muslim og vinne over de andre og en muslim kan bruke harde midler med støtte i koranen. Det er jo også noe vi ser i de fleste land. Koranen er ikke bare et religiøst document mend mere et politisk og verdihodnings dokument, (skrevet av mennesker og som det ikke er tilatt å diskutere(!). Men dette har jeg nå kastet ut av vinduet og har sett meg lei på den utrolig ensidige debatten hvor vi skal forstå mer enn å prøve og se på hva realitetene er. Vi skal defor vœre meget forsiktige med å ta muslimer til Norge med mindre de erklœrer seg enig i våre lover og verdigrunnlag. De kan ellers vœre muslimer så mye de vil, reformerte muslimer om du vil. Bryter de dette er det kun å forlate Norge.
        Jeg står fortsatt fast på at «flyktninger» fra islamske kulturer sånn som Somalia er økonomiske flytninger først og fremst deretter politiske. Men kun middel/over-klassen av dise har midler til å dra til Norge og de koster Norge en formue og hjelper få. Langrt bedre hadde det vœrt å støtte flyktnings leire i områdene der de kommer fra. Vi ville hjelpe langf flere og de som trenger det mest. Grupper med gravide somaliske kvinner har jeg sett selv ved å spasere i gaten i Sandejord noen ganger når jeg ere hjemme på ferie. OK jeg kan stryke ordet «samtlige» og bytte det ut med «veldig mange». Slik jeg ser det er det ikke tvil om at vi blir forledet av historiene vi blir fortalt. Og få et barn i Norge er utvilsomt fristende og et skritt nœrmere.
        Hva jeg prøver å si er at vi må slutte å vœre så redde for å såre ander religioner å kulturere. Vi kan ta feil men la oss snakke rett ut. En kultur eller religion har ingen rett til ikke å kunne kritiseres slik islam krever. Vi har en plikt til å se kritisk på hva som er i fer med å skje og hvor vi vil tape hvis vi ikke er œrlige nok til å se kristisk på situasjonen.
        Når det gjelder barn så er dette selvsagt et område hvor vi må vœre forsiktige. Men det viktigste for barnet er at de er sammen med foreldrene, en eller begge. I Norge eller der de kommer fra. Landet eller området. Jeg er derfor noe hard der når jeg sier at de some er ulovlig i õrge bør sendes ut. Men jeg er av den oppfatningen at det er riktig å sende dem ut.

  3. Anundsens og Frp`s politikk er klar nok; og de burde ikke få flere sjanser for å ha noe mer med ASYLPOLITIKK å gjøre! Råtne egg; er` råtne egg! De vil aldri forstå noe annet enn «sellektering» og utstøting av mennesker – på sine egne «forsnevrede grunnlag» som sværtmenneskefiendtlige – om folk ikke er «blå-kopier» av dem selv og som en del av deres «autiskiske og smale tankegang» som de fokuserer på.

Kommentarer er stengt.