Kollektiv søksmålsrett – et onde for NHO og et gode for LO

Tariffestet kollektiv søksmålsrett er et viktig verktøy i kampen mot sosial dumping og for faste ansettelser. Regjeringen og NHO vil fjerne retten, men det blir ikke uten kamp.

I 2014, etter lang tids kamp fikk LO omsider tariffestet kollektiv søksmålsrett. For deg og meg betyr dette at tillitsvalgte må tas med på råd og at deltidsansatte i bedriften får mulighet til å øke sin stillingsprosent før innleie av arbeidskraft utenfra tas i bruk.

Nye våpen for fagbevegelsen
Arbeidsmiljøloven inneholdt begrensninger når det gjaldt bemanningsbedriftene. Tariffavtalene holdt heller ikke, og innleide hadde ingen klare retningslinjer å forholde seg til.

Samtidig så man det ble vanskelig å ivareta HMS for arbeideren. Likelønnsprinsippet likeså.

LO og fagforeningene ønsket seg nye våpen i bruk mot ulovlig arbeidsinnleie.

Især ble dette et viktig verktøy for LO-medlemmer, ettersom arbeidsinnvandring fra Europa økte, særlig fra land i Øst-Europa. Byggebransjen, transportbransjen med flere fikk økt bruk av arbeidsinnleie i kortsiktige oppdrag, men man så også at arbeidsinnleie ble utnyttet av useriøse aktører.

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap), stikk i strid med ønsker fra NHO, Advokatforeningen og justisdepartementet, foreslo, i sin tid, for regjeringen å innføre kollektiv søksrettsmål.

Høyre gikk kraftig ut og krevde at denne skulle fjernes ved første anledning.

Retten ble tariffestet i 2014
I 2008 vedtok EU vikarbyrådirektivet. Det regulerer arbeidsforhold som krav om lik lønn, lik arbeidstid og like HMS-krav for ansatte i bemanningsbyråer har også stor relevans for arbeidsforhold i Norge. Stadig flere arbeidstakere også her hjemme er ansatt gjennom bemanningsbyråer.

FAFO gjorde i samarbeid med Samfunn og Næringslivsstudier (SNF) en undersøkelse ang dette. Deres rapport kan leses her.

LO fikk tariff-festet kollektiv søksmålsrett i 2014, etter en lang tids kamp, men hva har kollektiv søksmålsrett å si for meg og deg, rent praktisk? Jo, den sier noe om at tillitsvalgte må være tatt med på råd ved bruk av innleid arbeidskraft. Dette sikrer at deltidsansatte som ønsker økt stillingsprosent får det, før man leier inn ekstern arbeidskraft.

Kollektiv søksmålsrett er et verktøy for å hindre sosial dumping, sikre lik arbeidstid og sist men ikke minst, sikre at innleide arbeidstakere også følger de HMS krav som til enhver tid er gjeldene. Man ser store vanskeligheter med spesielt HMS-arbeidet og arbeidsinnleide, da arbeiderne ofte tror bedriften, altså bemanningselskapene, er ansvarlige og bemanningselskapene tror bedriften som innleier holder dette ansvaret. Ergo faller arbeideren midt mellom begge stoler, og vi ser problematikken med å sikre disse punkter problematisk uten at den er med i arbeidsmiljøloven og likså forblir tariffestet i de forbundene hvor arbeidsinnleie er mye brukt.

Høyre og NHO ønsker å fjerne retten til kollektivt søksmål
Nå er jo Høyre kommet i regjeringsposisjon og i samarbeid med NHO ser vi at de fastholder hva de lovte den gang i 2012. Kollektiv søksmålsrett skal fjernes. Dette reduserer arbeidsmiljølovens og fagforeningers gjennomslagskraft ved å inneha et verktøy der man kan hindre innleie som skjer ukritisk og uten noe som helst kontroll eller restriksjoner.

Igjen vil det si vi får et løsarbeidersamfunn, hvor arbeiderne ikke har noe vern mot sosial dumping, likelønnsprinnsipp, økt stillingsprosent for deltidsarbeidere eller har noe som helst kontroll av hvem som innehar HMS.delen mellom partene.

Man bør saktens spørre seg hva regjeringen mener med «kompenserende rettigheter»

Er det slik å forstå at det er lavere lønn mot kurs? Og hvem håndhever da disse når den kollektive søksmålsretten fjernes?

Om retten til kollektivt søksmål fjernes svekker dette arbeidstakeres vern mot useriøse arbeidsgivere.

Arbeidsmiljøloven er LO-medlemmers vernelov. LO fikk til den for å sikre arbeidernes helse, miljø og sikkerhet. Om kollektiv søksmålsrett nå fjernes fra vår arbeidsmiljølov, har LO ingenting å bekjempe arbeidslivskriminalitet med. Man mister et viktig virkemiddel mot de useriøse kreftene på markedet.

Man fjerner maktbalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiver beholder sin styringsrett og arbeidstaker mister sin arbeidsmiljølovs grunnleggende krav til sikring av likelønnsprinsipp, arbeidstidsbestemmelser, helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstakerne må stå på sidelinja og se på at sosial dumping foregår med stadig økt bruk av bemanningsbyråer, uten å inneha verktøy for å regulere denne skjevbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Annet enn regjeringens uttalelse og lovnader om «kompenserende rettigheter», er inget annet konkret foreslått som viser forståelse for LO’s krav om å få beholde den kollektive søksmålsretten. Hvorfor NHO ønsker dette kan vi jo tydelig lese som et ønske om et meget liberalt marked, hvor økonomi teller mer enn arbeidernes helse miljø og sikkerhet.

Setter vi alle de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven i fokus, ser vi virkelig at balansen mellom interessepartene arbeidstaker og arbeidsgiver blir forskjøvet. Især i de spørsmålene som angår sosial dumping, likelønn, arbeidstidsbestemmelser og helse, miljø og sikkerhet. Regjeringen og NHO ønsker å svekke LO’s innvirkning på markedskreftene og deres behov for en fri, liberal og lite kontrollerbar bruk av bemanningsbyråer og innleide arbeidere. Enn så lenge har ikke hverken NHO eller regjering klart å komme med reelt forslag til faktiske endringer i ordlyd annet enn et svevende begrep som «kompenserende rettigheter». Da er det betenkelig at de vil legge ned det virkemiddelet man har fått lovfestet i arbeidsmiljøloven og i tariffer, før faktiske nye rettigheter er kommet i konstruktiv form og til en strukturert forhandling.