Likud vant valget i Israel. Resultatet signaliserer undertrykkelse av palestinerne

Mannen som har ledet to brutale kriger mot palestinerne, Benjamin Netanyahu, fortsetter ved makten.

For to dager siden gikk borgerne i staten Israel til valgurnene, i et valg som av mange har blitt beskrevet som et valg som vil avgjøre framtiden til sittende statsminister Benjamin Netanyahu. Overraskende nok vant Netanyahus parti Likud valget, og trolig kommer Netanyahu til å sitte enda en periode som statsminister.

Valg i Israel holdes hvert fjerde år, med mindre Knesset stemmer for å fjerne den sittende regjering, hvilket betyr gjenvalg.

Netanyahu har sittet som statsminister siden 2009. Han leder det konservative partiet Likud, som etter seks-dagers krigen i 1967 for alvor fikk tilgang til regjeringslokalene. Partiet representerer en politikk som har vært på kanten med president Barack Obama, og det har i tillegg fyrt opp under konflikten med den arabiske verden.

Har ledet to brutale kriger
Netanyahu har vært statsoverhode i to kriger på Gaza, i 2012 og i 2014. I den siste krigen ble over 2000 mennesker drept, deriblant utallige kvinner og barn. Det var en krig som, med dens brutale forakt for menneskeverd, sjokkerte en hel verden. Den brøt fullstendig ned all infrastruktur på Gaza, og sendte sivilbefolkningen inn i en kald vinter, uten varme eller sikkerhet.

Fortsatt pågår kolonialiseringsprosjektet på Vestbredden. Ingen land har klart å ansvarliggjøre Israels utbygginger av ulovlige bosettinger der. En mur deler området, og palestinere opplever daglig trakassering og diskriminering fra israelske soldater.

Hvis Likud rykker ut fra regjeringskontorene kommer forholdet til USA å bedre seg. Det er en dårlig kamuflert hemmelighet at forholdet mellom Obama og Netanyahu er vanskelig.

LES OGSÅ: Israel spiller seg selv ut på sidelinjen

Netanyahu avviser tostatsløsningen
Statsminister Netanyahu har hatt omfattende fokus på sikkerhet i valgkampen. Atomvåpenprogrammet har stått sentralt på agendaen under hans ledelse. Han har bedrevet skremselspropaganda og demonisering av palestinere. Dette skjer samtidig med at mange innbyggere i Israel opplever frustrasjon i møte med høye levekostnader og økt fattigdom.

Netanyahu har tydelig avvist palestinernes mulighet til å danne en stat og hevder at tostatsløsningen ikke er realistisk. I tillegg står Likud for en politikk som lovfester at Israel er jødenes nasjonalstat, en diskriminerende politikk overfor alle palestinere som bor i Israel og som blir behandlet som annenrangs borgere i eget land.

For kort tid siden, under en tale i Kongressen i USA, brøt han protokoll ved å snakke for republikanerne, uten å ha klargjort det i forkant med Obamas administrasjonen.

LES OGSÅ: Hvorfor boikotter vi staten Israel?

Vil halshugge illojale borgere
Valgkampen har også vært preget av sjokkerende ytringer. Utenriksminister Avigdor Liebermann leder et sekulært parti ytterst på høyre fløy, ved navn «Israel vårt hjem».

Nylig uttalte Liebermann at illojale borgere i Israel burde halshugges. Han har vokst opp i Sovjetunionen og utvandret til Israel på 70-tallet. Partiet hans representer en velgergruppe bestående hovedsakelig av velgere med bakgrunn fra Sovjet.

Israel vårt hjem er også ansvarlig for en rekke angrep mot afrikanske asylsøkere i Tel Aviv og andre byer. Partiet sitter nå i regjering sammen med Likud. De ønsker å innlemme større bosettinger på Vestbredden i Israel og fordrive den palestinske minoriteten.

Liebermann representerer en politikk som er på kant med demokratiske verdier om likhet og toleranse.

I tillegg fins et nytt parti ved navn Sionistunionen, et samlingsprosjekt mellom det tidligere Arbeiderpartiet og en rekke andre partier. Dette ledes av Yitzhak Herzog er den største konkurrenten til Netanyahu.

LES OGSÅ: Isreal-Palestina én stat med like demokratiske rettigheter

Prøvde å stenge ute palestinske partier
Felleslista for araberne er et annet alternativ. Fram til det nåværende valget har arabiske partier hatt 11 av 120 representanter i Knesset. Før valget ble sperregrensa hevet til 3,25 prosent. Mange mener utenriksminister Liebermann hadde en finger med i spillet, og at hensikten var å redusere de arabiske partienes innflytelse i Knesset.

Så langt har felleslista sagt at de ønsker å takle rasisme i Israel, arbeide mot okkupasjonen av de palestinske territoriene og redusere vold i arabiske områder. Det er imidlertid en lang vei å gå, og lite tyder på at palestinerne kommer til å få markant endrede livsvilkår, uavhengig av hvordan felleslista gjør det i valget.

Mange opplever frustrasjon i Israel, og palestinerne lever fremdeles under okkupasjon på Gaza og Vestbredden. Valget kommer ikke til radikalt å endre palestinernes vanskelige situasjon. Fortsatt er økt rasisme og hat, ikke bare overfor palestinere, men også mot afrikanske innflyttere i Israel, et betent tema. Den politiske situasjonen, især i de okkuperte områdene, blir stadig vanskeligere.

Palestinere opplever daglig diskriminering og undertrykkelse. Valget i Israel kommer neppe til å få slutt på okkupasjonen.