Regjeringen er i ferd med å vedta nye lover med utgangspunkt i radikalisering. Kriminaliserer de solidaritetsarbeid?

Dere vet kanskje at den blåblå regjeringa har en egen nettside som heter www.radikalisering.no? Dette nettstedet er hovedkilden for regjeringas informasjon om det som heter «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme», en plan med 30 tiltak.
Her blir vi blant annet tilbudt en hel meny av språklige definisjoner. Mange av disse definisjonene er politisk motiverte, politisk uklare, politisk betente og ofte politisk (og religiøst) forvirrende og villedende. Definisjoner er i stor grad gitt ut fra en individpsykologisk forklaringsmodell. Handlingsplanen, som er personlig signert av alle regjeringsmedlemmene, sier blant annet dette innledningsvis: «Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme».

LES OGSÅ: Marcus Thrane: Skal vi være moderate eller radikale?

Norsk historie om radikalisme
I norsk politisk historie har radikalisme, det å være radikal, nesten utelukkende vært knytta til den sosialistiske og kommunistiske arbeiderbevegelsen. Men den første bruken av radikal i partisammenheng kom da Arbeiderdemokratene, en utbryterfløy til venstre fra partiet Venstre tok navnet «Det radikale Folkeparti», i 1912. En sentral person her var Johan Castberg, nå er mest kjent som et oljefelt i Barentshavet.
I Norge er «radikal», og avleda ord, vært brukt som en samlebetegnelse for de mangslungne gruppene, partiene og miljøene som har regnet seg å tilhøre venstresida. Det ble også brukt av det stadig større og dominerende sosialdemokratiske partiet, DNA.

Radikale Venstre i Danmark
I Danmark ble Radikale Venstre oppretta i 1905. Partiet kalles i stor grad bare De Radikale, og ungdomsorganisasjonen heter Radikal Ungdom. De brøt ut av Venstrereformpartiet for å markere at de var lenger til venstre i tradisjonell betydning. Antimilitarisme og kampen for allmen stemmerett var sentrale saker. Men det var et borgerlig parti.

Ordet venstre-radikal
I vår politiske levealder har venstre-radikaler blitt en nokså vanlig, og som regel relativt positivt lada betegnelse på deler av SV og AKP/ml-bevegelsen. Eller vi har kalt oss sjøl revolusjonære, fordi kapitalismen ikke kan reformeres, for å tydeliggjøre hva vi la i ordet venstre-radikal.
Venstre-ekstremist og venstre-ekstremisme har derimot vært en langt mer negativt lada betegnelse og skjellsord; særlig mot de av oss som har vært med i ml-bevegelsen.

LES OGSÅ: Kan venstresida finne veien ut av eurokrisa?

Ikke høyre-radikalisme
Det har ikke vært særlig utbredt i den norske tradisjonen å snakke om de høyre-radikale; her har betegnelsene enten vært høyre-ekstreme, rasister, nynazister, gammel-nazister. I religiøse sammenhenger er det konservative, ultra-konservative og ortodokse som er blitt brukt. Radikal blant kristne har vært kristensosialister, men radikalisme er et lite brukt begrep i religiøs sammenheng i Norge. Liberal mot konservativ har vel vært mer vanlig.

Høyreekstrem vold og terror
Voldelig ekstremisme, politisk motivert vold, drap, sprengninger og terrorisme har utelukkende vært knytta til den ekstreme høyresida, nynazister og rasister i moderne tid. Det er nå 38 år siden bokhandelen vår, Oktober Bokhandel i Grønnegt 35, ble sprengt av nynazisympatisører i 1977. Heldigvis ble ingen skada eller drept.
Sto media opp for ytringsfriheten da? Hva med resten av det politiske miljøet? Nei, det var vi som ble angrepet!
Oktoberbokhandelen var den største tegneseriebokhandelen i Tromsø, vi solgte plakater, kunst og musikk, i tillegg til politisk litteratur. Med stolthet kan jeg si at jeg jobba mange timer og dager der. Men tidene endrer seg.

Konservativ islam – ikke radikal islam
Det store spørsmålet nå er: Hvorfor er det internasjonalt, og i Norge, tilsynelatende entydig blitt slik at muslimsk ungdom som støtter og eventuelt slutter seg til grupper eller miljøer som er en del av eller forherliger den wahabistiske og salafistiske retninga innafor islam radikaliseres, gjennomgår en radikalisering, eller blir radikale?
Den samme karakteristeringa blir brukt om ungdom som konverterer fra verdslig/religiøs kristendom til den samme retninga i islam. Men dette er jo den mest konservative retninga i islam.
Hvorfor kalles det ikke «vekkelse», «gjennomgå en vekkelse», «omvendelse», «frelse» – altså det vi normalt forstår som religiøse begreper brukt om personers forandring av livsanskuelse?

LES OGSÅ: Det mest radikale fotballaget i verdenshistorien

Saudi Arabia går fri
Og det aller viktigste i denne sammenhengen: hvorfor er det ikke i det hele tatt fokus, kritikk og målretta angrep på hovedsponsoren for det aller meste av terrororganisasjoner og -grupper som regner seg å tilhøre islam? Den saudiske kongefamilien og Saudi Arabia som stat har fra tidlig på 70-tallet både religiøst, politisk, militært, og økonomisk etablert og støtta utviklinga av mange av disse. Den pakistanske forfatteren og journalisten Ahmed Rachid har skrevet flere grundige og informative bøker om dette. Blant annet «Taliban» – som kom i 2000 og handler om oppbygginga av Taliban og Al Qaida. Boko Haram, IS og Al Nusra er nye grupper som sponses av Saudi Arabia, men også av Qatar. Det kommer stadig mer informasjon om forbindelsene og støtten Israel, Saudi Arabia og USA har gitt IS og lignende grupper. Likevel er Iran hovedfienden. Dette er grupper som er både retta mot Shia-islam, men de er også sterkt antikommunistiske og antisosialistiske.

Radikaliserings-begrepet
Og vi har Nato-landet Tyrkia som, ifølge Prio-direktør Harpviken på Internasjonal Seminar her i Tromsø, sa at IS hadde solgt så mye billig olje til Tyrkia at landet nå nesten ikke hadde utenlandsgjeld! I tillegg kommer Tyrkias mer eller mindre åpne grenser mot Syria for IS-aktivitet, og hvordan de nektet å støtte kurderne i Kobane.
Jeg tror det er en svært bevisst valg av ord og betegnelser, uten at jeg vet hvem som først begynte å bruke radikalisering om dette fenomenet.
Radikaliserings-begrepet er, slik jeg vurderer det, i realiteten altomfavnende for å betegne enhver samfunnsutvikling som retter seg mot de nasjonale myndighetene og den nasjonale og internasjonale kapitalistiske samfunnsorden.

Radikale Marx om kapitalismen
Radikal kommer ifølge Norsk etymologisk ordbok fra lavlatin – radicalis – «av rot». Grundig, gå til rota.
I analysen og forståelsen av vår økonomiske verdensorden – kapitalismen – var uten tvil Karl Marx den mest betydningsfulle og radikale. Han nøyde seg ikke med bare å se på fremtredelsesform, men gikk til rota. Kapitalen må vokse eller dø. Skal kapitalismen ikke ødelegge livsvilkåra på jorda, må den knuses som økonomisk system. Kapitalismen kan ikke reformeres.

Økende kontroll og overvåkingstiltak
I hele den kapitalistiske verden ser vi hvordan myndighetene og lederskapet i stort omfang gjennomfører stadig økende kontroll og overvåkingstiltak. Kapitalismen som økonomisk system er inne i den største krisa noensinne. Vi ser innstramming av demokratiske rettigheter, både på ytrings-, organisasjons- og demonstrasjonsfrihetene. Mange vestlige land, ikke minst USA, deltar og iverksetter nærmest kontinuerlig krigføring.
Israel har i over 65 år drevet brutal undertrykking av palestinerne og okkuperer stadig mer palestinsk land. Norge er i første rekke når USA kaller, med bombinga i Libya for tre år siden som det groveste eksemplet. Den norske staten har investeringer i utlandet for over 6700 milliarder kroner. I Frankrike ble det i fjor sommer forbudt å demonstrere for Palestina under Israels bombing og krig mot Gaza. I Spania er det innført demonstrasjonsrestriksjoner og -forbud, for å hindre kamp mot den økonomiske krisa. Festung Europa er godt etablert og lar tusener på tusener av flyktninger drukne i Middelhavet! Overvåkingssystemene som er innført for internett, telefon og eposttrafikk er enorme.

Kriminaliserer krigstjeneste for en fremmed stat
Det norske Stortinget har vedtatt en rekke endringer i straffeloven, som tar sikte på å hindre terrorhandlinger. Endringene innebærer en kriminalisering av planlegging og forberedelse av en terrorhandling, utvidet straffeansvar for befatning med våpen og sprengstoff og kriminalisering av mottakelse av terrortrening.
I høst var en ytterligere skjerping av loven ute på høring. Her er et utdrag fra pressemeldinga til justisminister Anundsen:
«Krigshandlinger begått av fremmedkrigere rammes i stor grad av straffelovens bestemmelser. En generell kriminalisering av deltakelsen vil imidlertid tydeliggjøre at slik deltakelse er straffbar.
Det er straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre grupperinger – det være seg styrker eller grupper som ikke representerer en stat eller har noen form for folkerettslig status, for eksempel opprørsstyrker, mindre stridsgrupper og bander, private firmaer og leiesoldater – faller utenfor denne straffebestemmelsen. For å opprettholde et effektivt forbud mot rekruttering til deltakelse i krig på vegne av andre enn det norske forsvaret, foreslås derfor at all rekruttering til militær virksomhet for en fremmed stat eller en ikke-statlig styrke eller gruppe forbys.
Norske soldater som deltar på oppdrag i utlandet skal være beskyttet mot angrep fra egne borgere i samme grad som ved væpnet angrep i Norge. Jeg sender derfor på høring et lovforslag som kriminaliserer angrep på norske styrker i internasjonale operasjoner i utlandet.»

LES OGSÅ: 4 år etter Libya-krigen : — Dette må bli en lærepenge for venstresida

Blir solidaritetsarbeid forbudt
Hva er det vi i solidaritetsbyen Tromsø må forholde oss til fremover? Det er faktisk blodig alvor. Kan vi uttrykke politisk støtte til en frigjøringsbevegelse som ikke er pasifistisk? Kan vi samle inn penger til en slik organisasjon, eller befolkninga der? Kan vi reise på solidaritetsarbeid? Kan kurdere reise til Syria å slåss mot IS? Er det bare kristensionistene som gjør tjeneste i Israel Defence Forces som kan fortsette som nå?
For å gjøre det enda mer komplisert: I en oppdatert versjon av begrepsforståelse skriver Regjeringa: «Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal.» Hva betyr det?

Redigert versjon av et foredrag av Jens Ingvald Olsen, gruppeleder og 1. kandidat for Rødt, under Filosofisk samtale 28. februar, på Skarven Bar i Tromsø.

Kommunestyre- og fylkestingsrepresentant for Rødt i henholdsvis Tromsø og Troms. Verneombud i Fellesforbundet, aktiv i nettverket Nei til OL og palestinavenn.

11 svar på “Om radikalisering og være radikal – fra hedersbetegnelse til skjellsord”

    1. Det er slik stalinister forstår ord: Ord er farlige og smittsomme. Derfor måtte man sørge for at de farlige ordene ble holdt utenfor, og bærerne av dem ble sperret inne.

      1. Er det bare stalinister som forstår ord slik? Slik ord som
        radikalisering kommer jo nettopp for å farliggjøre mennesker som
        inntar en uønsket holdning, for når du da fra ditt ståsted prøver
        å synliggjøre hva som skjer ved å ta tilbake språket blir du kaldt
        stalinist?

        Tidligere har vi sett ord som tyster blit til varsler osv.
        Velferdssamfunnet er et ord som usynliggjør klassesamfunnet og alle
        de andre ordene som kom med dette gjorde at all solidariteten i
        industrien forsvant.

        Jeg begynte i industrien først på 70-tallet og opplevde
        solidariteten, og jeg så den forsvant. Når jeg ser tilbake er hele
        mitt liv et studie av hvordan ord som det norske sosialdemokratiet
        har sådd, i virkeligheten en begravelse av oss levende. De fleste
        arbeiderne er lydige, ærlige og veloppdragen i dag. De tjener sin
        elite 100%, men hvor er det menneskelige mangfold? Hvor er det
        mangfold de ble født med? Det er her vi ser ny fascismen trer frem,
        og vi opplever denne fascismen både fra høyre og venstresiden.

  1. Ordet radikal har to forskjellige betydninger. Ytterliggående, som jeg nå faktisk ikke mener er så veldig positivt, og bevissthet rundt venstresidens ideologiske røtter, som jeg i og for seg også som sosialdemokrat synes er en bra ting.

    Tror nok bare man må innse at man har den dobbeltbetydningen av begrepet.

  2. Forfatteren sier at dette er den blå blå regjeringa, ja selvfølgelig er det det, men hadde det vær
    annerledes om AP hadde MAKTA? Neppe.

    Dette er resultat av at politikken i dag styres ovenfra og ned, (ikke som på 60-tallet) og på sikt en strategi mot
    en identitetsdannelse i Europa. Så radikalisering blir et av våre mange fiendebilder på samme måten som
    frigjøringsbevegelser har blitt terroristorganisasjoner

  3. Radikale kristne finnes det en del av. De kaller seg for radikale også, og er å finne blant dem som er mest karismatiske. De er gjerne åndelig gnostisistiske. «Radikalt felst» er det noe som heter der.

    Når folk lengre til venstre blir kristne, blir de ofte med i slike veldig karismatiske menigheter som Livets Ord og Oslo Kristne Senter. Disse er veldig ideologisk sionistiske.

    Grunnen til at de som har vært vestreradikale og veldig ikke-sionistiske, blir veldig radikale gudelige og sionistiske, når de blir kristne, er at ikke-sionisme-ideologien og sionisme-ideologien på flere måter er veldig like.

    Disse to ideologiene smaker «likt» og er like sterke. De er avhengig av hverandre. Slik kan motsetninger tiltrekkes.

  4. «Voldelig ekstremisme, politisk motivert vold, drap, sprengninger og terrorisme har utelukkende vært knytta til den ekstreme høyresida, nynazister og rasister i moderne tid. Det er nå 38 år siden bokhandelen vår, Oktober Bokhandel i Grønnegt 35, ble sprengt av nynazisympatisører i 1977».

    Rote Armee Fraktion er et eksempel på en venstreradikale terrororganisasjoner. De var aktive fra 1970-årene frem til 1990.

    Viljen til vold var en politisk hovedtese for venstreradikale. I «væpna revolusjon» ligger implisitt voldelig ekstremisme.

  5. Synes ikke Iran er noe engel heller. Deres teokratiske diktatur er bare en liten mikroskopisk bedre enn wahabbi staten Saudi Arabia. Men er enig med kronikken: Gulfstatene slipper altfor billig unna. Skal man ha noe som helst suksess med å reverse denne radikale ideologien, så kan man begynne først med å strupe kontakt med disse statene!

Kommentarer er stengt.