Rødt presenterer sin plan for nedtrapping av olje og gass i Norge i dag. Samtidig går den klimaorienterte konferansen “Broen til framtiden” av stabelen i morgen.
I dag presenterer partiet Rødt en ny handlingsmanende plan for nedtrapping av norsk olje- og gasspolitikk. Den er utformet og forfattet av Rødts miljø- og næringspolitiske utvalg ved Aled-Dilwyn Fisher, Elin Volder Rutle, Lene Liebe Delsett og Åshild Lappegård Lahn.
LES OGSÅ: Mot slutten for oljeeventyret
Olje- og gassproduksjonen reduseres til et minimum
Med denne planen ønsker Rødt å vise hvordan vi kan redusere norsk olje- og gassproduksjon til et minimum her og nå, innenfor rammene av dagens teknologi og styresett. Det langsiktige målet er selvfølgelig å gjøre det norske samfunnet oljeuavhengig. Rødt mener det er mulig å kutte innenlands klimagassutslipp med 60 prosent innen 2030, og 90 prosent innen 2050. Sterke krav, men det understrekes at hvert enkelt land må ta selvstendig ansvar i klimaproblematikken for at en bindende internasjonal avtale mellom alle parter skal kunne være realistisk. Derfor kan ikke Norge sitte på gjerdet og vente på at andre bidrar med de store tiltakene først. Norge har et stort klimaansvar på grunn av vår oljehistorie de siste 40 årene, heter det i planen.
Handling må til nå
Slik Rødt legger det fram er budskapet tydelig: Det er på tide at vi slutter å trenere prosessen med nye utredninger og nye rapporter. Vi vet hva som må til, og den norske stat må gå til handling, nå. Kort fortalt vil Rødt ha en offentlig styrt nedtrapping av olje- og gassproduksjonen, fjerne subsidier og særordninger for klima- og miljøfiendtlige foretak, ikke åpne nye felter, renasjonalisere Statoil, reforhandle gasskontrakter for raskere nedtrapping, avvikle støtten til leteboring som ikke fører til resultater og stoppe støtten til oljedirektoratets seismikkskyting.
LES OGSÅ: De arktiske oljereservene må ikke røres
Sosialistisk ansvar og klimapolitikk
Selv om planen tar utgangspunkt i norsk styresett slik det står i dag, holder partiet fast på sine verdier og understreker tydelig at for å opprettholde bærekraften på kloden i lengden, må vi gå bort fra en kapitalistisk vekstmodell. Det er ikke mulig med evig vekst på en begrenset klode. Ifølge Rødt må vi derfor også redusere det generelle energi- og ressursforbruket og fordele mer rettferdig av den ressursutnyttelsen kloden kan tåle, på et globalt plan. “En rettferdig klimapolitikk krever at Norge og andre rike land må redusere sitt forbruk mye, slik at det er rom for økning i forbruket til verdens fattige“, står det i planens første kapittel. Dette ansvaret kommer også til uttrykk ved at planen ønsker at Norge skal bidra med 10 milliarder årlig til FNs klimafond og bidra med teknologiløft i fattige land, slik at disse kan ta større del i en mer bærekraftig utvikling av energi- og ressursproduksjon. Slik blir energieffektivisering et stikkord i planen, i tillegg til den generelle nedtrappingen.
Også på andre områder samkjører Rødt sin klimapolitikk med sine generelle sosialistiske idealer. En slik offentlig nedtrapping av norsk olje og gass vil selvfølgelig bety at arbeidsplassene i disse sektorene vil stå under press. Selv om olje og gass, som klimaverstinger, er fienden i denne planen anerkjenner Rødt at det ikke er arbeiderne som bør lide under dette. Det understrekes at vi har et offentlig ansvar for de som arbeider innenfor olje- og gassindustrien, og at det offentlige bør sørge for en overflytting av disse arbeiderne til bærekraftige jobber, samtidig som deres rettigheter blir tatt vare på. I planen står det: “Det er mange viktige sektorer som trenger kunnskap og erfaring vi i dag finner i olje- og gassindustrien, deriblant energieffektivisering, maritime næringer, fornybar energi, kraftforedlende industri, og treforedling. I tillegg vil det fornybare Norge trenge flere fagfolk i andre næringer: bærekraftig matproduksjon, materialgjenvinning, og bygging og drift av et miljøvennlig samferdselssystem med flere kollektive løsninger.“ Mulighetene for bærekraftige arbeidsplasser finnes både på kommunalt og nasjonalt plan.
LES OGSÅ: Grønn kapitalisme? Økonomiske realiteter og miljøspørsmålet
Broen til framtiden
Planen kommer rett før konferansen “Broen til framtiden” som går av stabelen fredag 13. mars på Folkets Hus i Oslo. Det siste halvåret har det blitt samlet inn nærmere 10.000 underskrifter som skal overrekkes regjeringen på fredag med krav om 100.000 nye klimajobber. Organisasjonene som står bak konferansen og underskriftskampanjen mener at slike jobber kan bremse norsk oljeutvinning og samtidig ta vare på norske arbeidere og norsk energibehov. Med klimajobber menes en jobb som senker klimautslippene og som styrker fornybar energi. Det er med andre ord snakk om en win win-løsning, hvor man både kutter i klimaskadelig olje og gass, og styrker norsk miljøvennlig arbeidsmarked. Dette står og i tråd med Rødts plan for et oljefritt Norge.
Organisasjonene bak «Broen til framtiden» er Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Skaperverk og Bærekraft, Concerned Scientists Norway, Parat, Natur og Ungdom, og Besteforeldrenes klimaaksjon.
» bachelor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo»
Herre min hatt, dette landet bruker store summer for å opprettholde studier som i stor grad er med sikrer fremtidig daukjøtt i offentlig sektor.
Hvor mye verdiskaping og arbeidsplasser blir resultat av «bachelor i idehistorie».
Grunnleggende kritiske fagfelt som skaper reflekterte individer og forståelse for vår historie og verdigrunnlag, er sunt og viktig for et hvert demokrati.
Alt handler om makt.
Dessverre er det slik at disse typer studieretninger hverken medbringer «grunnleggende kritiske fagfelt» eller «skaper reflekterte individer». Dette er et ekkokammer for 68’ere.
Og det siste med forståelse for vår historie og verdigrunnlag må jo være en stor vits. For det er neppe mulig å kombinere «forståelse for vår historie og verdigrunnlag» med å være gjennomgående upatriotisk som preger disse studiene.
Det eneste fornuftige hadde vært å ha en kritisk gjennomgang av visse studieretninger. Deretter strupet det som var av offentlige tilskudd. Som kunne medført at man fikk renset luften, fått inn nytenkning og ikke minst det aller viktigste: Kick the f bum out
Ettersom du synes det er relevant å vurdere innleggsforfatterens utdannelse i forhold til temaet, så må jeg bare spørre deg: Hvilken utdannelse har du som gir deg kompetanse til å vurdere andres utdannelse i forhold til dette temaet?
Man kan ikke være frihetselsker om man vil bli en del av det store kuttet i forbruk samt den store økningen i å hjelpe vanskeligstilte.
Jeg skjønner ikke hva du mener og refererer til. Kan du utdype/klargjøre?
For øvrig, hva er din definisjon av frihet (og elsker)?
Jeg tror ikke du får presiseringer og konkretiseringer og tydelighet fra alle.
Fra meg kan du få både presiseringer og konkretiseringer og løsninger og definisjoner, men det er det ofte for trangt til i et kommentarfelt.
Jeg må derfor levere dette på mine Notater på hjemmesiden.
Ambulansefly må betales.
Utdannelse må betales.
Helsetjenester og leger må betales.
Poserings-snobbene og grønnvasker-snobbene i urbane snobbemiljøer nekter å forstå at noen må arbeide med produksjon av konkrete varer og produkter for å skaffe pengene og inntektene. Og akkurat nå kan penger og inntekter hentes med og fra oljeindustri og gassproduksjon. Da må dette gjøres nå. Nå.
Klimaskravlingen for å posere skaffer ikke inntektene. Skaffer ikke jobbene. Skaffer ikke verdiene. Sikrer ikke velferd og gratis utdannelse.
Hvordan er et lavere forbruk av olje med et stadig større energibehov, bla. som følge av en stigende verdensbefolkning? Jeg tror ikke det er realistisk å senke det totale forbruket. Olje er og blir det mest effektive og det som er mest tilgjengelig per i dag og produserer ikke Norge så vil andre land bare kompensere med høyere produksjon. Tanker om en uavhengig verden er vel og bra men vi er ennå mange tiår unna noe som er like effektivt som fossilt brensel og selv om de borgerlige partiene forsøker å «snakke ned» oljeindustrien så er realitetene like fullt at verden er totalt avhengig av olje enn så lenge. Å snakke om et oljeuavhengig Norge etter noen måneder med det som av mange økonomer er en naturlig nedjustering av oljeprisen (etter mange år med ekstreme investeringsnivåer) faller på sin egen urimelighet med tanke på det økende behovet for energi som bare vokser.
Når det er sagt er det bra at flere fagfolk går over til bransjer som driver med ulike former for fornybar energi men dette vil uansett skje i økende grad etter hvert som all tilgjengelig olje utnyttes samt i perioder der oljeprisen faller. Vi ser mange eksempler på f. eks ingeniører som i dag flyter over til andre bransjer der de mister jobben i oljeindustrien.
Klima-angsten er kvasi-religiøst snobberi og poserings-snobberi.
Grønnvasker-poseringen er mote og snobberi og markering av gruppetilhørighet og sosial smisking.
Arbeiderklassen og industriarbeidere trenger jobbene og pengene og inntektene og velferden.
Og det er tragisk og å se nei til alt posørene og alle de uansvarlige urbanegoistene og industrihatere i og fra Oslo.
Pengene og inntektene og jobbene bør hentes der dette er mulig nå.
Nei til alt snobber og poserende urbanegoister i Oslo vil aldri redde landet og aldri sikre inntektene og aldri skaffe de jobbene som arbeidsfolk i hele landet trenger.
Snobbeposørene og grønnvasker-eliten i Oslo tenker mest på sin egen posering og på hva som lønner seg i snakk og motesnakk og sosial smisking i Oslo og i kakse-miljøene der.
Tre naboland har nå en atomindustri. Finland klarer dette uten store inntekter fra olje og gass eller fra salg av fisk.
Kaos-Sverige klarer dette uten oljeinntekter og selv om det er mye kaos og store utfordringer i kaos-Sverige nå.
Når man foretar omstilling fra oljevirksomhet til annen næringsvirksomhet, så må man være klar over at i dagens økonomiske situasjon, så vil dette bety at man samtidig også beveger norsk økonomi fra å befinne seg i høykonjunktur til å havne i lavkonjunktur og at Norge nå vil ligge på lik linje med det uføre resten av Europa befinner seg i. Dette er en ekstra utfordring som kanskje er like vanskelig å håndtere som selve det grønne skiftet. Jeg mener at man i denne situasjon trenger staten som industrielt og økonomisk lokomotiv for å klare å holde oppe aktivitetsnivået i norsk økonomi, ellers vil man få store problemer i norsk økonomi pga den sviktende etterspørsel som man nå kan observere i verdensøkonomien. Pga ensidig prioritering av oljevirksomhet i Norge over mange år, har annen næringsvirksomhet i Norge blitt påført et handikapp som er ekstra problematisk i dagens internasjonale lavkonjunktur.
Mener å huske at Rauutt for noen år siden ville ha 50000 offentlige ENØK veiledere som skulle gå rundt i Norge.
Verdens klimautslipp skulle vist også reddes med tog ned til hver eneste bitte lille småby på Sørlandet… Det virker som Rauts kjenningsmelodi fortsatt er «La seddelpressen gå til alt går i stå»….
Klima-angsten og grønnvasker-oppleggene har et marked hos urban-egoistene og hos industri-fremmedgjorte snobber i norske byer og med det største markedet i industrifiendtlige Oslo.
En snobbe-by av dimensjoner.
Oljeindustri og gassindustri bør fortsette i mange år ennå for å sikre nok velferd og jobber her i landet.
De samme urbanegoistene og snobbene vil si nei til nesten alt uansett og bare kreve med preik om klima og mer klimareligiøst mas uansett og aldri stoppe masingen.
Dette skjer på grunn av industrihatet og fremmedgjøringen og fordummingen i Oslo.
Men jeg la merke til at minst en representant for Rødt dro rundt i landet og snakket med ekte industriarbeidere.
Det bør skje mer og oftere.
Oljekildene blir tomme, og det blir tomt for gass.
Derfor er det helt feil å mase om å stenge ned en industri som leverer inntekter og jobber nå.
Naturen er slik at stans kommer av seg selv om få år.
Kvasireligiøst snobberi er feil.
Og en klimaforbedring er ikke farlig for norske arbeidsfolk.