Det er ikke lett å være kvinne, men det er ikke bare lett å være mann heller! Menn må være maskuline, hvis ikke risikerer man å bli stemplet som femi eller homo.
Menn fremstilles som drapsmaskiner, voldtektsmenn, slåsskjemper, pornogriser, high school drop outs, horekunder, konemishandlere og sportsidioter. Menn har testosteron i kroppen, som visstnok gjør dem sinte og utilregnelige, og menn som er stille, rolige og beherskede blir ofte stemplet som homofile.
Uttrykket «å være en mann», ta det som en mann» sier noe hvilket press det ligger på menn i forhold til det å være sterk, ansvarsfull, nøktern og behersket. Jeg hater det uttrykket; å «ta det som en mann», fordi det både fremstiller menn og kvinner som stereotyper, en ekstrem forenkling, man kan fint være en følsom mann, men like fullt være en mann! Og hvorfor er man egentlig så opptatt av å måtte definere hva en mann og hva en kvinne er?
LES OGSÅ: Høyresida setter likestillingen tilbake i Spania
Konstruerte forventinger
Jeg opplever at det stilles mange forventinger til menn, særlig gjennom artikler i tabloidavisene og i dameblader. Ofte handler det om sex. «50 ting menn gjør feil i senga» eller « Hvordan tilfredsstille henne» For som mann, som den aktive part i senga historisk sett, er det ditt ansvar å ta styring og tilfredsstille, samtidig som du skal være var, og følsom ovenfor kvinnen. Kvinnen skal ikke behøve å uttrykke hva hun vil ha og ikke vil ha, for du som mann må også være tankeleser. Det fremstilles altså at du som mann ikke bare gjør 10 eller 20 feil i senga, men faktisk inntil 50 feil! Det er ikke rart hvis noen menn kjenner på et seksuelt prestasjonspress!
Slik jeg leser medienes fremstilling, forventes følgende til menn fra samfunnet:
LES OGSÅ: Likestilling på retur
Menn skal:
1. Ha stor kuk.
2. Ha en umettelig sexlyst.
3. Ta for seg og være en sexgud, men ikke være for brå, for ivrig, eller for hardhendt.
4. Ikke gråte (for det er ikke «mandig»).
5. Være handy; skifte dekk og fikse huset.
6. Være en kjærlig og følsom kjæreste (men ikke for følsom, for da er de mindre «maskuline»).
7. Være gentlemen; betale for alt; spandere, trekke ut stolen og åpne alle dører.
8. Være en tilstedeværende og følsom pappa, like mye som mor.
9. Helst ikke være for beleste eller like kunst og kultur for mye (for da er de homo).
10. Ikke bry seg for mye om utseendet (for da er de homo eller metroseksuelle).
11. Drive med fotball eller ishockey (ikke kunstløp eller ridning, for da er de homo).
Det ligger altså en del forventinger i det å være mann og å være maskulin. For man må være en maskulin mann, må vite, hvis ikke er man homo, og det å bli stemplet som homo er alle heterofile menns innerste mareritt (eller kanskje innerste lengsel?). Uansett…
Som mann forventes du å være sterk, potent og heterofil. Du skal ha fysiske attributter som stor penis og store overarmer, du skal forstå og tilfredsstille kvinnen, du skal være den aktive part som bærer byrden, både praktisk og økonomisk i forholdet, mens dama di ammer og baker muffins. Du som mann kan ikke gråte når du blir rørt eller trist, for det sømmer seg ikke. Du bør velge yrker som sees på som maskuline, hvis ikke blir du stemplet som homofil. Jeg undres hvorfor menn er så opptatt av å ikke bli stemplet som homofile, akkurat som om det er ille? Akkurat som om homofile har mindre testosteron, er mindre nevenyttige, er mindre maskuline og mindre verdt som mennesker? Hvorfor er menn så opptatt av å spekulere i andre menns seksualitet? Kan man ikke elske hvem man vil og ha hvilken legning man vil uten at andre skal spekulere i det? Hvorfor er heterofili egentlig rettesnoren fremdeles? Hvorfor kan ikke menn lære om hvordan de tilfredsstiller sine menn i tabloidaviser og magasiner, hvorfor antar vi at alle er heterofile? Og hva med aseksuelle menn; er de ikke like mye menn som andre menn?
LES OGSÅ: Står minoritetskvinner utenfor likestillingsprosjektet i Norge?
Mannen som menneske, verken feminin eller maskulin
Jeg vil slå et slag for mannen som menneske først, og mann dernest. Den jålete og handye mannen, den følsomme og muskuløse mannen, den intellektuelle mannen med liten tiss og den mindre sexinteresserte mannen som jeg kan dele regningen med. Pappaer kan være like gode og viktige omsorgspersoner som mammaer. Pappaer kan gjerne være hjemme og skjøtte hus og hjem i mens mammaer forsørger familien. Og hvis fedrene våre lærer oss det, kan vi være den generasjonen damer som skifter dekk og fikser bilen mens dere menn baker og vasker klær. Og vi kan være den generasjonen som ikke slenger ut antakelser om folks seksuelle legning på grunnlag av utseende, fakter, interesser eller kjønnsuttrykk.
Men tør vi det?
Du lister opp ganske mange ting som forventes. Kan forkortes til 2 ting. Menn skal være 1;selvstendig, og 2;ha makt.
Skjønner at du gjør et forsøk på å se likestillinga fra menns perspektiv, men å lese dette blir som å lese om opplevelsene av svangerskap skrevet av en mann. Man kan ikke som kvinne sette seg inn i en manns situasjon, akkurat som man som mann ikke kan sette seg inn i ei kvinnes situasjon. Da ender det opp med at man sammenligner seg med den delen av det andre kjønn man har mest til felles med selv, og ender opp med å skyve de man har mindre til felles med fra seg.
Hver gang jeg leser om feminister skrive om menns problem, er det det samme fokuset, og det virker mer som de prøver å bygge opp under feministisk ideologi. Det er alltid de «feminine» mennene, de homofile, menn som ikke «egentlig» ønsker å være maskuline, hvordan menn bør forandre seg, at det er menns syn på maskulinitet som er det EGENTLIGE problemet.
Og homofobi. Ikke glem homofobi.
Løsningen på kvinners likestillings-utfordringer: Forandre menns holdninger.
Løsningen på menns likestillings-utfordringer? Forandre menns holdninger.
Selvfølgelig tull alt sammen. Det Bjerkholt-Pedersen ser på som kunstig sosialt skapt adferd er faktisk menneskelig natur.
Les The Blank Slate av Steve Pinker, evt se denne debatten: https://www.youtube.com/watch?v=-Hb3oe7-PJ8
homofobi er da et reelt problem. Syns det er rart at det finnes folk som er homofobe, men vi ser dem både blant religiøse og blant enkelte FrPere. Det gir minst mening når liberalister er homofobe.
Syns Pedersen bringer frem et veldig godt poeng om homofile. Ikke alle homofile er feminine, eller «mindre mandige» enn andre menn. Men samtidig får man inntrykk av det gjennom media og gay pride-parader. Homofile flest er normale folk, mens flamboyante homofile får langt mer oppmerksomhet.
Joda, men homofobi er ikke en drivende kraft i menns adferd i at vi går rundt i frykt for å bli oppfattet som homofile og oppfører oss deretter. Det er et tåpelig utsagn, og er å fordømme maskulin adferd som usikker.
Hvis det ikke er en lesbisk dame som oppfører seg maskulint da. For hun er det naturlig, for meg er det et uttrykk for usikkerhet.
Homofobi er et reellt problem, men dessverre påfører det man best kan beskrive som «aktivistiske homoindustrien» vanlige homofile negativt inntrykk. For de aller fleste homofile ønsker å bli behandlet som alle andre. Men denne «aktivistiske homoindustrien» pusher i praksis legning foran seg på områder hvor seksuell legning er irrelevant.
Forøvrig er det veldig politisk korrekt (men også korrekt når det kommer til fakta) å formidle «Ikke alle homofile er feminine, eller «mindre mandige» enn andre menn» Men kan ikke stikke under en stol at andelen feminine menn er langt større hos homofile enn heterofile. For det har en helt naturlig sammenheng, basert på hvem homofile menn ønsker å vekke gehør hos. For å si det flåsete: Det vil være mer naturlig for homofile menn å gå inn rollen «bitch» i selskap av menn. For den homofile mannen vil som kjent sende ut signaler som ev. homofile/bifile menn i selskapet vil fange opp. En heterofil mann vil naturligvis ikke ha interessen av eller sende slike signaler.
Men for å tilføye: Selv om jeg brukte et veldig tabu-begrep tilknyttet homofile, så håper jeg man forstår at dette var relevant for konteksten, og ikke er en oppfordring eller representerer holdning mot homofile
Veldig bra! Nesten redd for å dele denne i frykt for å bli stemplet som homofil 😉
Følgende utsagn «Menn har testosteron i kroppen, som visstnok gjør dem sinte og utilregnelige, og menn som er stille, rolige og beherskede blir ofte stemplet som homofile» kan vel i stor grad konkluderes med kommer fra en kvinne som hater menn, men som likevel mener å være ekspert på menn.
For hvor i all verden får man det fra at menn vurderer andre men som «stille rolige og beherskede» som homofile? Hvilket 10-år lever egentlig personen bak denne kommentaren i? Å tro at menn konkluderer med seksuell legning basert på slike irrelevante kriterier som overnevnte, tyder heller på at man kjøpt talking points fra politisk venstreside eller fra «aktivister i homoindustrien»
Det kan dog være en realitet at de av oss som ikke er nesegrus for referansene til den metroseksuelle mannen anser vedkommende som en femi. Men det har sammenheng med at vedkommende i veldig stor grad er femi.
Det er ikke slik at de fleste av oss menn anstrenger oss for å være maskuline. Det ligger liksom litt i vår natur. Mange av oss i alle fall.
Det blir litt mye stereotypiske argumenter her synes jeg. Nesten litt fordomsfullt.
Kan vel ligge inne med punkt fem, ni og ti. Fire opplevde jeg for 15 år siden og det var underlig men samtidig forløsende der og da. Sport har jeg aldri forstått meg på.
Utfordringen man møter når man skal søke å generalisere om menn er at de fleste menn ikke ser på seg som en gruppe eller enhet og de fleste misliker sterkt at noen prøver å generalisere dem.
Så hva menn skal blir nok oppfattet som en privatsak av de fleste menn, og når det blir som i tråden her listet opp som krav eller ønsker vil nok de fleste menn trekke på skuldrene av det.
Spørsmålet er da, hos hvem ligger forventningene til hva menn skal være, det er neppe hos menn generelt.