Hva er en kvinne verdt hvis hun mister sitt ansikt i et land som India?

“ En kvinne mistet ansiktet sitt i går. I India er det mye verre enn å miste livet.” – Ria Sharma

I dag blir hundrevis av kvinner i land som India, Pakistan, Bangladesh og Kambodsja vansiret for livet gjennom syreangrep, den verste form for vold mot kvinner. En vansiret kvinne blir utstøtt i samfunnet, og mange av ofrene begår selvmord eller lever i isolasjon og depresjon.

Historien om Reshma
Reshma Qureshi (18) fra Mumbai var en pen og sosial jente da livet hennes ble snudd opp og ned en dag i 2014. Svogeren hennes og noen venner av ham kastet syre over henne. Hvorfor ble hun straffet slik, og hva var hun skyldig i? Ifølge Reshma’s mor var det skjønnheten hennes som var grunnen til det.

Et smutthull i systemet gjør det vanskelig for henne å få den økonomiske støtten hun har krav på som syreoffer, men en erstatning på 300.000 rupees er uansett ikke tilstrekkelig for å dekke alle kostnader ved kosmetiske inngrep hun trenger for å rekonstruere ansiktet hennes. Vansiret og deprimert ble hun tvunget til å ty til crowdfunding – pengeinnsamling på nett – for å samle inn penger for de ti operasjonene hun trenger for å få ansiktet tilbake.

LES OGSÅ: Global oppvarming og pengegriskhet dreper tusener i India

Historien om Reshma Qureshi gikk verden rundt også norske medier fortalte historien. Nyheten ble delt på Facebook av venner, og slik bestemte Indian Norwegian Community – Being Human, en humanitær organisasjon i Norge, seg for å samle inn penger til minst en operasjon ved å lage en kampanje på internett.

Syreangrep øker
Ifølge tall fra rapporten “ Combating acid violence in India, Pakistan, Bangladesh and Combodia”, blir cirka 1500 kvinner årlig utsatt for syreangrep. Rapporten er laget av Avon Gobal Center for Women and Justice ved Cornwall Law School. De mener syreangrep er et kjønnsproblem, da flest ofre er kvinner. Organisasjoner som jobber tett opp mot syreoffrene mener dog tallene er mye høyere enn hva som framkommer av rapporten.

Tall fra India viser at det skjer en stadig økning i antallet syreangrep mot kvinner. Dette til tross for at høyesterett i India har vedtatten lov som pålegger alle delstatene å registrere de som kjøper syre, med navn, bilde, og mengden syre de handler inn. Problemet er at den nye loven ikke har blitt implementert på grunn av tungt byråkrati, og slik slipper de skyldige unna.

Syre er ofte brukt som rengjøringsmiddel, og er et av de billigste kjemikalier som kan kjøpes i butikken.  En streng implementering av den nye loven i Bangladesh har gitt gode resultater, da antall syreangrep har gått ned.

LES OGSÅ: Så lenge et barn er i fare, er hele verden i fare

Hvorfor crowdfunding?
Crowdfunding eller folkefinansiering på nett er ofte en god løsning for mange ofre for syreangrep. Til tross for at flere delstater i India er pålagt å gi ofrene gratis behandling, må ofrene selv betale eller få hjelp fra folk for å få behandling i dag.

Make love not scars (MLNS) er en organisasjon startet av unge Ria Sharma i India. Ifjor klarte MLNC å samle inn over 60000 kroners til Reshma’s behandling via crowdfunding, men hun forteller at det er nesten umulig for syreofrene og få erstatningsbeløpet på 300.000 rupees fra staten, på grunn av tungvint byråkrati.

Norsk indere engasjerer seg
Indian Norwegian Community- being Human har nå kjørt en crowdfunding-kampanje på nettet siden 21 januar. Organisasjonen arrangerer også en åpen kulturaften med dans, mote og musikk for å avslutte kampanjen, ved Rikshospitalet 21 feburar. Artistene, som bor i Norge men kommer fra alle kanter av verden, stiller opp frivillig for å støtte Reshma Qureshi.

De ønsker å gi Reshma et ansikt som hun ikke trenger å skjule.

 

 

Saroj Chumber er frilansjournalist og skribent. Hun er i tillegg PR- og kommunikasjonsansvarlig i Indian Norwegian Community (INC).