Som vi vet har Anders Anundsen flagret i vinden som en revna seilduk de siste ukene, men heldigvis for hans del kommer seilmaker Øyvind Korsberg ham til unnsetning.

Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg, fra Troms Frp, valgte 10. februar å hoppe rett i salaten med følgende uttalelse: «Det vil i så fall ikke være mistillit mot en statsråd, men mot en regjering. Gjør de det, er samarbeidsavtalen historie.»

For de som er litt forvirret, dette gjelder det forventede mistillitsforslaget som justisministeren har i vente etter det som mildt sagt kan kalles å gjøre et spill ut av livene til barn som ved en tilfeldighet har foreldre som ikke har sin geografiske tilhørighet i Norge.

Spiller russisk rulett med barns liv
Vi liker jo alle spill, selv har jeg vært aktiv innen spillverdenen siden første gang jeg plukket opp en Commodore 64. Men dette er ikke Super Mario eller lignende spill, der man har ekstraliv hvis man driter seg ut. Det Anundsen gjør er å spille russisk rulett med livene til mennesker som i de fleste tilfeller har gitt alt de har for å få en ny sjanse i Norge. Dette er ingen ansvarsfull måte å avgjøre framtiden til en familie.

Da den nåværende regjeringen ble dannet var jeg utrolig skeptisk, ikke på grunn av mine personlige følelser for de som fikk flest stemmer, men fordi politikken og prioriteringene til partiene som styrer er så ekstremt forskjellig, og de baserer avgjørelser på ideologier som har noen fellestrekk, men flere motsetninger. Hadde dette vært en privatsak, ville det ikke vært så ille. Voksne mennesker tåler å prate med hverandre og ikke minst lære av hverandres forskjeller, et konsept som er helt fremmed i norsk politikk. Jeg har ennå til gode å høre politikere gi motstandere skryt hvis de kommer med gode poenger, som de kanskje ikke hadde tenkt på eller var klar over.

Anundsen mestrer ikke jobben sin
Anundsens opptreden gjør at han fortjener å bli kasta på hodet ut av kontoret sitt. Hadde dette vært en hvilken som helst annen jobb, ville det ikke vært et spørsmål om hvorvidt han fikk beholde jobben, så hvorfor er det så mye usikkerhet rundt dette? Hvorfor er det greit at en mann personlig er ansvarlig for å sende barnefamilier til krigsrammede regioner av verden?

Helge Thorheim, som representerer Frp i kontroll- og konstitusjonskomiteen, synes et krav om Anders Anundsen sin avgang er helt urimelig.

Men si meg én ting Thorheim – er det urimelig å kreve at en person som ikke klarer å gjøre jobben sin blir sparket? Et menneske som til og med er så frekk at han velger å skjule relevant informasjon om saken.

Hvis du hadde blitt feilbehandlet av din lege, ville du ikke da krevd hans avgang og nektet han å praktisere medisin?

Manipulasjon og uryddig spill
Midt oppi denne blesten rundt Anundsen, velger Øyvind Korsberg å komme med trusler, han velger i ekte politisk malerstil å kalle dette en konsekvens, men la oss være ærlige her Øyvind, en konsekvens er en reaksjon på et utfall, en trussel er å forspeile et negativt utfall i en situasjon som ikke har funnet sted. Dette er definisjoner som du ikke klarer å slippe unna, uansett hvor flink du er til politisk flisespikkeri og definisjonsmanipulasjon.

Og det er jo det du faktisk er, en person som prøver å manipulere. Ikke bare en enkelt person, men to partier med folkevalgte politikere som ikke gjør noe annet enn å la Anundsen kjenne konsekvensene av skittent og uryddig spill.

Kanskje du skulle tenkt på en midlertidig stilling som pickup-artist? Det er jo akkurat denne typen ferdigheter du kommer langt med i den bransjen, og siden vi ikke snakker om fast arbeid, så skal det ifølge regjeringens politikk, være helt uproblematisk for deg å booke fulle hus.

Gjør landet en tjeneste
En rekke stortingspolitikere slår nå ring rundt Anundsen og kaller hele denne fadesen for en «glipp», og ja, jeg skal si meg enig i det mange argumenterer med, alle kan gjøre en feil en gang i blant. Men det er en betydelig forskjell mellom å gjøre en feil og stå for den, enn å prøve å dekke over den, ufarliggjøre den og, det ytterste lavmål, legge skyldspørsmålet på andre enn deg selv. Dette tyder på at bak lukkede dører så er det enighet om at den eneste feilen som virkelig ble begått var at dette ble avslørt.

Som politiker kan man gjerne gjøre feil, som å være litt seint ute eller bli forsinket med papirarbeidet, men det er ikke greit å gjøre feil som går ut over folks liv og framtid. Justisministerstillingen er en så viktig og krevende at akkurat denne typen «glipper» er helt uakseptable. Klarer du ikke gjøre jobben skikkelig, er det bedre å gjøre hele landet en tjeneste, si opp og lar noen med en brennende lidenskap ta over. Det er ingen skam i å være ærlig og si at dette var kanskje ikke helt du så for deg. Det står mer respekt av å være åpen om det enn å prøve å gjemme seg bak partifeller.

Min oppfordring til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide, som begge er politikere jeg har stor respekt for, er veldig enkel. Vær så snill å få en slutt på denne saken, vær snill og avsett Anders Anundsen.

Kristian Jørgensen bor i Oslo og utdanner seg til mekaniker. Han skriver om sosial rettferdighet og likestilling.

Et svar på “Til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide – vær snill og avsett Anders Anundsen”

  1. Ja avsett han som sørger for at Norge ikke går til helvete i disse ulve- tider

Kommentarer er stengt.