Terroren i København

Lørdag ettermiddag kunne man høre skudd i København. Mer presis kunne man høre 40 skudd. Målet var et debattarrangement arrangert av Vilks-komiteen, stedet var kaféen Krudttønden på Østerbro i København.

Vilks-komiteen er en forening stiftet av den svenske kunstneren Lars Vilks. Foreningens formål er å avholde debattmøter om ytringsfrihet og blasfemi.

Lars Vilks er kjent for sine tette forbindelser til det internasjonale og sterkt islamfiendtlige miljøet og for sine avbildninger av den muslimske profeten Muhammed som en hund – noe som har hisset opp mange fundamentalistiske muslimer, og han har vært utsatt for flere attentatforsøk.

Skuddene kommer utenfra og inn og skaper øyeblikkelig kaos.

Lars Vilks søker tilflukt i et kjølerom med den danske islamkritiske forfatteren og journalisten Helle Merete Brix.

LES OGSÅ: Nazister planla massedrap, men politiet ser det ikke som terrorisme. De var ikke muslimer

Gjerningsmannen flykter
Utenfor rammes tre politibetjenter, en ansatt i det danske sikkerhetspolitiet PET og en sivil mann av skudd.

Det sivile offeret blir truffet av skudd i hodet og dør etter kort tid.

Det lyktes de andre tilstedeværende betjentene og etterretningsvaktene å forhindre gjerningsmannen i å komme helt inn til debattmøtet.

I stedet flykter gjerningsmannen vekk fra åstedet, først i en stjålet bil og deretter i en taxi.

Terror mot Danmark
Det går kanskje toppen én time fra skuddepisoden til man i en av Danmarks største morgenaviser, EkstraBladet, blir enige med seg selv om at det er snakk om terror mot Danmark. Jakten på den antatte terroristen er i gang. Så enige er man ikke hos politiet, som betrakter hendelsen som et skuddattentat rettet mot Lars Vilks.

Hvem er han, hvem står bak ham og hvilken gruppe er han medlem av?

Går han i moskeen, har han flyktet til Sverige og hvem var hans mål?

Det er mange spørsmål som presser seg på.

I kjølvannet av pressens meldinger om terror fremsetter politikere og fremtredende debattanter som er er kjente for sine negative holdninger til muslimer, heftige uttalelser på Facebook.

Likestiller terror og islam
De er, ikke overraskende, enige om å utviske skillet mellom terror og islam – terrorist og muslim er plutselig det samme. Det er heller ikke overraskende at de verste av de islamofobe debattantene slår fast at gjerningsmannen er muslim, på et tidspunkt hvor verken politi eller andre aner hvem gjerningsmannen er, eller hva hans motiv for å angripe Vilks’ debattmøte er.

Og det på tross av at man ikke engang kan enes om gjerningsmannens hudfarge. Er han hvit i huden eller mørk? Eller kanskje arabisk i huden? Man ender på arabisk hudfarve, dog litt lysere. Én ting man er enige om er at han er en militant islamist som begår terror med Koranen i baklomma.

Samtidig med politiets jakt på attentatmannen tikker de første sympatierklæringene fra internasjonalt hold inn.

Nærmest mekanisk på rad og rekke tilbyr den ene statslederen etter den andre sin erklæring om å stå bak Danmark og det danske folk i den tunge stund da danskene angripes av mørke krefter.

Tonen er populistisk og oser langt på vei av falsk sentimentalitet.

«Je Suis Danois»
Plutselig har «Je Suis Charlie» blitt til «Jeg er Dansk# eller «Je Suis Danois.» Ingen bryr seg om at man verken vet hvem gjerningsmannen er, eller hva som er hans motiv.

Sirkus Vi Tar Avstand har kommet til Danmark og har tenkt å bli her – terror med muslimsk fingeravtrykk er en internasjonal sak, og hele Nord Europa har kommet til byen.

Hele medieflaten blir ryddet og Breaking News kjører i ring: Terror i Danmark.

En voldsom terrorhandling
Det forsøkes fra alle kanter å male et bilde av et land rammet av en voldsom terrorhandling. Sannheten er dog at den «terror» vi dansker er rammet av er langt mindre enn den vi så i Paris for rundt en måned siden.

LES OGSÅ: Nei til terror. Ja til statsborgerskap

Sannheten er også at det faktisk lyktes for det danske politi å få stoppet gjerningsmannen og jage ham på flukt.

Det er ett dødsoffer i København og tre sårede betjenter på skrivende tidspunkt, som er lørdag tidlig på kvelden. Senere på natten kommer det desverre ennå et dødsoffer og to sårede betjenter. I Paris ble 12 mennesker drept og mange flere såret.

Selve jakten på gjerningsmannen er sentrert i Stor-København, hvor togtrafikken i en periode er rammet.

Herr og fru Danmark i terrortid
Alle disse fakta forhindrer dog ikke pressen med debattanter, tidligere etterretningsagenter, politikere og sågar en tidligere jegersoldat (jegerkorpset er en spesialenhet under det danske forsvaret, tilsvarende amerikanske Navy Seals) i spissen, å male et voldsomt skrekkscenario, hvor herr og fru Danmark fortelles at landet nå står midt i en voldsom terrortid.

Rett før kveldsnyhetene dukker Statsminister Helle Thorning Schmidt frem på skjermen, og med stålfaste øyne forteller hun oss alle at situasjonen er ganske alvorlig, at det er snakk om et angrep på Danmark, at det er terror, at hun føler med ofrenes familier og at vi slår ring om ytringsfriheten.

Thorning lyder dog mer avdempet nå, enn da hun i forbindelse med terrorangrepet i Paris uttalte at vi ikke skal bestrebe oss på å forstå hvorfor gjerningsmennene fra Paris skjøt og drepte nærmest hele redaksjonen på det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, for disse var jo ifølge Thorning drevet av ondskap.

Nå lyder det fra Thorning at vi må stå sammen, og at det ikke handler om at Vesten er i krig med islam. Hun klarer faktisk å omfavne alle danskene, altså også muslimene.

Dansk Folkeparti anklager venstresiden
Andre toner kommer fra høyrefløyen og fra det nasjonalistiske partiet Dansk Folkeparti. Her er man ute etter den politiske venstrefløyen som, ifølge Dansk Folkeparti, er medskyldige i terroren, fordi det er venstrefløyen som har «importert muslimer til Danmark».

Dansk Folkepartis hykleri er lett å avsløre, for hva var det partiet meldte da Dansk Folkepartis ideologisk beslektede Anders Behring Breivik begikk terror i Norge? Jo de sa: «Hva har Breivik med oss å gjøre?».

Truer med Krystallnatten
Også i det danske høyreekstremistiske miljøet ser man flere ekstremistiske ytringer om etnisk utrensning av muslimer, ønsker om hevndrap og trusler om en ny krystallnatt. Tonen er hatsk og ekstrem og ligner til forveksling det politikerne fra Dansk Folkeparti ytrer.

En dansk høyreradikal facebookdebattant skriver at hun gjerne ser enda flere terrorangrep og drap i Danmark.

Dette groteske ønsket får hun dessverre oppfylt i løpet av natten, da terroristen velger å reise til en jødisk synagoge i hjertet av København. Han utgir seg kaldblodig for å være full og kommer tett på sitt offer, som han skyter og dreper på kloss hold.

Politiet dreper ham
Offeret er denne gangen en 37 år gammel jødisk mann som står vakt utenfor synagogen for å passe på konfirmasjonsgjester inne i synagogen.

Det bevisst antisemittiske drapet avslører at gjerningsmannen bærer på et hat til jøder. Men hva hans hat er fundert på, er for tidlig å bedømme.

Deretter dreper politiet gjerningsmannen idet han velger å ta til våpen under tilrop fra politiet om å overgi seg.

Kriminelt gjengmedlem
Gjerningsmannen heter Abdel Hamid El-Hussein. Han er 22 år gammel, født i Danmark. Hussein er dansk statsborger av palestinsk herkomst. Han er bosatt i København og har tilknytning til det kriminelle gjengmiljøet i samme by.

Han er tidligere dømt for vold og våpenbesittelse, og for to uker siden sonet han ferdig en to års fengselsstraff for et uprovosert knivoverfall på et tog i Danmark. El-Husseins advokat uttrykker dyp forundring overfor pressen om at hans klient skulle stå bak noen terrorhandling.

Det tegnes et bilde av terroristen som ligner mer på et kriminelt gjengmedlem enn en jihadist som handler på bakgrunn av hans tolkninger av islam og Koranen.

Mer ekstrem i fengsel
Det er dog en mulighet at gjengmedlemmet ble radikalisert under sitt fengselsopphold. Den Danske Kriminalomsorgen har hevdet å ha fokus på Abdel Hamid Hussein, siden han hadde uttrykt ekstremistiske holdninger.

Verving av kriminelle til terrorhandlinger, eller andre alvorlige forbrytelser forankret I et ideologisk ståsted, foregår også i danske fengsler. Fengselsradikalisering skjer ikke kun blant muslimer, men også blant høyreradikale og rasister. Et eksempel på en organisasjon som verver til ideologisk kamp via fengsler, er den amerikanske rasistiske organisasjonen Aryan Brotherhood.

LES OGSÅ: Politisk terror i Norge etter 1945

Den norske terroristen Anders Behring Breivik har også uttalt at han forsøker å skape seg et nettverk av sympatisører i norske fengsler og dermed verve terrorister til sitt eget ekstreme nettverk.

Fra voldsforbryter til terrorist
I Danmark fins enkelte eksempler på gjengmedlemmer med muslimsk bakgrunn som har blitt ideologisk eller religiøst radikalisert under deres fengselsopphold, for eksempel har den beryktede gjenglederen Abderrozak Benarabe, kjent som Store A, etter flere opphold i danske fengsler, reist til Syria for kjempe på IS sin side. Store A var i mange år gjengleder på Blågårds Plads i København – samme miljø som Abdel Hamid El Hussein var i kontakt med. Store A er ikke født i Danmark og var dog langt eldre da han bestemte seg for å reise til Syria og kjempe sammen med IS.

Uansett hva som har skjedd med Abdel Hamid El Hussein under fengselsoppholdet, så er det å gå fra en gemen voldsforbryter til en terrorist med internasjonal oppmerksomhet det mest spektakulære som har skjedd i hans korte liv.

Ingen heltemodig handling
Om Abdel Hamid El Hussein var en ensom ulv, militant islamist eller bare en desillusjonert ung voldsforbryter som gikk amok og til slutt valgt å avslutte sitt liv i politiets og medienes rampelys, er ikke godt å vite. Hvor mange hatefulle holdninger skal til, eller hvor mange ekstremistiske videoer skal man ha sett før man anses som en terrorist.

Hvor går grensen mellom kriminalitet og terrorisme?

En ting er klart – det er ingenting heltemodig eller spektakulært ved terrorhandlingen som København har vært vitne til. Abdel Hamid El-Hussein endte sitt korte liv midt på et kaldt fortau i indre København.

LES OGSÅ: Terroren i Boston vær fæl, men forutsigbar

Ingen spektakulær terrorist eller kriger
Det var ikke hans medmenneskers varme som våket over ham mens han lå død på fortauet, men en hettekledd politimann som bar samme type våpen som Abdelhamid brukte til å ta livet av 55-årige Finn Nørgård og 37-årige Dan Uzan.

Abdel Hamid El-Hussein kommer neppe å bli husket som en spektakulær terrorist eller hellig kriger. Han vil bli husket som en 22-årig kriminell, som i hat og sinne valgte å skade og drepe noen av sine medmennesker. Han vil bli husket som en man hater og som ikke var velkommen.

En av hans tidligere skolekamerater påpekte til avisen Ekstra Bladet: El-Hussein var mye borte og holdt seg for seg selv. Han hadde hatefulle holdninger til jøder og hisset seg opp når noen talte i mot islam.

Hussein var en forvirret ung kriminell uten røtter i det samfunnet som er stolt av å være inkluderende. En forvirret ung muslim uten forståelse for sin religion. En forvirret drapsmann som endte med å holde hele nasjonen i vånde – ikke med vennlighet, men med en bandekrigers brutalitet.

Død og ødeleggelse ble hans avskjed med verden og det er også en slags terror.

Oversatt fra dansk av: Irene Skagestad og Ahmed Fouikri