Kvoteshopping løser ikke klimaproblemet – regjeringens klimamelding er ansvarsløs

Regjeringa vet ikke hva de ønsker at de norske utslippene skal være i 2030, og de konkrete tiltakene er enda lenger unna. Hovedgrepet er å la Norge bli en del av EUs klimamål.

Regjeringas klimamelding mangler innhold. Regjeringas klimamelding tar ikke utgangspunkt i hvor mye vi må kutte for å begrense temperaturstigningen, den lanserer ingen nye tiltak og lar olje- og gassindustrien i fred. Klimaløsningen finnes ikke på Stortinget. De folkelige bevegelsene trengs mer enn noensinne.

Målet er for svakt
EUs klimamål for 2030 er ikke ambisiøse. De er mindre ambisiøse enn tidligere mål EU har hatt. De ble kritisert av miljøbevegelsen og forskere da det ble vedtatt i oktober, fordi de er for svake til at de bidrar til at den globale temperaturøkninga holder seg under to grader.

Norsk klimapolitikk har, både i ord og handling, har vært for dårlig fram til nå. Det løser vi ikke ved nok en gang å sette oss et dårligere mål enn det som trengs. Det løser vi ved å basere målene våre på kunnskapen vi har om klimaendringer og la denne styre hvor mye vi skal kutte, ikke gjennom å slutte oss til de målene et kriserammet EU har kommet fram til gjennom politiske forhandlinger.

LES OGSÅ: Ja takk til en menneskerettslig klimapolitikk fra de mørkeblå

Kvoteshopping er en del av problemet
Det forrige klimaforliket sa at norske utslipp innenlands skulle være 47 millioner tonn årlig i 2020, ganske langt unna det som trengs for at Norge skal gjøre sitt for å hindre temperaturøkning over to grader. Resten skulle løses med kvotekjøp i EU- og FN-kvotene (CDM-kvoter). Klimakvoter reduserer ikke utslipp. Det har gang på gang blitt dokumentert at FN-kvotene ikke reduserer utslipp. Det eneste lyspunktet i klimameldinga er at vi skal slutte å bruke disse, og at tiltak i utviklingsland ikke skal komme i stedet for tiltak i Norge.

Dette er likevel lite å juble for, så lenge det legges opp til at kvotekjøp i EU skal komme i stedet for tiltak innenlands. Med avtalen Regjeringa, V og Krf ønsker seg, skal alle tiltak i alle sektorer kunne erstattes med kvoter fra EUs kvotemarked. Tidligere var det bare industri-, olje- og gassektoren som kunne kjøpe kvoter. Nå skal også utslippskutt fra transport, bygg, jordbruk og avfall kunne erstattes med kvotekjøp i EU. I stedet for å begynne omstillinga til et lavutslippssamfunn kan vi fortsette som før.

Prisen på en EU-kvote er latterlig lav, de koster under 60 kroner per stykk. Vi kan kjøpe oss fri fra alle de innenlandske klimagassutslippene våre for litt over tre milliarder. De er så billige fordi det er for mange kvoter til salgs. Det igjen skyldes reduserte utslipp under finanskrisa. Regjeringas løsning på klimaproblemet er å kjøpe kvoter, altså å betale for utslippskutt som ble gjort under finanskrisen.

Kvotehandel gjør at vi ikke har reelle bindende avtaler for hvor mye hvert land og hver sektor skal kutte. Mangel på tydelige avtaler i klimapolitikken er en unnskyldning for å ikke starte den nødvendige omstillingen. Det er en unnskyldning for å la olje- og gassindustrien fortsette som nå. Det er en unnskyldning for å ikke satse på de grønne arbeidsplassene vi trenger.

LES OGSÅ: Globalt klima, lokal vannmangel – Hvem betaler prisen?

Norges største forurenser er utelatt
Mangelen på konkrete tiltak i klimameldinga er skremmende. Regjeringa har 10 kilo med utredninger av tiltak som kan gjøres innenlands. I klimameldinga foreslår de ikke å igangsette et eneste nytt tiltak for å redusere utslippene. I stedet velger de å fortsette som før, en strategi som har økt de norske utslippene med 3,7 prosent siden 1990.

I klimameldinga slås det fast at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Det skal skje gjennom miljøvennlig skipsfart, karbonfangst og lagring, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og tilrettelegging for flere lavutslippsbiler i trafikken. I tillegg skal Norge eksportere mer fornybar energi. Noe av dette er smart, men de fleste tiltakene er igangsatt for lenge siden, og ingen er omfattende nok til å starte den nødvendige omleggingen av norsk økonomi og produksjon til et lavutslippssamfunn.

Norges største forurenser er omtrent utelatt fra meldinga. Siden 1990 har utslippene fra olje- og gassnæringen økt med nærmere 80 prosent. Det viktigste klimatiltaket Norge kan gjøre er å redusere norsk olje- og gassutvinning kraftig. Klimameldinga inneholder ikke et eneste tiltak som reduserer utvinningstakten på norsk sokkel, og heller ingen tiltak som skal redusere utslippene derfra.

Rødt mener at vi ikke kan bli et lavutslippssamfunn uten å stanse olje- og gassindustrien. Det å gjøres gjennom å slutte å tildele nye områder til olje- og gassindustrien og gjennom å trappe ned produksjon på eksisterende felt. Samtidig må vi bygge opp nye grønne arbeidsplasser i hele landet. Det kommer ikke til skje med dagens regjering. Vi vet fra åtte år med rødgrønn regjering at heller ikke de omsatte fagre ord om klima til utslippskutt som monnet. Heller ikke la de begrensninger på olje- og gassektoren.

Økonomisk vekst skader klimaet
For regjeringa er det er mål at klimapolitikken skal bidra til å styrke norsk økonomi. Det merkes i klimameldinga, som ikke nevner at veksten og forbruket må reduseres. Forbruket er den viktigste drivkraften for økt energibruk og økte utslipp. Det hjelper lite med lavutslippsbiler hvis tallet på biler øker og pendlingsavstandene øker, slik regjeringen legger opp til, eller hvis ferieturer med bil erstattes av flyturer til fjerne himmelstrøk. Den nødvendige omstillingen er ikke bare et skifte fra skitten til ren energi, den er en omstilling fra økende forbruk til lavere forbruk, fra pengejag til mer fritid.

De folkelige bevegelsene sitter på løsninga.

Rødt jobber sammen med fag- og miljøbevegelse for utslippskutt og et nytt samfunn. Denne våren har vi fokus på to ting. Vi lanserer en plan for hvordan vi skal trappe ned norsk oljevirksomhet, og vi får innspill fra fag- og miljøbevegelse. I tillegg skal Rødt-medlemmer i hele landet jobbe for arbeidstidsreduksjoner, der økt produktivitet tas ut i mer fritid framfor mer lønn. Jobbingen fører fram til forslag både i fagforeninger og i kommunestyrer.

Svake klimameldinger fra flere regjeringer og begredelige klimaforlik på Stortinget i 2008 og 2012 viser tydelig at stortingspolitikerne ikke kommer til å bidra til å løse klimakatastrofen. Det er de folkelige motstandskreftene, særlig miljø- og fagbevegelsen, som må endre dagens utvikling. Rødt er med på laget.