Foto: Chris McKenna

Vi er slitne, men ikke slått.

Havnekonflikten handler om penger. Mye vil ha mer. Men det er ikke havnearbeiderne som krever penger, mer lønn. Nei, det er arbeidsgiverne. Og for å oppnå det, er første målet fagforeningsknusing. De vil knuse sterke grupper og fjerne dem og deres opparbeidede rettigheter.

Havnearbeidere over hele verden følger med på det som nå skjer i Norge. Ryker havnearbeiderne og deres fagforening her, vil vi se en dominoeffekt utover landegrensene.

Jeg får ofte høre at folk leser oppdateringer herfra med vantro. Norge er jo så «labour friendly». De skulle bare visst hvor vi er på vei.

Havnearbeiderne blir kalt løsarbeidere
Havnearbeiderne er fast ansatte i et lossekontor. De fleste lossekontor i Norge er såkalte nullforetak hvor arbeidsgiver ikke bare har en viss styringsrett, men også er deleier. Det drives 50/50 av havnearbeiderne og arbeidsgiverne i havna. Når det er ventet skip inn til havna, ringer arbeidsgiver og bestiller havnearbeidere til oppdrag. Havnearbeiderne jobber natt og dag, 364 dager i året.

Lossekontorene er av arbeidsgivere og havneeiere i media blitt kalt vikarbyråer eller bemanningsbyråer. Havnearbeiderne er blitt kalt vikarer og løsarbeidere. Disse kallenavnene er brukt som skjellsord.

Tryggheten i denne ordningen er at de har en fast grunnlønn slik at de også er sikret en viss inntekt mellom oppdrag. Et eventuelt overskudd går tilbake til arbeidsgiver. Dette er den mest kostnadseffektive driftsformen hvis arbeidsgivere skal tjene penger og samtidig sørge for at arbeidstakeres rettigheter og vilkår er ivaretatt.

En avslørende tweet
De siste dagene har vi i Aftenposten kunnet lese om den nye terminaloperatøren i Oslo. Et tyrkisk selskap med navn Yilport har fått en kontrakt på 20 år for driften av havna. Det første dette selskapet gjorde var å ignorere henvendelser fra Oslo Bryggearbeiderforening og Norsk Transportarbeiderforbund. I slutten av forrige uke kom den endelige beskjeden om at de ikke var interessert i å inngå noen tariffavtale med havnearbeiderne. De skulle visstnok bruke egne ansatte, noe havneeier Oslo Havn KF har vært nøye med å påpeke. For dette var et av de viktigste argumentene til havneeier i Oslo da de la ut driften av havna på anbud. De ville legge til rette for at alle som hadde med operasjon av skip å gjøre skulle være ansatt i operatørselskapet. Fast ansatt. Ikke vikarer eller løsarbeidere, som havnearbeiderne er blitt hevdet å være.

Men i forrige kom jeg over en interessant tweet fra transport- og logistikksjefen i vikarbyrået Adecco. Han hadde skrevet kontrakt med Yilport. «Crew for Yilport provided by Adecco», stod det. Den nye operatøren vil altså kvitte seg med faste ansettelser for å kunne bruke vikarer. Dette for blant annet å slippe å betale lønn mellom oppdrag. Dette er nok derfor bare overgangen til enda billigere arbeidskraft.

Dette er hardtarbeidende mannfolk
Arbeidsgivere driter i sikkerheten, så lenge arbeidskraften er billig. Det snakkes om at havnene skal effektiviseres og at havnearbeiderne er til hinder for det. Det må jo være noe av det dummeste som er sagt. Det er jo nettopp disse gutta som bidrar til en effektiv havn. Disse gutta er kjempestolte av jobben de gjør. De jobber natt og dag og har tilpasset seg forholdene etter hvert som tiden har gått, de har utallige sikkerhetskurs og årevis med erfaring. Dette er hardtarbeidende mannfolk som kjemper en viktig kamp mot sosial dumping. De har sin beskyttende hånd over båtmannskap som ikke tør å si fra eller mot i frykt for å miste jobben og bli svartelistet. Sjømannen vet at det står tusenvis hjemme på Filippinene og venter på å ta over jobben hans.

I Risavika boikotter havnearbeiderne Risavika Terminal, da operatøren og NHO ikke vil inngå tariffavtale med Norsk Transportarbeideforbund. Her er det skipets mannskap som gjør havnearbeidernes jobb. Det er nettopp dette som vil bli vanlig i norske havner hvis arbeidsgivere får det som de vil.

Havnearbeidere i lockout og streik
I Norge i 2015 har vi havnearbeidere i både lockout og streik. Havnearbeiderne i Tromsø har vært ute i sympatistreik siden 7. desember 2013. Arbeidsgivere ble her oppfordret av NHO til å sette inn streikebrytere, en oppfordring de tok.

I Mosjøen ble havnearbeiderne utestengt fra havna, da deres oppdragsgiver hadde over halv million i utestående fakturaer til lossekontoret. Oppdragsgiver betalte ikke fakturaer fra lossekontoret, hvilket resulterte i at havnearbeiderne måtte legge ned arbeidet da de ikke fikk utbetalt lønn. De ble rett og slett utestengt fordi de krevde lønna si. Den avtalefestede lønna.

Slik er det blitt.

Havnearbeiderne har forholdt seg til tariffavtalen hele veien. Arbeidsgivere, med støtte fra NHO, prøver å fremprovosere konflikter. Og det har de klart.

Politiet beskytter streikebrytere
De to siste årene har havnearbeiderne i flere norske havner gått med en konstant frykt. En frykt for at de en dag ikke kommer inn på arbeidsplassen sin. Dette er en frykt vi rundt også bærer med oss. Vi har da huslån, billån, barn i barnehage og et kjøleskap som skal fylles.

Man føler seg maktesløs når viktige og store aktører i arbeidslivet velger å ikke følge spillereglene. Maktesløs når politiet griper inn og arresterer fredelige demonstranter. Ja, i Tromsø har politiet grepet inn i en arbeidskonflikt. De har arrestert og bøtelagt blokadevakter. Politiet «beskytter» streikebrytere. «Beskytter» arbeidsgivere.

Hvordan skal det så bli med en «oppmykning» av arbeidsmiljøloven hvis vi møter slik arroganse, respektløshet og kjeltringtendenser allerede nå? Hvor er rettferdigheten? Hvor er tryggheten? Mine barn skal ikke vokse opp med denne usikkerheten. Og jeg akter ikke å leve med denne frykten.

Det handler om fremtiden vår
Både havnearbeidere og vi som står ved deres side får ofte høre at de bør bytte jobb og slutte med streiketullet. Historieløst å si, spør du meg. Noen må ta kampen. Noen må kjempe imot.

Vi er slitne, men ikke slått. Jeg er utrolig stolt og takknemlig for å stå ved havnearbeidernes side. Flere og flere støttespillere henger seg på. Flere skjønner at dette ikke bare handler om 350 havnearbeidere. Flere skjønner at dette handler om hele fagbevegelsen. Det handler om rettighetene våre. Fremtiden vår.

I dag 15:00 holdes det solidaritetsmarkering til støtte for havnearbeiderne ved kontorene til Yilport og containerhavna i Oslo, Ormsundveien 9. For å komme dit kan man ta buss 85 til holdeplass Ormsundbakken.

Silje Kjosbakken er andre nestleder i Rødt og står på førsteplass for Rødt Akershus. Hun blogger om havnekonflikten på bryggesjauerfrue.blogg.no