Foto: ingen opphavsrett

Om de rødgrønne, og spesielt Arbeiderpartiet, igjen skal få troverdighet i fiskeripolitikken, må de snarest mulig ta en grundig selvkritikk og innrømme de feil de har gjort.

Gjenreis Kystnorge jobber for å sikre at trålråstoffet kommer kystsamfunnene til gode. Det må ikke føres ut av landsdelen og landet ubearbeidet, slik det gjøres i dag.

I dag kan frysehotellene være fulle mens landanlegg må permittere folk. Fisken sendes til Kina eller andre land med lavere kostnader for produksjon. Kun kvotebaronene tjener på det, mens kystsamfunn og fiskevær avfolkes.

Trålerne hadde én misjon
Meninga var at trålerne skulle forsyne landanleggene i de periodene kystflåten ikke klarte å skaffe råstoff. Dette for å sikre sysselsettinga. Politikerne bestemte at de som fikk trålkonsesjoner skulle pålegges leveringsplikt til anlegg i for eksempel Hasvik, Skjervøy, Stamsund, Myhre, Mehamn eller Båtsfjord. På den måten sikra politikerne at råstoffet kom lokalsamfunnene til gode.

Så kom fiskeriminister Ludvigsen fra Høyre og gjorde leveringsplikten om til tilbudsplikt med et pennestrøk. En fullastet tråler kan komme opp en fredag og ringe til landanlegget for å tilby fisken. På så kort varsel har de sannsynligvis ikke kapasitet til å ta i mot denne fisken. Tilbudsplikten er imidlertid overholdt. Leveringsplikten er nå blitt til tilbudsplikt. Resultatet er at en stor del av fisken føres ut.

AP videreførte Høyres politikk
Både Helga Pedersen og Lisbeth Berg Hansen fra Arbeiderpartiet kunne ha gjeninnført leveringsplikten slik den var ment. Men dessverre, Helga Pedersen videreførte dette, og Lisbeth Berg Hansen lot være å gjøre noe med det, til tross for at AP, etter initiativ fra Finnmark AP, hadde landsmøtevedtak der det klart framgikk at leveringsplikten skulle gjeninnføres.

AP uthulet deltakerloven
Også når det gjelder deltakerloven, har AP gjort dobbelt bokføring. Båtene skulle eies av aktive fiskere, noe som ble sikra i deltakerloven. Dette skulle sikre lokalt eierskap og at fiskeressursene ble folkets eiendom.

Det ble gjort noen unntak der industrien på land fikk eie noen båter, blant annet Findus i Hammerfest, Fi-no-tro og noen andre.

Under de rødgrønne ble også deltakerloven, som skulle sikre at råstoffet ble i folkets eie, ytterligere uthulet. Mange trålere eies i dag av industribedrifter, som Aker eller Nergård. Unntakene er nærmest blitt regelen.

Kjøp og salg av kvoter/konsesjoner er heller ikke lovlig. Det slås fast i lovverket. Fisken tilhører det norske folk, ikke enkeltpersoner eller selskaper. Når en båt går ut av fisket skal konsesjonen tilbake og fordeles på ny.

Helga Pedersen tilrettela oppkjøp
Helga Pedersen tilrettela videre for Akers oppkjøp av flere landanlegg med trålere. Industrien fikk adgang til å eie kvoter i stort omfang. Samtidig får rederne, som også var eierne av landanleggene gjennom sinnrike avtaler, mulighet til å kjøpe seg fri fra konsesjonsforpliktelsene mot å gi vertskommunene et økonomisk vederlag. På godt norsk heter det å kjøpe seg fri fra leveringsforpliktelser, eller å kjøpe kvotene.

De fikk også mulighet for sammenslåing av flere kvoter (strukturering). Noen båter ble til og med for store til å gå inn i havner der de hadde leveringsplikt. Unntakene ble til regelen.

Til tross for at lovverket ikke tillater kjøp og salg av konsesjoner, tilrettela Helga Pedersen og de rødgrønne for det. SV i Finnmark protesterte, men de ble for svake.

Kjøpte seg fri
Nå kan Aker eller andre selskaper føre ut fisken og lande den på frysehoteller, for de har kjøpt seg fri fra konsesjonsvilkårene. Deltakerloven er uthulet og kvoter omsettes.

Og ikke bare det. Landanleggene som eier trålerne konkurrerer med resten av fiskekjøperne om råstoffet fra kystfiskerne. Kystkvoter har forsvunnet ut av de nordlige landsdeler, og gjennom sammenslåing av kvoter blir det færre båter. Fiskeværene sliter og tappes for funksjoner.

Politikerne
Om de rødgrønne partiene, og spesielt Arbeiderpartiet, igjen skal få troverdighet i fiskeripolitikken, må de snarest mulig ta en grundig selvkritikk og innrømme de feil de har gjort. De som har gjort dette må stilles til ansvar. De må videre uomtvistelig få spikra fast i partiprogrammene at de vil slå ring om lovverket som sikrer at fisken blir folkets eie. Dette er utfordringa vår til Arbeiderpartiet og andre partier. Og det må skje i forbindelse med neste stortingsvalg.

Blåblå liberalisering
I mellomtiden vil vi slåss mot de blåblås angrep på deltakerloven og andre lover som sikrer at fisken er og blir folkets eie og kommer kysten til gode.

Om de blåblå klarer å gjennomføre sine liberaliseringsplaner, vil fiskeværene, som tradisjonelt har vært en del av produksjonslinja med infrastruktur, barnehager, skoler, butikker og service, tappes for funksjoner. Lyset i husan vil slokne.

Tveteråsutvalget
Gjenreis Kystnorge har jobba godt opp mot høringsrunden på deltakerloven som gikk ut like før jul. Det har også flere andre gjort. Nå starter arbeidet med Tveteråsutvalget. Vi vil kreve gransking av de kvotehandlene som har foregått der fiskeriminister og diverse ordførere har vært involvert. Vi ber om å få klarlagt om det foreligger ulovlige eller kritikkverdige forhold i forbindelse med disse.

Vi vil videre takke alle som har bidratt i kampen, både innad i de forskjellige partiene, enkeltpersoner og organisasjoner som har løftet fram saken. Vi takker de journalistene som, tross trange kår for undersøkende journalistikk, har belyst saken.

Hermann Klemet Hansen er leder av Gjenreis Kystnorge.

2 svar på “Ranet av kysten må stoppes”

  1. Etter å ha lest dette lurer jeg på om politikere ikke vet hva de holder på med. Er de bare dumme eller er de korrupt?

    1. Jeg er ikke sikker på at det er rett å bruke ordet korrupt eller å påstå at politikere er kjøpt og betalt. I stedet vil jeg se på hvilken ideologi og hvilket system de representerer.
      Liberalistene – enten de nå representerer Høyre, FrP, Venstre eller andre parti for den del – tror enten at MARKEDET representerer løsningen eller så tjener de direkte eller indirekte (og slik sett kanskje kan kalles kjøpt og betalt).

      Kvote- og konsesjonssystemet, som i utgangspunktet skulle sikre det lokale eierskapet og den lokale forvaltningen av disse ressursene, ble så gjennom politiske vedtak privatisert og klargjort for markedsøkonomien, kapitalistisk investering med forventning om stor fortjeneste til kapitaleierne – mens lokale interesser knapt nok sitter igjen med smulene.

      For å svare på spørsmålet ditt, nei, politikerne er nødvendigvis ikke dumme. De vet bare hvem som er deres venner.

Kommentarer er stengt.