Foto: Miss Steel

Vi lærer barna våre respekt for andre og at mobbing er galt. Hvordan skal vi forklare dem at mobbing gjennom media er helt ok?

Tiden etter terrorangrepet på Charlie Hebdo har vært en tid med fokus på grove terrorhandlinger og forsøk på å kneble ytringsfriheten. I denne kampen har mennesker mistet sine liv. Familier har mistet sine kjære, og vi alle har mistet litt av troen på menneskeheten.

Har vi egentlig vunnet noe som helst?

Har ord større makt enn diktatorer
Charlie Hebdo er selve symbolet på ytringsfrihet gjennom religiøs og politisk satire. Islam har blitt tråkket på, kristenheten og. Tidsskriftet hadde et opplag på 60.000. I dag er det på fem millioner. Mennesker, selv uten sans for satire og blasfemi, kjøper avisen i protest mot det de kaller knebling av ytringsfriheten.

Hver dag blir mennesker drept eller sperret inne fordi de ytrer seg åpent om det de tror på. Journalister er en utsatt yrkesgruppe. Russland er kjent for sin knebling av annerledes tenkende og skrivende. Kina og, sammen med en hel del andre land.

Menneskerettighetene blir glemt og begravet. Vi har rett til å tro hva vi vil. Hvorfor mener da andre at de kan drepe oss for det? Er det virkelig slik at ordet har større makt enn diktatorer, land, regimer og religion? Det kan se slik ut.

Tillater Gud knebling av ytringsfriheten
Det man prøver å kneble, forsterker seg bare. Det går under jorden en stund kanskje, men tanken kan de aldri ta fra oss. Hvordan kan terroristene ha unngått å få det med seg?

Det er muslimer som får skylden og blir forhatt i denne prosessen. De har blitt den store fare i dag. Men hva med kristenheten? Protestanter og katolikker. Vi finner terrorister der og.

Kampen mellom Irske katolikker og protestanter, som etter sigende skulle tro på den samme guden? Hvilken Gud er det som tillater drap for å kneble ytringsfriheten? Hvilken side står Gud på?

Norge ble tvangskristnet
Vår stolte norske nasjon ble kristnet ved tvang, sverdhugg og kompromisser. Feiringen for de gamle gudene ble byttet ut og fikk et kristent innhold. Vi vet at det var slik, men tenker vi noen ganger over dette paradokset, tro?

Historien gjentar seg eller noen prøver å gjenta historien.

Vi hadde paver og prester som velsignet soldater på vei ut i krig for å drepe. Forfølgelsen av jødene ble stilletiende akseptert av våre kristne ledere. Seks millioner ble forfulgt og drept. Har vi glemt det? Og vi kalte oss kristne.

Får vi det bedre med blasfemi
På 1500-tallet ble muslimene jaget ut av Europa, jøder og jesuitter og. I Spania feirer de fortsatt denne fordrivelsen av muslimene hvert eneste år, Moros y Christianos. Kristne og muslimer i lange opptog. Det finnes mange muslimer i Spania. Hvordan reagerer disse på denne feiringen? Noen gremmer seg sikkert i sitt hjerte men de dreper ikke.

Det er terroristene som dreper, ikke muslimene. De føler seg tråkket på når det tegnes bilder av Profeten Muhammed. For dem er det blasfemi. Hva er blasfemi for oss andre? Og må vi tråkke på andres helligheter og tro i ytringsfrihetens navn? Hva blir bedre av det? Blir det mer samhold og fred? Blir det færre terrorister?

Vi mangler folkeskikk
For meg er ytringsfriheten viktig. Den skal ikke knebles og den kan ikke knebles heller. Men å bruke blasfemi når man vet at det skaper mer hat og farlige situasjoner, er det lurt?

Vi lærer barna våre respekt for andre og at mobbing er galt. Hvordan skal vi forklare dem at mobbing gjennom media er helt ok? Vanlig folkeskikk er mangelvare over alt.

Handler vi i brorskapets ånd
Journalistenes Vær varsom plakat sier:

”Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre…Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rasenasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.”

Menneskerettighetenes artikkel 1 sier:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Så hva skal vi da si når noen bruker ytringsfriheten til å tråkke på andres helligheter og tro? At det er god folkeskikk og ytringsfrihet?

 

Anne Karin Erich er hjelpepleier og vernepleier og har videreutdanning i velferdspolitikk og helserett. Hun har arbeidet i helsevesenet i over 40 år. 20 år innen psykiatrifeltet og resten med funksjonshemmede, fysisk eller psykisk. I sju av årene som leder. I fjor var hun medforfatter i diktantologien Grenseløse forfattere.

10 svar på “Gir blasfemi oss et bedre samfunn?”

      1. «Logikken» nå til dags ser ut til å være at det er opp til den fornærmede å avgjøre om han eller hun har blitt hånet… Men hvis vi lar det «argumentet» ligge, hva med å holde de ansvarlige ansvarlig, fremfor å skylde på muslimer eller kristne som gruppe?

  1. Man snakker om frihet under ansvar.
    Men når man snakker om ytringsfrihet virker det som om man derimot snakker om frihet helt uten ansvar. Er det helt utenkelig at Charlie Hebdo feks kan bli stilt økonomisk til ansvar for resultatet av de demonstrasjoner og opptøyer (med dødsfall og nedbrente kirker til følge) som vi nå ser i en del land? Hva betyr i praksis frihet under ansvar når det gjelder ytringsfrihet?

  2. Ja, vi trenger blasfemi. Life of Brian var i sin tid ulovlig i Norge, og mange kristne følte seg tråkket på av filmen. Likevel er det vel nesten ingen kristne i dag som vil gjøre filmen ulovlig, de kan godt mislike den, la være å se den, og anbefale andre om å ikke se den, men det er ingen som kan nekte noen å lage eller se lignende filmer.

    Så over til Muhammed. South Park hadde en episode for mange år siden hvor Muhammed var en figur, sammen med Jesus og andre religionsfigurer. Det ble absolutt ingen reaksjoner på den. Senere hadde de en episode hvor Muhammed skulle være med etter karikaturene i Danmark og den etterfølgende voldsbølgen. DA ble det reaksjoner. Hele karikaturdebatten kom som et resultat av vold, det har aldri handla om respekt, kun frykt. Om man skal unngå karikaturer av Muhammed, må man unngå karikaturer av Jesus, Moses, Kongen, og andre symbol som for noen er viktige. All satire blir dermed umulig.

    Charlie Hebdoe betalte prisen for ytringsfrihet. Synd at noen er villig til å drepe for noen tegninger, men slik er det. Den som tegner er ikke ansvarlig for hvilken reaksjon tegninga vil få, for ingen har retten til ikke å bli krenka.

    Må man tegne Muhammed? Såklart ikke, men man kan ikke nekte noen å gjøre det heller. De som blir krenka av tegningene LAR seg bli krenka, heller enn å ignorere dem, som folk flest gjør. Gud/Allah hadde ikke vært spesielt guddommelig om han hadde tatt skade av ei tegning. Derfor er det viktig å ha muhammedkarikaturer, og jesuskarikaturer, og en og annen tegning av kongen, ikke for å krenke, men for å vise at man ikke kan la seg kontrolleres av voldelige ideologier. Det blir vanskeligere å trykke ei tegning hvis det skal falle et par skudd for hver gang, men det er desto viktigere. Hvis man slutter å trykke karikaturer, vil ikke IS slutte med faenskapen sin, men vil heller finne andre mål.

    Det er heller ikke vår oppgave å finne ei løsning på radikal islam. Det er først og fremst moderate muslimer som utsettes for dem, og det er deres problem. Alt i alt er problemet vesten har med islam minimalt, sjansen for å dø av dem er minimalt her, men problemet ser mye større ut når det blir blåst opp i media. At det ryker ti-tolv stykker i året som følge av ytringsfriheten er en knøttliten pris å betale.

  3. Blasfemi mot kristendommen har jo ikke blitt sett på som kontroversielt i den seinere moderne tid, og det har jo stort sett alle vært enige om. Så hvorfor ta opp blasfemispørsmålet nå?

    Ytringsfrihet er viktig, for den strammer ikke og er med på å avsløre forstandige i egne tanker som vil definere ytringsfriheten. «Alt» handler om makt.

    Full/Ekte ytringsfrihet framfor ideologi. Hjertet/Samvittigheten kan ikke ideologiseres. Det er bare utfra frihet man kan velge det gode selv. Samvittigheten er «bundet» til frihet.

    Direkte personlig mobbing dekkes selvfølgelig ikke av ytringsfriheten.

    Mvh anti-ideologist

  4. Må vi ikke akseptere og tolerere karikaturer og satire når det gjelder alle religioner? I dag er jo ”kristen” blasfemi helt vanlig i media i vår del av verden – uten at noen går til ytterligheter av den grunn. At fanatiske islamister bruker blasfemi som påskudd for å utøve terror, er like sykt som at de bruker Gud og Muhammed for å rettferdiggjøre sine handlinger. Å la terrorister sette standarden for hva som er akseptabelt i et moderne, opplyst samfunn blir helt feil…

  5. Se på de DEBATTREGLER som er ført opp for dette forum.

    Denne slags type regler gjelder ikke for hva presse og media har lov til å publisere i Norge.
    Vi aksepterer eller synes det er helt greit at Radikal Portal sletter innlegg som bryter med de oppførte regler. Men vi kommer antageligvis helt i harnisk hvis feks noen skulle prøve å stoppe trykkingen av siskriminerende, hetsende og usaklige ytringer i en norsk avis?

  6. «For meg er ytringsfriheten viktig. Den skal ikke knebles og den kan ikke knebles heller. Men å bruke blasfemi når man vet at det skaper mer hat og farlige situasjoner, er det lurt?»

    Er dønn likt som å si

    «For meg er kvinners frihet viktig. Den skal ikke knebles og den kan ikke knebles heller. Men å gå lettkledd når man vet at det skaper mer fristelser for menn og farlige situasjoner, er det lurt?»

    Er nå hvertfall min mening. God gammeldags victim blaming.

Kommentarer er stengt.