Fra venstre: Silvia Avalone, Kajsa Ekis Ekman og Undine Zimmer

Jobber og sosiale sikkerhetsnett forsvant over natten. En hel generasjon er på flukt for å finne seg en jobb og en framtid. De som ble værende igjen har en enorm utfordring foran seg når samfunnet skal bygges opp igjen.

Av Christian Boger (tekst og foto)

Det nærmer seg julaften i 2008. I lengre tid har uroen i verdens finansmarkedet vært til og ta og føle på. Den siste uka før jul slår krisen virkelig til. Det starter først på de amerikanske børsene men forflytter seg raskt til Europa. Verdien på verdens børsnoterte selskaper raser og etterhvert får krisen også alvorlige innvirkninger på hvert enkelt land. Arbeidsledigheten øker, regjeringer over hele verden tvinges til å gjøre drastiske innskjæringer i sine investeringer og verdens befolkning kjenner straks de hardere tidene på sin egen lommebok.

I Europa treffer krisen med full kraft og da spesielt i Sør-Europa. Hardest rammest Hellas og Italia men også i land som Irland, Spania og Portugal får innbyggerne virkelig merke de nye og harde økonomiske tidene på kroppen.

— Alt ble borte
— Plutselig forsvant alt mer eller mindre over natten. Plutselig sto du uten jobb, var du så heldig at du fortsatt hadde jobb var det ikke sikkert at du fikk lønn for arbeidet, forteller den svenske forfatteren Kajsa Ekis Ekman.

Ekman har spesialisert seg på finanskrisen og dens ringvirkninger på det greske samfunnet og deltok sammen med flere unge europeiske forfattere på seminaret og fotoutstillingen «Sea Change» på Littteraturhuset i Oslo i forrige uke. Under dette seminaret diskuterte man blant annet hvilken innvirkning finanskrisen har hatt på Europas oppvoksende generasjon.

— Det var helt uvirkelig å se hvordan et fungerende samfunn nesten bare datt fra hverandre fra en dag til en annen. Plutselig var det ingen ting som fungerte og ingen myndigheter som hadde muligheten til å ta et ansvar.

Selv skoindustrien lider
Det er ikke bare i Hellas man fikk merke finanskrisa med full styrke også i Italia ble virkningene av de nye og hardere økonomiske tidene voldsomme.

— Det er veldig spesielt å se at arbeidsplassene bare forsvinner. Selv ikke vår engang så suksessfulle skoindustri kan kan lengre tilby arbeid til de som måtte trenge det, forteller italienske Silvia Avallone.

Italieneren forteller også om et samfunn hvor det sosiale sikkerhetsnettet også svikter da myndighetene ikke har råd til å opprettholde sine egne trygdeordninger grunnet harde kuttkrav fra EU og Verdensbanken.

— Uten jobb og uten noen muligheter til å motta trygd eller andre sosial stønader blir det mer eller mindre umulig for mange italienere og ikke rømme fra landet, forteller hun.

En tapt generasjon
I både Italia og Hellas snakkes det allerede om at man har tapt en hel generasjon med arbeidskraft. Her snakker man om unge og gjerne godt utdannede mennesker som har blitt ofre for arbeidsledigheten under finanskrisa og dermed har funnet det nødvendig å flytte utenlands i håp om en god framtid.

— Mange har vært nødt til å flytte fra landet bare for å få muligheten til å oppleve det å være voksen. Slik situasjonen er i Italia i dag er det ikke mye å hente for den oppvoksende generasjon. Vi har helt klart et økonomisk potensial her i Italia, men det blir vanskelig å utnytte når det knapt nok er noen igjen til å sette i gang prosjekter.

I Hellas er ikke situasjonen for den oppvoksende generasjon mye bedre. Med en ungdomsarbeidsledighet på 50 prosent og et ikke fungerende offentlig sikkerhetsnett blir også unge grekere tvunget til å forlate hjemlandet for å sikre sin egen framtid,

— Veldig mange unge har allerede forlatt landet og av de som er igjen har så og si ingen som har turt å stifte noen familie da dette ikke er økonomisk mulig, forteller Ekman.

Kvinnene forhindrer total kollaps
De to forfatterne er skjønt enige om at en stor grunn til at samfunnene i Sør-Europa ikke har kollapset enda mer er kvinnene og den innsats og gratisarbeid de gjennomfører i hverdagen.

— Årsaken til at flere land i regionen ikke har kollapset totalt er det ulønnede arbeidet kvinnene gjør for å holde familien sammen og hjulene i gang, understreker Ekman.

I dagens Italia viser statistikk at rundt 50 prosent av landets kvinner ikke er i arbeid, men hjemmeværende og er limet som holder familien sammen.

— Mye av årsaken til den store arbeidsløsheten blant italienske kvinner kan forklares med at kvinnene etter å ha tatt fødselspermisjon ikke har hatt mulighet til å komme tilbake i arbeid på grunn av finanskrisa, forklarer Avallone.

Kapitalismens fallitt
Forfatterne er også samstemte når de skal forklare hva de mener er årsaken til krisen som har oppstått i Sør-Europa under og etter finanskrisa. De er ikke i tvil om her er det kapitalismen som virkelig har spilt fallitt.

— Det er ingen tvil om at denne krisen skyldes at det kapitalistiske systemet har spilt fallitt. I tillegg er det heller ingen tvil om at innførselen av Euroen som felles valuta for EU-området ikke var noe ønskescenario for landene i sør, framhever Ekman.

Hun mener innføringen av euroen førte til at alt ble dyrere i sør, mens landene i lenger nord i Europa bare tjente på overgangen til en felles valuta.

— Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at denne krisen har vist at euroen må fjernes som en felles valuta. Det er ingen mening i å ha en valuta og en dermed en økonomi man ikke har en egen innflytelse over og dermed heller ikke kan gjøre tilpasninger til, sier hun.

Euroen et stort mistak
Avallone og Ekman er heller ikke alene i sin kritikk av euroen. Den nederlandske forfatter og tv-serieskaper Gert Maak er EU-tilhenger på sin hals, men mener innføringen av euroen var et feilgrep som har gjort virkningene av finanskrisa større enn hva man kunne ha opplevd om man fortsatt hadde operert med nasjonale valutaer.

— Ved innføringen av euroen undervurderte man veldig forskjellen mellom mord og sør. Dette gjorde at man ikke så hvor skadelidende landene i sør ville bli ved innføringen av en felles valuta, forklarer han.

Han er også særs skeptisk til EUs håndtering av krisen og viser til at man hadde mye materiale som tilsa hva situasjonen i Hellas fort kunne bli om ikke EU endret kurs i krisehåndteringen av den grunn.

— Ser man på dette nå i ettertid er det tydlig at man i Brussel etterhvert har fått et stort problem med at man ser bort fra virkeligheten for å få den til å sammenfalle med sin politiske agenda.

Maak frykter også at EUs håndtering av situasjonen i blant annet Hellas kan være med på å forsterke stereotypene som allerede finnes mellom landene i sør og nord og dermed også på ny gi grobunn for en sterkere europeisk rasisme.

Det finnes lysglimt
Til tross for høy arbeidsledighet og en hel generasjon på flukt fra sitt hjemland finnes det enkelte lyspunkt i landene som er hardest rammet. Silvia Avallone blir nesten sakral i stemmen når hun forteller om unge mennesker som blir igjen for å forsøke å bygge opp Italia på nytt.

— Det er ingenting som å se at det er unge mennesker som faktisk velger å returnere til ‘ruinene’ av deres Italia og gjør det de kan for å skape seg en framtid her hjemme likevel.

Hun presiserer at det finnes håp for en framtid for alle i Italia men dette krever  at man må finne nye veier for å komme ut av dagens krise.

— Dagens unge må nå gjøre et opprør gjorde ved å gjenoppbygge landet slik det ble gjort etter fascismens herjinger. Vi trenger således å skape et nytt Italia og et nytt samhold blant befolkningen for å få landet på rett kjøl igjen, avslutter hun.

Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på rp@marx,su.

2 svar på “Europa i krise: Store deler av Sør-Europa må bygges opp fra bunnen igjen”

    1. Hvordan skal dette tiltak egentlig oppfattes?
      Er det riktig å si at parallell valuta vil fungere som å være en form for (moderat) tollmurer?

Kommentarer er stengt.