Tusener av tyskere har deltatt i rasistiske demonstrasjoner i Dresden. Men mange flere deltar i mobiliseringer mot rasisme.
Den tyske organisasjonen Pegida (Patriotiske Europeere mot Islamiseringen av Vesten) har de siste månedene organisert demonstrasjoner i flere av Tysklands største byer, som til gjengjeld har skapt en enorm motmobilisering blant det tyske folket.
Pegida bygger på misnøye med europeisk immigrasjonspolitikk og mener at innvandring truer tyske kjerneverdier ved å bringe flere muslimer til landet. Det faktum at en slik organisasjon får fotfeste i dagens Tyskland, er skremmende. Både avisen Der Spiegel og Stern har hatt meningsmålinger som viser at opp til 30 prosent av tyskere mener at Pegida gjør rett i å marsjere, fordi islam allerede har såpass stor negativ innflytelse på det tyske dagliglivet. Og det er ikke bare i Tyskland fenomenet slår an: i kjølvannet av Norges høyrebølge kommer Pegida nå til Norge, med en planlagt demonstrasjon i Oslo i dag.
Jeg er ikke rasist, men…
Som The Guardian observerer er Pegida-supporterne den typen folk som starter setningene sine med «jeg er ikke rasist, men..».Gruppen utgjøres av en blanding av folk fra middelklassen og nynazistiske «hooligans», som gruppens småkriminelle leder og grunnlegger Lutz Bachmann. Manifestet deres poengterer et ønske om strammere innvandringskontroll og at krigsflyktninger holdes i hjemlandene sine. I likhet med Nazipartiet i 1930-årene snakker Pegida-ledelsen sjelden med «die Lügenpresse», løgnpressen som de mener er korrupt og kommer til å feilrepresentere dem.
LES OGSÅ: Rasisme og anti-rasisme i vår tid
Mektig mobilisering mot rasisme
Nå spres fenomenet via sosiale media og anti-innvandringsgrupper. I Dresden har opptil 18 000 mennesker møtt opp til Pegida-demonstrasjoner, i motsetning til noen få hundre i andre store byer, hvor motdemonstrasjonene og anti-Pegida-støtten lett har utkonkurrert støtten. I respons til Pegida-demonstrasjonene i Dresden, Köln, Münster og Berlin, ble lysene i byenes største landemerker slått av for å støtte motdemonstrasjonene, og tusentalls innbyggere stilte opp for å blokkere marsjene og vise sin avsky for Pegidas fremmedfrykt og anti-innvandringspolitikken. I Dresden fylte 35.000 mennesker byens gater til en mektig protest mot rasisme og for toleranse: «Vi står her sammen for mennesker, enten de er født i Tyskland, Europa, Afrika eller Asia, og enten de er kristne, jøder, hinduer eller muslimer», erklærte Dresdens ordfører, Helma Orosz i demonstrasjonen. Et initiativ for å samle inn en million underskrifter mot Pegida har slått an, og drøyt 400.000 mennesker har så langt sluttet seg til dette.
LES OGSÅ: Gjenkjenning av rasisme i antisemittisme og islamofobi
Folket husker nazismen
Pegidas popularitet føyer seg til den europeiske og skandinaviske høyrebølgen de siste årene. Som berlinbeboer har jeg lagt merke til en trend som jeg vil kalle «avslappet rasisme»: folk kommer med generelle utsagn om folkegrupper, som folk ikke egentlig står for når man konfronterer dem med synspunktene deres. Det beste eksempelet på dette er det negative synet på tyrkiske immigranter, den største minoritetsgruppen i Berlin. Tyrkere generaliseres stadig som kriminelle eklinger som kommer og stjeler kvinnfolka og jobbene i Tyskland. Men denne karikaturaktige beskrivelsen faller fra hverandre når men ber folk om konkrete eksempler, og de snakker mye styggere om nynazister enn om tyrkere når man sporer dem inn på temaet. Da Pegida kom til byen viste alle berlinbeboerne jeg har snakket med avsky for anti-innvandringsfenomenet: det de fleste sier er: «vi husker», og det er derfor anti-Pegida-oppslutningen er så stor. Dette har tyskerne sett før. Morgenbladets Sten Inge Jørgensen sier at tyskerne så mange år etter andre verdenskrig nå føler de kan uttrykke fremmedfiendtlige holdninger offentlig, og at skyldfølelsen som har hengt igjen siden Holocaust er det som har holdt lokket på dem til nå. Men hittil har kjernen i Pegida vært en liten gruppe aggressive nynazister som provoserer gigantiske motdemonstrasjoner, fordi folket reflekterer godt og ser hvor skadelig gruppens ideologi er for landet sitt. Likevel betyr ikke det nødvendigvis at Pegida blir mindre.
Merkel oppfordrer til å snu ryggen
I Kansler Angela Merkels nyttårstale får Pegida-oppslutningen i Tyskland nesten like stort fokus som Putins inngrep i Ukraina. Merkel har fått kritikk for ikke å ha tatt fenomenet mer alvorlig i månedene før talen, men jeg mener det sier mye at hun ikke har tatt tak i saken før nå: i Tyskland ble Pegida ansett av politikere som en mindre nynazistisk oppblomstring som snart ville visne. Men nå som den spres, oppfordrer Merkel i nyttårstalen sin det tyske folket til å snu ryggen mot «rasister fulle av hat», og å motta flyktninger som rømmer fra krig og elendighet med åpne armer. Hittil ser det ut til at storparten av folket har hørt etter. Det er bare i Dresden at Pegida-demonstrasjonene er større enn motdemonstrasjonene, og anti-Pegida-støtten og bevisstheten øker dag for dag. Blant andre stiller tidligere Kansler Helmut Schmidt og fotballspiller Oliver Bierhoff opp og promoterer underskriftskampanjen «Nein zu Pegida» i avisen Bild. Hashtaggen #Nopegida sprer seg også som ild i tørt gress på sosiale media.
LES OGSÅ: Ingen offentlig rom til rasisme
Vi er for toleranse
Kollegaen min Stephanie Hintsche, fra Østerrike, ble invitert med på anti-Pegida-demonstrasjonen her i Berlin, Tysklands uten tvil mest multikulturelle by. En venn av henne som er født og oppvokst i byen sa at «vi berlinere tar til gatene fordi vi er FOR saker, ikke i mot dem, og vi er FOR toleranse!». Hun rapporterer at motdemonstrasjonen var stille og meningsfylt: hun så flere tusen bestemte fjes, som med sitt oppmøte viste at de er mot fremmedfiendtlighet og anti-islamisme. «Det finnes fordommer mot det fremmede i alle vesteuropeiske land, men fordommer er ikke det samme som hat,» sier Stephanie. «Det som driver Berlin framover er mangfoldsspekteret byen har, og befolkningen her er klar over det. Derfor stiller vi opp til motdemonstrasjon!». Berlinversjonen «Bärgida» hadde et magert oppmøte på rundt 300 mennesker for sin demonstrasjon, med en motdemonstrasjon på over 5000.
Har knapt opplevd muslimer
«Berlin har alltid vært en kulturell smeltedigel med folk fra hele verden,» sier innfødte berliner og internasjonalt kjente skateboarder Mack McKelton når jeg spør hva han mener om Pegidas popularitetssjanse i Berlin. «For en uke siden la jeg merke til en stor «Gegenbewegung» mot Pegida her i byen, med en demonstrasjon for et multikulturelt og tolerant Tyskland. Jeg kan ikke se at Pegida vil få noe særlig fotfeste i Berlin: høyreekstremisme slår for det meste rot hvor befolkningen ikke har tjent på internasjonal innflytelse, og her i Berlin elsker vi internasjonalt cuisine, turisme og spennende nye kulturopplevelser. Det komiske er at denne bevegelsen kommer fra Dresden, hvor de knapt har opplevd immigrasjon eller muslimer, i hvert fall i forhold til mange andre deler av Tyskland.» Mack tror det er en mangel på forståelse i Pegida for hva medlemmene faktisk marsjerer mot. «Det er en forskjell på terrorisme og religion, og de to må ikke blandes! Det er ingen sjanse for at Tyskland blir en islamsk stat, og alt Pegida gjør er å peke fingre på andre og fordele skyld.»
LES OGSÅ: Avsporing å skylde på arbeidsinnvanndring
Demonstrer mot rasisme i Oslo
I den vestlige verden går dette dypere enn fremmedfrykt og redsel for å tape gamle verdier: det handler om politikk og økonomi. Pegida rir høyrebølgen i Europa, med et budskap det er lett å hoppe på for nervøse vesteuropeere som daglig ser islamske ekstremister i nyhetene. I dag når de Norges hovedstad, og jeg håper det norske folk har selvinnsikt og integritet nok til å stille opp, som så mange i Tyskland har gjort, til motdemonstrasjon. Dette er ikke et fenomen som dabber av, det er et som vokser, og som må bekjempes fra alle samfunnsnivå. Verdiene denne organisasjonen forsøker å spre til det stadig mer høyrepolitiske Skandinavia er vi for gode for: fremmedfrykt skaper polarisering, og hindrer oss fra å forstå hvor like vi egentlig er alle sammen. Vi har allerede en norsk regjering som sender asylbarn «hjem» til land de ikke husker fordi de er oppvokst, og jeg ser mørkere tider i horisonten hvis vi bygger opp fordommene våre ved å la isolerte terroristhandlinger representere hvordan vi ser på en hel religion. Vi trenger verdier basert på inkludering og gjensidig kommunikasjon, slik som Tysklands enorme Pegida-motdemonstrasjoner har vært eksempel på. Vi i den vestlige verden har virkelig nok til å dele med dem som trenger det.
«og jeg ser mørkere tider i horisonten hvis vi bygger opp fordommene våre ved å la isolerte terroristhandlinger representere hvordan vi ser på en hel religion.»
Hvorfor kommer Breivik fra en flokk, men ikke de «isolerte terroristhandlingene fra islamister»? Kan du forklare meg det? Bare i Frankrike har det vært en rekke terrorhandlinger de siste månedene fra islamister. Jøder blir angrepet og folk blir nedkjørt med biler. I Tyskland har det vært rene gatekamper mellom kurdere og IS-tilhengere. Her hjemme støtter shariatilhengere dødsstraff for blasfemi og utroskap og homofili. Hvorfor er folk fra arbeiderklassen og middelklassen rasister hvis de bekymrer seg for dette?
Det ville være mye mer produktivt å snakke med folk og høre på hva de sier framfor å løpe med rasistkortet til enhver tid.
Det er ikke nødvendigvis rasistisk å være imot overdreven innvandring. Du nevner at pegida er imot innvandrere fra krigsområder, men jeg har lest at de er for fortsatt innvandring fra slike områder. Åpen innvandring uten hensyn til hvordan man skal ta imot og integrere innvandrere er helt idiotisk, det vil ikke hjelpe noen andre enn de rikeste.
Vet ikke om det har endra seg nå, men for et par år siden, kunne ikke somaliere og etiopere sendes tilbake til landene sine om de ikke fikk opphold. Uten opphold kunne de heller ikke få skattekort eller søke jobb. Dette igjen gav dem kun mulighet til å tjene til livets opphold ved å begå kriminalitet eller ved å ha gode, rike venner. Den rødgrønne regjeringa nevnte ikke dette problemet, heller ikke det blåblåe regjeringa.
Utdanninga og kunnskapen innvandrere har blir ofte ikke godtatt i Norge, som fører til at bedriftsledere, ingeniører, sykepleiere, og andre utdanna innvandrere ender opp med å kjøre buss eller vaske gulv. Hvorfor ikke lage program som gjør det mulig å overføre den ekspertisa de har til norge?
Det jeg hater med innvandringsdebatten er hvor lite nyansert den er, på den ene side er det en del rasister, men de fleste imot overdreven innvandring er ikke rasister. På den andre side er det folk som nekter å se problemene innvandring kan føre med seg. Gjerne folk på venstresida med såpass høy utdanning eller kontaktnettverk at de aldri vil møte konkurranse fra innvandrerne, siden Norge ikke bryr seg om hva innvandrere egentlig kan. Folk liker å se innvandrere kebabsjapper, i en buss, eller bak en kost, og venstresida gjør ekstremt lite for å endre dette. Andregenerasjonsinnvandrere har en sjanse, men måten førstegenerasjonsinnvandrere behandles på er helt forkastelig. Og ja, både høyre- og venstresida er med på det.
Det må også være lov å demonstrere mot islam, akkurat som det må være lov å demonstrere mot den katolske kirka, eller kristendom, uten å bli stempla som rasist. En religion velges, rase velges ikke. En religion er en trosretning med moralske retningslinjer og verdier som påvirker hvordan et menneske behandler de rundt seg. En rase er fortsatt bare en rase, og har minimalt å si for hvordan mennesker er.
De fleste muslimer er ålreite folk, men det er ekstremt viktig å kjempe imot de homofobe, de som behandler kvinnene som dritt, de som støtter terrorisme, de som bedriver kriminalitet mot «ikkemuslimer» fordi de ikke ser på dem som folk. For de finnes de også. Det finnes mange kvinner i Norge som har ekte problemer på grunn av radikal islam, kvinner som lever i fangenskap. Likevel er det enklere for feministene å skrike ut når radioresepsjonen sier «knulledukke». Det er rett og slett kvalmt.