Nyttårsbrev til regjeringen

Jeg ønsker dere et godt nyttår med et intenst håp om at dere tar til vett. For det er ikke sånn at de rike yter mer når de tjener mer og de fattige yter mer når de tjener mindre. Det er en myte.

Dere har med rette fått mye tyn for budsjettforslaget dere kom med i høst. Det var et budsjett ingen regjering bør være stolt av og hvis dere mener at opposisjonen hentet frem bøtta med svartmaling er vel det i overkant barnslig. Det forteller i alle fall meg at dere ikke klarer å ta i mot kritikk.

For budsjettforslaget var meget kritikkverdig og slett ikke som stasministeren stadig vekk hevder at det var det folk stemte for, de aller fleste av velgerne som stemte på dere og som ønsket forandring fikk nok hakeslepp da det gikk opp for dem hva de hadde stelt i stand av elende ved å stemme på dere.

LES OGSÅ: Dette er mine tanker, og de står jeg for

Fra fattig til rik
Men selvfølgelig, et sted må dere jo ta penga fra når dere gir de rikeste i landet skattelette og andre letter, å ta fra de fattige er et velkjent fenomen og når fattigfolk blir sultne og forbanna nok viser historien at de går til revolusjon. Det er kanskje derfor EUs militære trener til krig mot de fattige for å beskytte de rike mot spenninger og problemer.

De rike blir rikere, de fattige blir fattigere. At så mange mennesker lever i brutal fattigdom, nød og elendighet er ikke bare urimelig og urettferdighet, det er også helt unødvendig. Fattigdom kan defineres som mangelen av muligheter til å leve et liv som tilsvarer bestemte minimumskrav. Disse kravene kan være svært forskjellige avhengig av tid og sted.

Folk lever i relativ fattigdom hvis deres inntekt og ressurser er så mangelfull at det forhindrer dem fra å ha en levestandard som anses som akseptabelt i det samfunnet de lever i. På grunn av sin fattigdom opplever de flere ulemper gjennom arbeidsledighet, dårlige boforhold, et utilstrekkelig helsevesen, lav inntekt og barrierer for livslang læring, kultur, sport og rekreasjon. De er ofte ekskludert og marginalisert fra å delta i aktiviteter (økonomiske, sosiale og kulturelle) som er normen for andre mennesker, og deres tilgang til grunnleggende rettigheter begrenses.

LES OGSÅ: Hva med oss uføre som står opp om morgenen, Robert Eriksson?

Hilsen fra alenemødre
Skal forresten hilse fra noen alenemødre som sier det slik: «Jeg har bare råd til billig mat, frukt og grønnsaker til meg og mine barn er for dyrt, fisk er også for dyrt, sunn mat er for dyrt for oss som lever under fattigdomsgrensen.» «Mine barn kan se at de ikke har det andre barn har.» «Jeg kan nekte meg selv mye, men mine barn har rett til et verdig liv»

Ethvert fattig menneske i Norge er et fattig menneske for mye, en voksende fattigdom og store grupper som lever uten velferd og utenfor felleskapet er et problem og en trussel ikke bare for den det gjelder men for hele samfunnet, å være fattig handler ikke bare om lav inntekt, det handler også om en livssituasjon der man er utenfor både sosialt, psykisk, fysisk, kulturelt og politisk.

Fattigdom er et stort hinder for deltakelse i samfunnet og fattigdom er ekskluderende av natur. Fattigfolks hverdag er preget av utrygghet, ufrihet, sosial devaluering og dårlig selvbilde. Fattigdom er sykdomsfremkallende, øker dødeligheten, frarøver barndom, virker isolerende, er passiviserende og fastholder fattigdommen.

LES OGSÅ: Den udemokratiske ulikheten

Frarøvelse av rettigheter – og verdighet
Uansett hvor fattig man er, uansett hvor vanskelig man har det så er det å bli fratatt sin verdighet det aller verste. Det er få mennesker igjen som fritt kan diskrimineres uten at det skaper reaksjoner, den største og mest foraktede gruppen er vi uføre, vi er som gruppe suspekte latsabber og snyltere, gidder ikke å stå opp om morran, kan jobbe hvis vi vil.

Budsjettforslaget dere slo i bordet med viser med all tydelighet at det er dette dere mener og dere underbygger alle myter om hvem de fattige er.
Til det er å si; fattigfolk er stort sett skikkelige folk som av ulike grunner har falt utenfor og som ønsker å klare oss selv, som ønsker å gjøre det beste for våre barn og våre barns fremtid.

Vi gruer oss til 2015, vi ligger søvnløse, vi har vondt i magen og vi ser svart på fremtiden.

Et nyttårsbrev skal alltid inneholde ønsker om et godt nyttår. Det ønsker jeg dere selvfølgelig med et intenst håp om at dere tar til vett, for det er ikke sånn at de rike yter mer når de tjener mer og de fattige yter mer når de tjener mindre.

Det er en myte.
Godt nyttår